Nr fx-9860G SD fx-9860G Brukerhåndbok http://world.casio.
CASIO Europe GmbH Bornbarch 10, 22848 Norderstedt, Tyskland Viktig! Ha denne håndboken og all informasjon tilgjengelig for fremtidig bruk.
FØR DU BRUKER KALKULATOREN FOR FØRSTE GANG... Det er ikke satt inn noen hovedbatterier i denne kalkulatoren når du kjøper den. Gjør som vist nedenfor for å sette inn batterier, tilbakestille kalkulatoren og justere kontrasten før du prøver å bruke kalkulatoren for første gang. 1. Skyv dekselet på kalkulatoren og snu den. Pass på at du ikke trykker på tasten o. Fjern bakdekselet fra kalkulatoren ved å dra med fingeren ved punktet merket 1. 1 2. Sett inn de fire batteriene som fulgte med kalkulatoren.
5. Trykk m. • Hvis hovedmenyen vist til høyre ikke vises i displayet, åpner du bakdekselet og trykker P-knappen inne i batterikammeret. P, knapp 6. Bruk retningstastene (f, c, d, e) til å velge ikonet SYSTEM, trykk w, og trykk deretter 1( ) for å vise skjermbildet for å justere kontrasten. 7. Juster kontrasten. • Retningstasten e gjør displaykontrasten mørkere. • Retningstasten d gjør displaykontrasten lysere. • 1(INIT) tilbakestiller displaykontrasten til standardnivået. 8.
Hurtigstart SLÅ STRØMMEN PÅ OG AV BRUKE MODI GRUNNLEGGENDE BEREGNINGER REPETISJONSFUNKSJON BRØKBEREGNINGER EKSPONENTER GRAFFUNKSJONER DOBBEL GRAF DYNAMISK GRAF TABELLFUNKSJON 20050301
1 Hurtigstart Hurtigstart Velkommen til den grafiske kalkulatorverdenen. Hurtigstart er ikke en fullstendig opplæring, men den leder deg gjennom mange av de vanligste funksjonene, fra å slå på strømmen til å tegne grafer av kompliserte likninger. Når du er ferdig, skal du beherske den grunnleggende bruken av denne kalkulatoren, og du vil være klar til å fortsette med resten av denne brukerhåndboken for å lære hele spekteret av funksjoner.
2 Hurtigstart defc til å utheve RUN og trykk deretter w. 2. Bruk • MAT Dette er åpningsskjermen i modusen RUN • MAT, der du kan utføre manuelle beregninger, matriseberegninger og kjøre programmer. GRUNNLEGGENDE BEREGNINGER Med manuelle beregninger taster du inn formler fra venstre mot høyre, akkurat som de er skrevet på papir. Med formler som har blandede aritmetiske operatorer og parenteser, bruker kalkulatoren automatisk ekte algebralogikk for å beregne resultatet. Eksempel: 15 × 3 + 61 1.
3 Hurtigstart SET UP 1. Trykk !m for å vise Setup-skjermbildet. 2. Trykk cccccc1(Deg) for å angi grader som vinkelenhet. 3. Trykk J for å tømme menyen. 4. Trykk o for å nullstille enheten. 5. Trykk cf* sef w. REPETISJONSFUNKSJON d e Med repetisjonsfunksjonen trykker du ganske enkelt eller for å hente den siste beregningen som ble utført, slik at du kan endre den eller utføre den på nytt som den er.
4 Hurtigstart BRØKBEREGNINGER $ til å taste inn brøker i beregninger. Symbolet « { » brukes til Du kan bruke tasten å skille delene i en brøk. Eksempel: 1. Trykk 2. Trykk 31/ 16 + 37/9 o. db$bg+ dh$jw. Indikerer 871/144 Gjøre om en uekte brøk til en blandet brøk < !M mens en uekte brøk vises på skjermen, for å gjøre den om til en Trykk blandet brøk. < Trykk !M på nytt for å gjøre om til en uekte brøk igjen.
5 Hurtigstart EKSPONENTER Eksempel: 1250 × 2,065 1. Trykk o. 2. Trykk bcfa*c.ag 3. Trykk M. Indikatoren ^ vises på skjermen. 4. Trykk f. ^5 vises på skjermen, som indikerer at 5 er en eksponent. 5. Trykk w. 20050301 .
6 Hurtigstart GRAFFUNKSJONER Graffunksjonene på denne kalkulatoren gjør det mulig å tegne kompliserte grafer ved hjelp av rektangulære koordinater (vannrett akse: x , loddrett akse: y) eller polare koordinater (vinkel: θ , avstand fra origo: r). Alle grafeksemplene nedenfor utføres med start fra kalkulatoroppsettet som gjelder umiddelbart etter en tilbakestillingsoperasjon. Eksempel 1: Slik tegner du grafen for Y = X(X + 1)(X – 2) 1. Trykk m. defc til å utheve GRAPH, og trykk deretter w. 2. Bruk 3.
7 Hurtigstart 1(ROOT). Trykk e for andre røtter. 2. Trykk Eksempel 3: Slik finner du området omgitt av origo og roten X = –1 for Y = X(X + 1)(X – 2) 1. Trykk !5(G-SLV)6(g). 2. Trykk 3(∫dx). d til å flytte pekeren til plasseringen der X = –1, og trykk deretter w. Bruk deretter e til å flytte pekeren til plasseringen der X = 0, og trykk w for å taste inn 3. Bruk integrasjonsområdet, som blir skyggelagt på skjermen.
8 Hurtigstart DOBBEL GRAF Med denne funksjonen kan du dele skjermen i to områder og vise to grafvinduer. Eksempel: Slik tegner du følgende to grafer og finner skjæringspunktene Y1 = X(X + 1)(X – 2) Y2 = X + 1,2 SET UP 1. Trykk !mcc1(G+G) for å angi «G+G» som innstilling for Dual Screen. J, og skriv deretter inn de to funksjonene. v(v+b) (v-c)w v+b.cw 2. Trykk 3. Trykk 6(DRAW) eller w for å tegne grafene. Box Zoom Bruk funksjonen Box Zoom til å angi områder på en graf som skal forstørres. 1.
9 Hurtigstart defc 3. Bruk til å flytte pekeren på nytt. Mens du gjør dette, vises en boks på skjermen. Flytt pekeren slik at boksen omslutter området du vil forstørre. w 4. Trykk . Det forstørrede området vises i det inaktive skjermbildet (høyre side). DYNAMISK GRAF En dynamisk graf lar deg se hvordan formen til en graf påvirkes når verdien som er tilordnet en av koeffisientene for funksjonen, endres.
10 Hurtigstart 4 bw 4. Trykk (VAR) for å tilordne en startverdi på 1 for koeffisient A. 5. Trykk 2(SET) bwdwb w for å angi området og endringsintervallet i koeffisient A. 6. Trykk J. 6 (DYNA) for å starte dynamisk graftegning. 7. Trykk Grafene tegnes ti ganger. • Hvis du vil avbryte en dynamisk graftegning, trykker du o.
11 Hurtigstart TABELLFUNKSJON Tabellfunksjonen gjør det mulig å generere en tabell over løsninger når ulike verdier tilordnes variablene i en funksjon. Eksempel: Slik oppretter du en talltabell for følgende funksjon Y = X (X+1) (X–2) 1. Trykk m. defc til å utheve TABLE, og trykk deretter w. 2. Bruk 3. Skriv inn formelen. v(v+b) (v-c)w 6 4. Trykk (TABL) for å generere talltabellen.
Forholdsregler ved bruk av dette produktet En fremdriftslinje eller opptattindikator vises på skjermen når kalkulatoren utfører en beregning, skriver til minnet (også flash-minnet) eller leser fra minnet (også flash-minnet). Opptattindikator Fremdriftslinje Trykk aldri på P-knappen eller ta batteriene ut av kalkulatoren når fremdriftslinjen eller opptattindikatoren vises på skjermen. Det kan føre til at innholdet i minnet går tapt og kan forårsake feilfunksjonering på kalkulatoren.
Forholdsregler for håndtering • Kalkulatoren består av presisjonskomponenter. Du må aldri forsøke å demontere den. • Unngå å slippe kalkulatoren og utsette den for sterke slag eller støt. • Du må ikke oppbevare kalkulatoren eller la den ligge i områder som er utsatt for høy temperatur eller fuktighet, eller store mengder støv. Når kalkulatoren utsettes for lav temperatur, kan det gå lengre tid å vise resultater, og den kan til og med slutte å virke.
Pass på at du beholder fysiske opptegnelser av alle viktige data! Hvis det er lite batteristrøm, eller hvis batteriene som gir strøm til enheten, settes inn på feil måte, kan dataene i minnet bli skadet eller fullstendig tapt. Lagrede data kan også påvirkes av sterke elektrostatiske ladninger eller sterke slag eller støt. Det er ditt ansvar å beholde sikkerhetskopier av data for å unngå at de går tapt. CASIO Computer Co., Ltd.
1 Innhold Innhold Om denne brukerhåndboken Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel 1 Grunnleggende bruk 1-1 1-2 1-3 1-4 1-5 1-6 1-7 1-8 1-9 Taster ............................................................................................. 1-1-1 Visning ........................................................................................... 1-2-1 Skrive inn og redigere beregninger ................................................ 1-3-1 Alternativmenyen (OPTN) ..........................................
2 Innhold Kapittel 5 Grafer 5-1 5-2 5-3 5-4 5-5 5-6 5-7 5-8 5-9 5-10 5-11 Kapittel Eksempelgrafer .............................................................................. 5-1-1 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde .................... 5-2-1 Tegne en graf ................................................................................. 5-3-1 Lagre en graf i bildeminnet ............................................................. 5-4-1 Tegne to grafer i samme skjermbilde .............
3 Innhold Kapittel Kapittel 8 Programmering 8-1 8-2 8-3 8-4 8-5 8-6 8-7 8-8 Grunnleggende programmeringstrinn ............................................ 8-1-1 Funksjonstaster for PRGM-modus ................................................. 8-2-1 Redigere innhold i programmet ...................................................... 8-3-1 Filbehandling .................................................................................. 8-4-1 Kommandooversikt ................................................
4 Innhold Kapittel 13 Bruke SD-kort (kun fx-9860G SD) 13-1 Bruke SD-kort ............................................................................... 13-1-1 13-2 Formatere SD-kort ....................................................................... 13-2-1 13-3 Hensyn å ta ved bruk av SD-kort ................................................. 13-3-1 Appendiks 1 2 3 4 5 6 Tabell over feilmeldinger ............................................................... α-1-1 Inndataområder ....................
0 Bli kjent – Les dette først! Om denne brukerhåndboken u! x( ) Det som er vist ovenfor, indikerer at du må trykke ! og deretter x, som gjør at symbolet tastes inn. Alle inntastinger som involverer flere taster, vises på denne måten. Selve merket på tasten vises, fulgt av tegnet eller kommandoen som skal tastes inn, i parentes. u m EQUA Dette indikerer at du først må trykke m, bruke retningstastene (f, c, d, e) til å velge EQUA-modus, og deretter trykke w.
0-1-1 Bli kjent uGrafer Som en generell regel vises grafoperasjoner på motstående sider, med aktuelle grafeksempler på siden til høyre. Du kan frembringe den samme grafen på kalkulatoren ved å utføre trinnene under fremgangsmåten over grafen. Se etter graftypen du vil bruke, på siden til høyre, og gå deretter til siden for denne grafen. Trinnene under «Fremgangsmåte» bruker alltid opprinnelige RESET-innstillinger.
Kapittel Grunnleggende bruk 1-1 1-2 1-3 1-4 1-5 1-6 1-7 1-8 1-9 Taster Visning Skrive inn og redigere beregninger Alternativmenyen (OPTN) Variabeldatamenyen (VARS) Programmenyen (PRGM) Bruke Setup-skjermbildet Bruke skjermbilde Når du stadig har problemer… 20050301 1
1-1-1 Taster 1-1 Taster 20050301
1-1-2 Taster k Tastetabell Side Side Side Side Side Side 5-11-1 5-2-7 5-2-1 5-10-1 5-11-9 1-2-3 1-1-3 1-4-1 1-6-1 1-5-1 1-7-1 1-2-1 2-4-7 2-4-5 2-4-7 2-4-5 2-4-5 2-4-5 2-4-4 2-4-4 2-4-4 2-4-5 2-4-5 2-4-4 2-4-4 2-4-4 2-4-10 2-4-12 2-4-7 2-4-7 10-3-13 10-3-12 2-4-10 2-4-11 2-1-1 2-1-1 1-1-3 Side 1-8-1 Side 1-3-5 Side 1-3-7 2-2-1 Side Side 1-3-2 1-3-1 1-3-7 3-1-2 2-6-2 2-1-1 2-1-1 2-1-1 2-1-1 2-8-11 2-4-4 2-1-1 20050301 2-2-5 2-1-1
1-1-3 Taster k Tastemerker Mange av tastene på kalkulatoren brukes til å utføre flere funksjoner. Funksjonene som er merket på tastaturet, er fargekodet for å hjelpe deg med å finne funksjonen du trenger, raskt og enkelt. Funksjon 1 log 2 10 x 3 B Tasteoperasjon l !l al Nedenfor beskrives fargekodingen som brukes for tastemerker. # Farge Tasteoperasjon Oransje Trykk ! og deretter tasten for å utføre den merkede funksjonen. Rød Trykk a og deretter tasten for å utføre den merkede funksjonen.
1-2-1 Visning 1-2 Visning k Velge ikoner Denne delen beskriver hvordan du velger et ikon på hovedmenyen for å gå til modusen du vil bruke. u Slik velger du et ikon 1. Trykk m for å vise hovedmenyen. 2. Bruk retningstastene (d, e, f, c) til å flytte uthevingen til ikonet du vil bruke. Valgt ikon 3. Trykk w for å vise åpningsskjermen i modusen som svarer til ikonet du har valgt. Her går vi til STAT-modus.
1-2-2 Visning Ikon Modusnavn Beskrivelse S • SHT (Regneark) Bruk denne modusen til å utføre regnearkberegninger. Hver fil inneholder et regneark på 26 kolonner × 999 linjer. I tillegg til kalkulatorens innebygde kommandoer og kommandoer i S • SHT-modus regnearkmodus kan du også utføre statistiske beregninger og tegne grafer over statistikkdata ved hjelp av de samme fremgangsmåtene du bruker i STAT-modus. GRAPH Bruk denne modusen til å lagre graffunksjoner og tegne grafer. bruke funksjonene.
1-2-3 Visning k Om funksjonsmenyen Bruk funksjonstastene (1 til 6) til å få tilgang til menyene og kommandoene på menylinjen nederst på skjermen. Du kan se på utseendet om et menylinjeelement er en meny eller kommando. • Neste meny Eksempel: Ved å velge vises en meny med hyperbelfunksjoner. • Skrive inn kommandoer Eksempel: Ved å velge skrives sinh-kommandoen inn. • Direkteutførelse av kommandoer Eksempel: Ved å velge utføres DRAW-kommandoen.
1-2-4 Visning k Vanlig visning Kalkulatoren viser vanligvis verdier på opptil ti siffers lengde. Verdier over denne grensen blir automatisk regnet om til og vist i eksponentformat. u Slik regner du om eksponentformat 1.2E+12 indikerer at resultatet tilsvarer 1.2 × 1012. Dette betyr at du må flytte desimalpunktet i 1.2 tolv plasser til høyre, siden eksponenten er positiv. Dette resulterer i verdien 1 200 000 000 000. 1.2E–03 indikerer at resultatet tilsvarer 1.2 × 10–3.
1-2-5 Visning k Spesielle visningsformater Denne kalkulatoren bruker spesielle visningsformater for å vise brøker, heksadesimale verdier og verdier for grader/minutter/sekunder. u Brøker 12 ................. Indikerer: 456 –––– 23 u Heksadesimale verdier ................. Indikerer: 0ABCDEF1(16), som tilsvarer 180150001(10) u Grader/minutter/sekunder ................. Indikerer: 12° 34’ 56.
1-3-1 Skrive inn og redigere beregninger 1-3 Skrive inn og redigere beregninger Obs! • Hvis ingenting annet er angitt, blir alle operasjonene i denne delen forklart ved hjelp av den lineære innskrivingsmodusen. k Skrive inn beregninger Når du er klar til å skrive inn en beregning, trykker du først A for å tømme skjermen. Skriv deretter inn formlene nøyaktig som de er skrevet, fra venstre mot høyre, og trykk w for å hente resultatet.
1-3-2 Skrive inn og redigere beregninger Hvis du i lineær innskrivingsmodus trykker !D(INS), endres pekeren til « ». Den neste funksjonen eller verdien du skriver inn, overskrives ved plasseringen til « ». Acga ddd!D(INS) s Hvis du vil avbryte denne operasjonen, trykker du !D(INS) på nytt. Slik sletter du et trinn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik endrer du 369 × × 2 til 369 × 2 Adgj**c dD I innskrivingsmodus virker D-tasten som en tilbaketast.
1-3-3 Skrive inn og redigere beregninger u Slik setter du inn et trinn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik endrer du 2.362 til sin2.362 Ac.
1-3-4 Skrive inn og redigere beregninger k Bruke repetisjonsminnet Den siste utførte beregningen er alltid lagret i repetisjonsminnet. Du kan hente innholdet i repetisjonsminnet ved å trykke d eller e. Hvis du trykker e, vises beregningen med pekeren ved begynnelsen. Hvis du trykker d, vises beregningen med pekeren ved slutten. Du kan endre beregningen slik du ønsker, og deretter utføre den på nytt. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 1 Slik utfører du de to følgende beregningene 4.12 × 6.4 = 26.368 4.12 × 7.1 = 29.
1-3-5 Skrive inn og redigere beregninger k Gjøre rettelser i den opprinnelige beregningen ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 14 ÷ 0 × 2.3 skrevet inn i stedet for 14 ÷ 10 × 2.3 Abe/a*c.d w Trykk J. Ved feil plasseres pekeren automatisk på stedet som forårsaker feilen. Gjør nødvendige endringer. db Utfør på nytt. w k Bruke utklippstavlen til å kopiere og lime inn Du kan kopiere (eller klippe ut) en funksjon, kommando eller andre inndata til utklippstavlen og deretter lime inn innholdet på utklippstavlen et annet sted.
1-3-6 Skrive inn og redigere beregninger 3. Trykk 1(COPY) for å kopiere den uthevede teksten til utklippstavlen og avslutte modusen for å spesifisere kopieringsområdet. De merkede tegnene endres ikke når du kopierer dem. Hvis du vil avbryte tekstutheving uten å kopiere noe, trykker du J. Matematisk innskrivingsmodus 1. Bruk retningstastene til å flytte pekeren til linjen du vil kopiere. 2. Trykk !i(CLIP) . Pekeren endres til « ». 3.
1-3-7 Skrive inn og redigere beregninger u Lime inn tekst Flytt pekeren til stedet der du vil lime inn teksten, og trykk deretter ! j(PASTE). Innholdet på utklippstavlen limes inn ved pekerens posisjon. A !j(PASTE) k Katalogfunksjon Katalogen er en alfabetisk liste over alle kommandoene på denne kalkulatoren. Du kan skrive inn en kommando ved å hente frem katalogen og velge kommandoen du vil bruke. u Slik bruker du katalogen til å skrive inn en kommando 1.
1-3-8 Skrive inn og redigere beregninger k Innskrivingsoperasjoner i matematisk innskrivingsmodus Hvis du velger «Math» som innstilling for «Input Mode» på Setup-skjermbildet (side 1-7-1), aktiveres matematisk innskrivingsmodus, som støtter naturlig innskriving og visning av enkelte funksjoner, akkurat som de vises i læreboken. Obs! • Standardinnstillingen for «Input Mode» er «Linear» (lineær innskrivingsmodus).
1-3-9 Skrive inn og redigere beregninger u Funksjoner og symboler i matematisk innskrivingsmodus Funksjonene og symbolene som vises nedenfor, kan brukes til naturlig innskriving i matematisk innskrivingsmodus. I «Byte»-kolonnen vises antallet byte som brukes av en innskriving i matematisk innskrivingsmodus.
1-3-10 Skrive inn og redigere beregninger u Bruke MATH-menyen Hvis du er i RUN • MAT-modus og trykker 4(MATH), vises MATH-menyen. Du kan bruke denne menyen til å skrive inn matriser, differensialer, integraler osv. på naturlig måte. • {MAT} ... {Viser MAT-undermenyen, for innskriving av matriser på naturlig måte} • {2×2} ... {skriver inn en 2 × 2-matrise} • {3×3} ... {skriver inn en 3 × 3-matrise} • {m×n} ... {skriver inn en matrise med m linjer og n kolonner (opptil 6 × 6)} • {logab} ...
1-3-11 Skrive inn og redigere beregninger ○ ○ ○ ○ ○ 2 Eksempel 2 For å skrive inn 1+ 5 A(b+ ( ) 2 $ cc f e )x w J ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 3 For å skrive inn 1+ 1 0 x + 1dx Ab+4(MATH)6(g)1(∫dx) a+(X)+b ea fb e w J 20050301
1-3-12 Skrive inn og redigere beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 4 For å skrive inn 2 × 1 2 2 2 1 2 Ac*4(MATH)1(MAT)1(2×2) $bcc ee !x( )ce e!x( )cee$bcc w u Når beregningen ikke får plass i skjermbildet Piler vises til venstre, til høyre, øverst og nederst i displayet, slik at du vet når det finnes mer av beregningen utenfor skjermen i den tilsvarende retningen. Når en pil vises, kan du bruke retningstastene til å rulle skjerminnholdet og vise ønsket del.
1-3-13 Skrive inn og redigere beregninger u Sette inn en funksjon i et eksisterende uttrykk I matematisk innskrivingsmodus kan du sette inn en naturlig innskrivingsfunksjon i et eksisterende uttrykk. Dette fører til at verdien eller parentesuttrykket til høyre for pekeren blir argumentet i den innsatte funksjonen. Bruk !D(INS) til å sette inn en funksjon i et eksisterende uttrykk.
1-3-14 Skrive inn og redigere beregninger u Funksjoner som støtter innsetting Nedenfor vises funksjonene som kan settes inn ved hjelp av fremgangsmåten under «Slik setter du inn en funksjon i et gjeldende uttrykk» (side 1-3-13). Listen inneholder også informasjon om hvordan innsetting påvirker den eksisterende beregningen.
1-3-15 Skrive inn og redigere beregninger u Vise resultat av beregningen i matematisk innskrivingsmodus Brøker, matriser og lister som et resultat av beregninger i matematisk innskrivingsmodus vises i naturlig format, akkurat slik de vises i læreboken. Eksempler på resultater av beregninger u Innskrivingsbegrensninger i matematisk innskrivingsmodus Merk at følgende begrensninger gjelder under innskriving i matematisk innskrivingsmodus.
1-4-1 Alternativmenyen (OPTN) 1-4 Alternativmenyen (OPTN) Alternativmenyen gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er merket på tastaturet på kalkulatoren. Innholdet på alternativmenyen varierer etter hvilken modus du er i, når du trykker K-tasten. Se «8-7 Kommandolisten i PRGM-modus» for detaljer om alternativmenyen (OPTN). u Alternativmenyen i RUN • MAT- eller PRGM-modus • {LIST} ... {listefunksjonsmeny} • {MAT} ... {matriseoperasjonsmeny} • {CPLX} ...
1-4-2 Alternativmenyen (OPTN) u Alternativmenyen under innskriving av numeriske data i modiene STAT, TABLE, RECUR, EQUA og S • SHT • {LIST}/{CPLX}/{CALC}/{HYP}/{PROB}/{NUM}/{ANGL}/{ESYM}/{FMEM}/{LOGIC} u Alternativmenyen under formelinnskriving i modiene GRAPH, DYNA, TABLE, RECUR og EQUA • {List}/{CALC}/{HYP}/{PROB}/{NUM}/{FMEM}/{LOGIC} Nedenfor vises funksjonsmenyene som vises under andre forhold.
1-5-1 Variabeldatamenyen (VARS) 1-5 Variabeldatamenyen (VARS) Når du skal hente variabeldata, trykker du J for å vise variabeldatamenyen. {V-WIN}/{FACT}/{STAT}/{GRPH}/{DYNA}/ {TABL}/{RECR}/{EQUA*1}/{TVM*1} Se «8-7 Kommandolisten i PRGM-modus» for detaljer om variabeldatamenyen (VARS). u V-WIN – Hente V-Window-verdier • {X}/{Y}/{T,θ } ... {x-aksemeny}/{y-aksemeny}/{T, θ-meny} • {R-X}/{R-Y}/{R-T,θ } ...
1-5-2 Variabeldatamenyen (VARS) u STAT – Hente statistikkdata • {X} … {én variabel, x-data med parvise variabler} • {n}/{o }/{Σx}/{Σx2}/{xσn}/{xσn–1}/{minX}/{maxX} …{antall data}/{gjennomsnitt}/{sum}/{sum av kvadrater}/{standardavvik for populasjon}/{eksempel på standardavvik}/{minimumsverdi}/ {maksimumverdi} • {Y} ...
1-5-3 Variabeldatamenyen (VARS) u GRPH – Hente graffunksjoner • {Y}/{r} ... {rektangelkoordinater eller ulikhetsfunksjon}/{funksjon for polare koordinater} • {Xt}/{Yt} ... parametrisk graffunksjon {Xt}/{Yt} • {X} ... {X=konstant graffunksjon} (Trykk disse tastene før du skriver inn en verdi for å angi et lagringsminne.) u DYNA – Hente oppsettdata for dynamisk graf • {Strt}/{End}/{Pitch} ...
1-5-4 Variabeldatamenyen (VARS) u RECR –Hente rekursjonsformel*1, verdimengde for tabell og tabellinnholdsdata • {FORM} ... {meny for rekursjonsformeldata} • {an}/{an+1}/{an+2}/{bn}/{bn+1}/{bn+2}/{cn}/{cn+1}/{cn+2} ... {uttrykk av typen an}/{an+1}/{an+2}/{bn}/{bn+1}/{bn+2}/{cn}/{cn+1}/{cn+2} • {RANG} ... {meny for verdimengdedata for tabell} • {Strt}/{End} ... verdimengde for tabell {startverdi}/{sluttverdi} • {a0}/{a1}/{a2}/{b0}/{b1}/{b2}/{c0}/{c1}/{c2} ...
1-6-1 Programmenyen (PRGM) 1-6 Programmenyen (PRGM) Når du skal vise programmenyen (PRGM), går du først til RUN • MAT- eller PRGM-modus fra hovedmenyen og trykker deretter !J(PRGM). Følgende valg er tilgjengelige på programmenyen (PRGM). • {COM} ...... {meny for programmering av kommandoer} • {CTL} ....... {meny for programmering av kontrollkommandoer} • {JUMP} .... {meny for hoppekommandoen} • {?} ............ {innskrivingsledetekst} • {^} ........... {utdatakommando} • {CLR} .......
1-7-1 Bruke Setup-skjermbildet 1-7 Bruke Setup-skjermbildet Setup-skjermbildet i modusen viser gjeldende status for modusinnstillinger og lar deg utføre alle ønskede endringer. Følgende fremgangsmåte viser hvordan du endrer et oppsett. u Slik endrer du et modusoppsett 1. Velg ønsket ikon og trykk w for å gå til en modus og vise åpningsskjermen. Her skal vi gå til RUN • MAT-modus. • Dette Setup-skjermbildet er bare ett mulig eksempel.
1-7-2 Bruke Setup-skjermbildet u Modus (beregning/binær, oktal, desimal, heksadesimal modus) • {Comp} ... {aritmetisk beregningsmodus} • {Dec}/{Hex}/{Bin}/{Oct} ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} u Frac Result (visningsformat for brøkresultat) • {d/c}/{ab/c}... {uekte}/{blandet} brøk u Func Type (graffunksjonstype) Hvis du trykker en av følgende funksjonstaster, byttes også funksjonen for v-tasten. • {Y=}/{r=}/{Parm}/{X=c} ...
1-7-3 Bruke Setup-skjermbildet u Axes (visning av akser for graf) • {On}/{Off} ... {visning på}/{visning av} u Label (visning av navn på akser for graf) • {On}/{Off} ... {visning på}/{visning av} u Display (visningsformat) • {Fix}/{Sci}/{Norm}/{Eng} ... {spesifisering av fast antall desimalplasser}/{spesifisering av antall signifikante sifre}/{normal visningsinnstilling}/{teknisk modus} u Stat Wind (metode for å angi statistisk graf for V-Window) • {Auto}/{Man} ...
1-7-4 Bruke Setup-skjermbildet u Background (visning av bakgrunn for graf) • {None}/{PICT} ... {ingen bakgrunn}/{angi bilde for bakgrunn for graf} u Sketch Line (overlagt linjetype) •{ }/{ }{ }/{ } ... {vanlig}/{tykk}/{brutt}/{punkt} u Dynamic Type (dynamisk graftype) • {Cnt}/{Stop} ... {ingen stopp (kontinuerlig)}/{automatisk stopp etter 10 tegninger} u Locus (locus-modus for dynamisk graf) • {On}/{Off} ...
1-7-5 Bruke Setup-skjermbildet u Date Mode (innstilling for antall dager per år) • {365}/{360} ... renteberegninger med {365}*1/{360} dager per år u Auto Calc (automatisk beregning i regneark) • {On}/{Off} ... {utfør}/{ikke utfør} formlene automatisk u Show Cell (modus for visning av celler i regneark) • {Form}/{Val} ... {formel}*2/{verdi} u Move (retning for peker i regnearkcelle)*3 • {Low}/{Right} ... {flytt ned}/{flytt til høyre} *1 Året på 365 dager må brukes for datoberegninger i TVM — -modus.
1-8-1 Bruke skjermbilde 1-8 Bruke skjermbilde Du kan ta et bilde av det gjeldende skjermbildet og lagre det i bildeminnet når som helst når du bruker kalkulatoren. u Slik tar du et skjermbilde 1. Betjen kalkulatoren og vis skjermen du vil ta bilde av. 2. Trykk !h(CAPTURE). • En dialogboks for å velge minneområde vises. 3. Skriv inn en verdi fra 1 til 20, og trykk deretter w. • Dette gjør at det blir tatt et bilde av skjermen, og den lagres minneområdet kalt «Capt n» (n = verdien du skriver inn).
1-9-1 Når du stadig har problemer… 1-9 Når du stadig har problemer… Hvis du stadig har problemer når du prøver å utføre operasjoner, kan du prøve følgende løsninger før du antar at det er en feil på kalkulatoren. k Tilbakestille kalkulatoren til de opprinnelige modusinnstillingene 1. Gå inn i SYSTEM-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk 5(RSET). 3. Trykk 1(STUP), og trykk deretter 1(Ja). 4. Trykk Jm for å gå tilbake til hovedmenyen.
1-9-2 Når du stadig har problemer… k Melding om lite batteristrøm Hvis en av følgende meldinger vises på skjermen, slår du av kalkulatoren med en gang og skifter ut hovedbatteriene ved å følge instruksjonene. Hvis du fortsetter å bruke kalkulatoren uten å skifte ut hovedbatteriene, slås strømmen av automatisk for å beskyttet innholdet i minnet. Når dette skjer, kan du ikke slå på strømmen igjen, og det er en fare for at innholdet i minnet kan bli skadet eller gå fullstendig tapt.
Kapittel Manuelle beregninger 2-1 2-2 2-3 2-4 2-5 2-6 2-7 2-8 Grunnleggende beregninger Spesialfunksjoner Angi vinkelenhet og displayformat Funksjonsberegninger Numeriske beregninger Beregninger med komplekse tall Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger Matriseberegninger Lineær/matematisk inndatamodus (side 1-3-8) • Med mindre annet er oppgitt andre steder, forklares alle operasjonene i dette kapitlet ved hjelp av den lineære inndatametoden.
2-1-1 Grunnleggende beregninger 2-1 Grunnleggende beregninger k Aritmetiske beregninger • Angi aritmetiske beregninger slik de skrives inn, fra venstre mot høyre. • Bruk --tasten til å taste inn minustegnet foran en negativ verdi. • Beregninger utføres internt med en 15-sifret mantisse. Resultatet avrundes til en 10-sifret mantisse før det vises. • Ved blandede aritmetiske beregninger prioriteres multiplikasjon og divisjon over addisjon og subtraksjon. Eksempel Operasjon 23 + 4.5 – 53 = –25.5 23+4.
2-1-2 Grunnleggende beregninger k Antall desimalplasser, antall signifikante sifre, normalt visningsområde [SET UP]- [Display] -[Fix] / [Sci] / [Norm] • Selv etter at du har angitt antall desimalplasser eller antall signifikante sifre, utføres interne beregninger ved hjelp av en 15-sifret mantisse, og viste verdier lagres med en 10-sifret mantisse. Bruk Rnd på Numeric Calculation Menu (NUM) (side 2-4-1) til å runde av den viste verdien til innstillingen for antall desimaler og signifikant siffer.
2-1-3 Grunnleggende beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 200 ÷ 7 × 14 = 400 Vilkår 3 desimaler Operasjon Visning 200/7*14w 400 !m(SET UP) f (eller c 12 ganger) 1(Fix)dwJw 400.000 Beregning fortsetter ved hjelp av visningskapasitet på 10 sifre 200/7w * 14w 28.571 Ans × 400.000 • Hvis den samme beregningen utføres ved hjelp av det angitte antall sifre: 200/7w Verdien som lagres internt, rundes av til antall * desimaler som er angitt på Setup-skjermbildet. 28.
2-1-4 Grunnleggende beregninger 2 Type A-funksjoner Med disse funksjonene angis verdien, og deretter trykkes funksjonstasten. x2, x–1, x !, ° ’ ”, ENG-symboler, vinkelenhet o, r, g 3 Potens/kvadratrot ^(xy),x 4 Brøker a b/c 5 Forkortet multiplikasjonsformat foran π, minnenavn eller variabelnavn. 2π, 5A, Xmin, F Start osv. 6 Type B-funksjoner Med disse funksjonene trykkes funksjonstasten, og deretter angis verdien.
2-1-5 Grunnleggende beregninger k Multiplikasjonsoperasjoner uten multiplikasjonstegn Du kan utelate multiplikasjonstegnet (×) i alle følgende operasjoner. • Foran koordinattransformeringer og type B-funksjoner (1 på side 2-1-3 og 6 på side 2-1-4), med unntak av negative tegn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2sin30, 10log1.2, 2 , 2Pol(5, 12) osv. • Foran konstanter, variabelnavn, minnenavn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2π, 2AB, 3Ans, 3Y1 osv. • Foran åpne parenteser ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 3(5 + 6), (A + 1)(B – 1) osv.
2-1-6 Grunnleggende beregninger • Når du forsøker å utføre en beregning som fører til at minnekapasiteten overskrides (Memory ERROR). • Når du bruker en kommando som krever et argument, uten å angi et gyldig argument (Argument ERROR). • Når det gjøres et forsøk på å bruke en ulovlig dimensjon under matriseberegninger (Dimension ERROR). • Når du er i realmodus og det gjøres et forsøk på å utføre en beregning som resulterer i en løsning med sammensatt tall.
2-2-1 Spesialfunksjoner 2-2 Spesialfunksjoner k Beregninger ved hjelp av variabler Eksempel Operasjon Visning 193.2aav(A)w 193.2 193.2 ÷ 23 = 8.4 av(A)/23w 8.4 193.2 ÷ 28 = 6.9 av(A)/28w 6.9 k Minne u Variabler (Alpha-minne) Denne kalkulatoren leveres med 28 variabler som standard. Du kan bruke variabler til å lagre verdier du vil bruke i beregninger. Variabler identifiseres av enkeltbokstaver fra de 26 bokstavene i det engelske alfabetet, pluss r og θ.
2-2-2 Spesialfunksjoner u Slik viser du innholdet i en variabel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik viser du innholdet i variabel A Aav(A)w u Slik sletter du en variabel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik sletter du variabel A Aaaav(A)w u Slik tilordner du samme verdi til mer enn én variabel [verdi]a [navn på første variabel*1]a3(~) [navn på siste variabel*1]w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik tilordner du verdien 10 til variablene A til og med F Abaaav(A) a3(~)at(F)w u Funksjonsminne [OPTN]-[FMEM] Funksjonsminne (f1~f20) er prak
2-2-3 Spesialfunksjoner u Slik lagrer du en funksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik lagrer du funksjonen (A+B) (A–B) som funksjonsminnenummer 1 (av(A)+al(B)) (av(A)-al(B)) K6(g)6(g)3(FMEM) 1(STO)bw JJJ u Slik tilbakekaller du en funksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik tilbakekaller du innholdet i funksjonsminnenummer 1 K6(g)6(g)3(FMEM) 2(RCL)bw u Slik tilbakekaller du en funksjon som en variabel daav(A)w baal(B)w K6(g)6(g)3(FMEM)3(fn) b+cw u Slik viser du en liste over tilgjengelige funksjoner K6(g)6(g)3(FMEM) 4(SE
2-2-4 Spesialfunksjoner u Slik sletter du en funksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik sletter du innholdet i funksjonsminnenummer 1 AK6(g)6(g)3(FMEM) 1(STO)bw • Hvis du utfører lagringsoperasjonen mens displayet er tomt, slettes funksjonen du angir i funksjonsminnet. u Slik bruker du lagrede funksjoner ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik lagrer du x3 + 1, x2 + x i funksjonsminnet og viser en graf: y = x3 + x2 + x + 1 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
2-2-5 Spesialfunksjoner k Svarfunksjon Med svarfunksjonen kan du automatisk lagre det siste resultatet du beregnet, ved å trykke w(med mindre w -tasteoperasjonen resulterer i en feil). Resultatet lagres i svarminnet. u Slik bruker du innholdet i svarminnet i en beregning ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 123 + 456 = 579 789 – 579 = 210 Abcd+efgw hij-!-(Ans)w I matematisk innskrivningsmodus vil svarminnet bli oppdatert etter hver beregning.
2-2-6 Spesialfunksjoner k Historiefunksjon Historiefunksjonen ivaretar en historie over beregningsuttrykk og resultat i matematisk innskrivningsmodus. Inntil 30 sammensatte beregningsuttrykk kan bevares til en hver tid. b+cw *cw Du kan også redigere beregningsuttrykkene som blir vedlikeholdt med historiefunksjonen og beregne på nytt. Dette vil omutregne alle uttrykkene med start fra det redigerte uttrykket.
2-2-7 Spesialfunksjoner k Stakker Enheten bruker minneblokker, kalt stakker, for lagring av verdier og kommandoer med lav prioritet. Det finnes en 10-nivåers numerisk verdistakk, en 26-nivåers kommandostakk og en 10-nivåers stakk for programunderrutine.
2-2-8 Spesialfunksjoner k Bruke flersetninger Flersetninger dannes ved å koble sammen en rekke enkeltsetninger for sekvensiell utføring. Du kan bruke flersetninger i manuelle beregninger og i programmerte beregninger. Du kan bruke to forskjellige metoder til å koble sammen setninger til flersetninger. • Kolon (:) Setninger som kobles sammen med kolon, utføres fra venstre mot høyre, uten stopp.
2-3-1 Angi vinkelenhet og displayformat 2-3 Angi vinkelenhet og displayformat Før du utfører en beregning for første gang, bør du bruke Setup -skjermbildet til å angi vinkelenhet og displayformat. k Angi vinkelenhet [SET UP]- [Angle] 1. Uthev «Angle» på Setup-skjermbildet. 2. Trykk funksjonstasten for vinkelenheten du vil angi, og trykk deretter J. • {Deg}/{Rad}/{Gra} ... {grader}/{radianer}{gradienter} • Forholdet mellom gradene, gradientene og radianene vises nedenfor.
2-3-2 Angi vinkelenhet og displayformat u Slik angir du antall signifikante sifre (Sci) ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2(Sci) dw signifikante sifre du vil angi (n = 0 til 9). Hvis du angir 0, blir antall signifikante sifre 10. u Slik angir du normalt display (Norm 1/Norm 2) Trykk 3(Norm) for å veksle mellom Norm 1 og Norm 2. Norm 1: 10–2 (0.01)>|x|, |x| >1010 Norm 2: 10–9 (0.
2-4-1 Funksjonsberegninger 2-4 Funksjonsberegninger k Funksjonsmenyer Denne kalkulatoren inneholder fem funksjonsmenyer som gir deg tilgang til vitenskapelige funksjoner som ikke er trykt på tastepanelet. • Innholdet på funksjonsmenyen varierer alt etter hvilken modus du har gått til fra hovedmenyen, før du trykte K-tasten. Eksemplene nedenfor viser funksjonsmenyer som vises i RUN • MAT-modus. u Hyperbolske beregninger (HYP) [OPTN]-[HYP] • {sinh}/{cosh}/{tanh} ...
2-4-2 Funksjonsberegninger u Vinkelenheter, koordinatomregning, seksagesimale operasjoner (ANGL) [OPTN]-[ANGL] • {°}/{r}/{g} ... {grader}/{radianer}/{gradienter} for en spesifikk innskrevet verdi • {° ’ ”} ... {angir grader (timer), minutter, sekunder når du skriver inn en verdi av typen grader/minutter/sekunder} • {° ’ ” } ... {regner om en desimalverdi til grader/minutter/sekunder}*1 • {Pol(}/{Rec(} ... koordinatomregning av typen {rektangulær til polar}/{polar til rektangulær} • {'DMS} ...
2-4-3 Funksjonsberegninger k Vinkelenheter Hvis du vil endre vinkelenheten for en innskrevet verdi, trykker du først K6(g)5(ANGL). Velg « », «r» eller «g» på funksjonstastmenyen som vises. ° • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon Slik regner du om 4.25 rad til grader: 243.5070629 !m(SET UP)cccccc1(Deg)J 4.25K6(g)5(ANGL)2(r)w 47.3° + 82.5rad = 4774.20181° 47.3+82.
2-4-4 Funksjonsberegninger k Trigonometriske og inverse trigonometriske funksjoner • Husk å angi vinkelenheten før du utfører beregninger av typen trigonometrisk funksjon og invers trigonometrisk funksjon. π (90° = ––– radianer = 100 gradienter) 2 • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon sin 63° = 0.8910065242 !m(SET UP)cccccc 1(Deg)J s63w π cos (–– rad) = 0.5 3 !m(SET UP)cccccc 2(Rad)J c(!E(π)/3)w
2-4-5 Funksjonsberegninger k Logaritmiske funksjoner og eksponentfunksjoner • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon log 1.23 (log101.23) = 0.08990511144 l1.23w log2 8 = 3 K4(CALC)6(g)4(logab)2,8)w
2-4-6 Funksjonsberegninger k Hyperbolske funksjoner og inverse hyperbolske funksjoner • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon sinh 3.6 = 18.28545536 K6(g)2(HYP)1(sinh)3.6w cosh 1.5 – sinh 1.5 = 0.2231301601 = e –1.5 (På skjermen: –1.5) K6(g)2(HYP)2(cosh)1.51(sinh)1.5w I!-(Ans)w (Bevis på cosh x ± sinh x = e±x) cosh–1 20 15 = 0.7953654612 K6(g)2(HYP)5(cosh–1)(20/15)w
2-4-7 Funksjonsberegninger k Andre funksjoner • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon 2 + 5 = 3.65028154 !x( )2+!x( (3 + i) = 1.755317302 +0.2848487846i !x( )(d+!a(i))w
2-4-8 Funksjonsberegninger k Generering av tilfeldige tall (Ran#) Denne funksjonen genererer et 10-sifret ekte tilfeldig tall eller et sekvensielt tilfeldig tall som er større enn 0 og mindre enn 1. • Et ekte tilfeldig tall genereres hvis du ikke angir noe for argumentet. Eksempel Operasjon Ran# (Genererer et tilfeldig tall.) K6(g)3(PROB)4(Ran#)w (Hvert trykk på w genererer et nytt tilfeldig tall.) w w • Hvis du angir et argument fra 1 til 9, genereres tilfeldige tall basert på denne sekvensen.
2-4-9 Funksjonsberegninger k Koordinatomregning u Rektangelkoordinater u Polarkoordinater Med polarkoordinater kan θ beregnes og vises i et område på –180°< θ < 180° (radianer og gradienter har samme område). • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon Beregner og θ ° når x = 14 og y = 20.7 1 24.989 → 24.98979792 ( r) 2 55.928 → 55.92839019 (θ) !m(SET UP)cccccc 1(Deg)J K6(g)5(ANGL)6(g)1(Pol() 14,20.7)wJ Beregne x og y når r = 25 og θ = 56° 1 13.979 → 13.97982259 (x) 2 20.
2-4-10 Funksjonsberegninger k Permutasjon og kombinasjon u Permutasjon u Kombinasjon n! nPr = ––––– (n – r)! n! nCr = ––––––– r! (n – r)! • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet.
2-4-11 Funksjonsberegninger • Husk å angi Comp under Mode på Setup-skjermbildet. Eksempel Operasjon
2-4-12 Funksjonsberegninger Bytte mellom uekte brøk og blandet brøk Hvis du trykker !M(<), byttes brøken som vises, mellom blandet brøk og uekte brøk. Bytte mellom brøk- og desimalformat ⇒ M ⇐ • Hvis beregningsresultatet inneholder en brøk, samsvarer visningsformatet (uekte brøk eller blandet brøk) med innstillingen for «Frac Result» på Setup-skjermbildet. Se «1-7 Bruke Setup-skjermbildet» for mer informasjon.
2-5-1 Numeriske beregninger 2-5 Numeriske beregninger Nedenfor beskrives elementene som er tilgjengelige på menyene du bruker, når du utfører beregninger av typen differensial, kvadratisk differensial, integrasjon, Σ, maksimums-/ minimumsverdi og Solve. Når alternativmenyen vises på skjermen, trykker du 4(CALC) for å vise funksjonsanalysemenyen. Elementene på denne menyen brukes når du utfører bestemte typer beregninger. • {Solve}/{d/dx}/{d2/dx2}/{∫dx}/{FMin}/{FMax}/{Σ(} ...
2-5-2 Numeriske beregninger k Differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d /dx] Når du skal utføre differensialberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
2-5-3 Numeriske beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik bestemmer du den deriverte ved punktet x = 3 for funksjonen y = x3 + 4 x2 + x – 6, med toleransen «tol» = 1E – 5 Skriv inn funksjonen f(x). AK4(CALC)2(d/dx)vMd+evx+v-g, Skriv inn punktet x = a du vil bestemme den deriverte for. d, Skriv inn toleranseverdien. bE-f) w
2-5-4 Numeriske beregninger u Bruksområder for differensialberegninger • Differensialer kan legges til, trekkes fra, multipliseres eller divideres med hverandre. d d ––– f (a) = f '(a), ––– g (a) = g'(a) dx dx Derav: f '(a) + g'(a), f '(a) × g'(a), osv. • Differensialresultater kan brukes i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon samt i funksjoner. 2 × f '(a), log ( f '(a)) osv. • Funksjoner kan brukes i alle uttrykk ( f (x), a, tol) for en differensial. d ––– (sinx + cosx, sin0.5, 1E - 8), osv.
2-5-5 Numeriske beregninger k Kvadratiske differensialberegninger [OPTN]-[CALC]-[d 2 /dx2] Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn kvadratiske differensialer ved å bruke følgende syntaks. K4(CALC)3(d 2/dx 2) f(x),a,tol) ( a: differensialkoeffisientpunkt , tol: toleranse) d2 d2 ––– (f (x), a) ⇒ ––– f (a) dx2 dx2 Kvadratiske differensialberegninger gir en omtrentlig differensialverdi ved å bruke følgende underordnede differensialformel, som er basert på Newtons tolkning av flere ledd.
2-5-6 Numeriske beregninger
2-5-7 Numeriske beregninger k Integrasjonsberegninger [OPTN]-[CALC]-[∫dx] Når du skal utføre integrasjonsberegninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor.
2-5-8 Numeriske beregninger
2-5-9 Numeriske beregninger Merk følgende punkter for å sørge for riktige integrasjonsverdier. (1) Når sykliske funksjoner for integrasjonsverdier blir positive eller negative for ulike divideringer, utfører du beregningen for enkeltsykluser eller deler mellom negativ og positiv. Legg deretter sammen resultatene.
2-5-10 Numeriske beregninger k Σ-beregninger [OPTN]-[CALC]-[Σ ] Når du skal utføre Σ-beregninger, viser du først funksjonsanalysemenyen og skriver deretter inn verdiene ved å bruke syntaksen nedenfor. K4(CALC)6(g)3(Σ( ) a k , k , α , β , n ) β Σ (a , k, α, β, n) = Σ a = a k k α k=α + aα +1 +........+ aβ (n: avstand mellom inndelinger) ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik beregner du følgende: 6 Σ (k 2 – 3k + 5) k=2 Bruk n = 1 som avstanden mellom inndelinger.
2-5-11 Numeriske beregninger u Σ Bruksområder for beregning • Aritmetiske operasjoner som bruker Σ-beregningsuttrykk n n Sn = Σ ak, Tn = Σ bk Uttrykk: k=1 k=1 Sn + Tn, Sn – Tn osv. Mulige operasjoner: • Aritmetiske operasjoner og funksjonsoperasjoner som bruker Σ-beregningsresultater 2 × Sn, log (Sn) osv. • Funksjonsoperasjoner som bruker Σ-beregningsuttrykk (ak, k) Σ (sink, k, 1, 5) osv.
2-5-12 Numeriske beregninger k Beregning av maksimums-/minimumsverdi [OPTN]-[CALC]-[FMin]/[FMax] Når funksjonsanalysemenyen vises, kan du skrive inn maksimums-/minimumsberegninger ved å bruke formatene nedenfor, løse maksimum og minimum for en funksjon i intervallet a < x < b.
2-5-13 Numeriske beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Slik bestemmer du maksimumsverdien for intervallet definert av startpunktet a = 0 og endepunktet b = 3, med en presisjon på n = 6 for funksjonen y = –x2 + 2 x + 2 Skriv inn f(x). AK4(CALC)6(g)2(FMax) -vx+cv+c, Skriv inn intervallet a = 0, b = 3. a,d, Skriv inn presisjonen n = 6. g) w # I funksjonen f(x) kan bare X brukes som en variabel i uttrykk.
2-6-1 Beregninger med komplekse tall 2-6 Beregninger med komplekse tall Du kan utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon, beregninger med parenteser, funksjonsberegninger og minneberegninger med komplekse tall på samme måte som du gjør med de manuelle beregningene som er beskrevet på side 2-1-1 og 2-4-7. Du kan velge beregningsmodusen for komplekse tall ved å endre Complex Mode-elementet på Setup-skjermbildet til en av følgende innstillinger. • {Real} ...
2-6-2 Beregninger med komplekse tall k Aritmetiske operasjoner [OPTN]-[CPLX]-[i] Aritmetiske operasjoner er de samme som de du bruker for manuelle beregninger. Du kan til og med bruke parenteser og minne.
2-6-3 Beregninger med komplekse tall k Absolutt verdi og argument [OPTN]-[CPLX]-[Abs]/[Arg] Enheten betrakter et komplekst tall i formatet a + bi som en koordinat på et gaussisk plan, og beregner absolutt verdi Z og argument (arg).
2-6-4 Beregninger med komplekse tall k Ekstrahering av realdeler og imaginærdeler [OPTN]-[CPLX]-[ReP]/[lmP] Bruk følgende fremgangsmåte til å ekstrahere realdelen a og imaginærdelen b fra et komplekst tall i formatet a + bi.
2-6-5 Beregninger med komplekse tall k Polært format og rektangulær transformering [OPTN]-[CPLX]-[ 'r ∠θ ]/[ 'a +bi ] Bruk følgende fremgangsmåte til å transformere et komplekst tall som vises i et rektangulært format, til et polært format, og omvendt.
2-7-1 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger 2-7 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger Du kan bruke RUN • MAT-modusen og binære, oktale, desimale og heksadesimale innstillinger til å utføre beregninger som omfatter binære, oktale, desimale og heksadesimale verdier. Du kan også konvertere mellom tallsystemer og utføre bitvise operasjoner. • Du kan ikke bruke vitenskapelige funksjoner i binære, oktale, desimale og heksadesimale beregninger.
2-7-2 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger • Nedenfor vises beregningsområdene for hvert av tallsystemene.
2-7-3 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger k Velge et tallsystem Du kan angi desimal, heksadesimal, binær eller oktal som standard tallsystem ved hjelp av Setup-skjermbildet. u Slik angir du et tallsystem for en inndataverdi Du kan angi et tallsystem for hver enkeltverdi du skriver inn. Trykk 1(d~o) for å vise en meny med tallsystemsymboler. Trykk funksjonstasten som tilsvarer symbolet du vil velge, og skriv deretter inn verdien. • {d}/{h}/{b}/{o} ...
2-7-4 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Slik skriver du inn og utfører 1238 × ABC16, når standard tallsystem er desimal eller heksadesimal !m(SET UP)c2(Dec)J A1(d~o)4(o)bcd* 2(h)ABC*1w J3(DISP)2('Hex)w k Negative verdier og bitvise operasjoner Trykk 2(LOG) for å vise en meny for negering og bitvise operasjoner. • {Neg} ... {negering}*2 • {Not}/{and}/{or}/{xor}/{xnor} ...
2-7-5 Binære, oktale, desimale og heksadesimale heltallsberegninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Slik viser du resultatet av «368 or 11102» som en oktal verdi !m(SET UP)c5(Oct)J Adg2(LOG) 4(or)J1(d~o)3(b) bbbaw ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 3 Slik negerer du 2FFFED16 !m(SET UP)c3(Hex)J A2(LOG)2(Not) cFFFED*1w u Transformering av tallsystem Trykk 3(DISP) for å vise en meny med funksjoner for tallsystemtransformeringer. • {'Dec}/{'Hex}/{'Bin}/{'Oct} ...
2-8-1 Matriseberegninger 2-8 Matriseberegninger Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen, og trykk deretter 1('MAT) for å utføre matriseberegninger. 26 matriseminner (Mat A til og med Mat Z) pluss et matrisesvarminne (MatAns) gjør det mulig å utføre følgende matriseoperasjoner.
2-8-2 Matriseberegninger k Skrive inn og redigere matriser Du viser Matrix Editor-skjermbildet ved å trykke 1('MAT). Bruk Matrix Editor-skjermbildet til å skrive inn og redigere matriser. m × n … m (rad) × n (kolonne) matrise None… ingen matrise er forhåndsinnstilt • {DEL}/{DEL·A} ... sletter {en bestemt matrise}/{alle matriser} • {DIM} ... {angir matrisemålene (antall celler)} u Opprette en matrise Når du skal opprette en matrise, må du først definere målene (størrelsen) i Matrix Editor.
2-8-3 Matriseberegninger u Slik skriver du inn celleverdier ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik skriver du inn følgende data i matrise B: 1 2 3 4 5 6 Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelberegningen på forrige side. bwcwdw ewfwgw (Data skrives inn i den uthevede cellen. Hver gang du trykker w, flyttes uthevingen til den neste cellen til høyre.) Trykk J for å avslutte skjermbildet for innskriving av matriser. # Du kan ikke skrive inn komplekse tall i cellen i en matrise.
2-8-4 Matriseberegninger u Slette matriser Du kan slette en bestemt matrise eller alle matrisene i minnet. u Slik sletter du en bestemt matrise 1. Mens Matrix Editor vises på displayet, bruker du f og c til å utheve matrisen du vil slette. 2. Trykk 1(DEL). 3. Trykk 1(Ja) for å slette matrisen, eller 6(Nei) for å avbryte operasjonen uten å slette noe. u Slik sletter du alle matriser 1. Mens Matrix Editor vises på displayet, trykker du 2(DEL·A). 2.
2-8-5 Matriseberegninger k Celleoperasjoner for matriser Bruk følgende fremgangsmåte til å klargjøre en matrise for celleoperasjoner. 1. Mens Matrix Editor vises på displayet, bruker du f og c til å utheve navnet på matrisen du vil bruke. Du kan hoppe til en bestemt matrise ved å skrive inn bokstaven som tilsvarer matrisenavnet. Hvis du for eksempel skriver inn ai(N), hopper du til Mat N. Hvis du trykker !-(Ans), hopper du til det gjeldende matriseminnet. 2.
2-8-6 Matriseberegninger u Slik beregner du skalarmultiplikasjonen av en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik beregner du produktet av rad 2 for følgende matrise og skalaren 4: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 1(R-OP)2(×Rw) Skriv inn multiplikatorverdi. ew Angi radnummer.
2-8-7 Matriseberegninger u Slik legger du sammen to rader ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik legger du til rad 2 i rad 3 for følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 1(R-OP)4(Rw+) Angi radnummer som skal legges til. cw Angi radnummer det skal legges til i. dw 6(EXE) (ellerw) u Radoperasjoner • { DEL} ... {slett rad} • {INS} ... {sett inn rad} • {ADD} ...
2-8-8 Matriseberegninger u Slik setter du inn en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik setter du inn en ny rad mellom rad 1 og 2 i følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 c 2(ROW)2(INS) u Slik legger du til en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik legger du til en ny rad under rad 3 i følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 cc 2(ROW)3(ADD) 20050301
2-8-9 Matriseberegninger u Kolonneoperasjoner • {DEL} ... {slett kolonne} • {INS} ... {sett inn kolonne} • {ADD} ...
2-8-10 Matriseberegninger u Slik legger du til en kolonne ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik legger du til en ny kolonne til høyre for kolonne 2 i følgende matrise: 1 2 Matrise A = 3 4 5 6 e 3(COL)3(ADD) k Endre matriser ved hjelp av matrisekommandoer [OPTN]-[MAT] u Slik viser du matrisekommandoene 1. Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk K for å vise alternativmenyen. 3. Trykk 2(MAT) for å vise matrisekommandomenyen.
2-8-11 Matriseberegninger u Format for innskriving av matrisedata [OPTN]-[MAT]-[Mat] Nedenfor vises formatet du bør bruke når du skal skrive inn data for å opprette en matrise ved hjelp av Mat-kommandoen. a11 a12 a21 a22 a1n a2n am1 am2 amn = [ [a11, a12, ..., a1n] [a21, a22, ..., a2n] .... [am1, am2, ...
2-8-12 Matriseberegninger u Slik skriver du inn en identitetsmatrise [OPTN]-[MAT]-[Iden] Bruk Identity-kommandoen til å opprette en identitetsmatrise. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Slik oppretter du en identitetsmatrise på 3 × 3 som matrise A: K2(MAT)6(g)1(Iden) da6(g)1(Mat)av(A)w Antall rader/kolonner u Slik kontroller du dimensjonene på en matrise [OPTN]-[MAT]-[Dim] Bruk Dim-kommandoen til å kontrollere dimensjonene på en eksisterende matrise.
2-8-13 Matriseberegninger u Endre matriser ved hjelp av matrisekommandoer Du kan også bruke matrisekommandoer til å tilordne og tilbakekalle verdier fra en eksisterende matrise, fylle ut alle celler i en eksisterende matrise med samme verdi, kombinere to matriser til en enkelt matrise, og tilordne innholdet i en matrise til en listefil.
2-8-14 Matriseberegninger u Slik fyller du en matrise med identiske verdier og kombinerer to matriser til en enkelt matrise [OPTN]-[MAT]-[Fill]/[Aug] Bruk Fill-kommandoen til å fylle alle cellene i en eksisterende matrise med en identisk verdi, og bruk Augment-kommandoen til å kombinere to eksisterende matriser til en enkelt matrise.
2-8-15 Matriseberegninger u Slik tilordner du innholdet i en matrisekolonne til en liste [OPTN]-[MAT]-[M→L] Bruk følgende format med Mat→List-kommandoen til å angi en kolonne og en liste.
2-8-16 Matriseberegninger k Matriseberegninger [OPTN]-[MAT] Bruk matrisekommandomenyen til å utføre matriseberegningsoperasjoner. u Slik viser du matrisekommandoene 1. Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk K for å vise alternativmenyen. 3. Trykk 2(MAT) for å vise matrisekommandomenyen. Nedenfor beskrives bare de matrisekommandoene som brukes for aritmetiske matriseoperasjoner. • {Mat} ... {Mat-kommando (matrisespesifikasjon)} • {Det} ... {Det-kommando (determinantkommando)} • {Trn} ...
2-8-17 Matriseberegninger u Aritmetiske matriseoperasjoner [OPTN]-[MAT]-[Mat]/[Iden] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 1 Slik legger du til følgende to matriser (matrise A + matrise B): A= 1 1 2 1 B= 2 3 2 1 AK2(MAT)1(Mat)av(A)+ 1(Mat)al(B)w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Beregn produktet til følgende matrise ved å bruke multiplikatorverdien 5: Matrise A = 1 2 3 4 AfK2(MAT)1(Mat) av(A)w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 3 Slik multipliserer du de to matrisene i eksempel 1 (matrise A × matrise B): AK2(MAT)1(Mat)av(A)* 1(Mat)al
2-8-18 Matriseberegninger u Determinant [OPTN]-[MAT]-[Det] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Hent determinanten for følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 5 6 –1 –2 0 K2(MAT)3(Det)1(Mat) av(A)w u Matrisetransponering [OPTN]-[MAT]-[Trn] En matrise transponeres når radene i matrisen blir kolonner og kolonnene blir rader.
2-8-19 Matriseberegninger u Matriseinvertering [OPTN]-[MAT]-[x –1] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik inverterer du følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 K2(MAT)1(Mat) av(A)!) (x–1) w u Kvadrere en matrise [OPTN]-[MAT]-[x 2] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik kvadrerer du følgende matrise: Matrise A = 1 2 3 4 K2(MAT)1(Mat)av(A)xw # Bare kvadratiske matriser (samme antall rader og kolonner) kan inverteres. Hvis du forsøker å invertere en matrise som ikke er kvadratisk, oppstår det en feil.
2-8-20 Matriseberegninger u Opphøye en matrise i en potens [OPTN]-[MAT]-[ ] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik opphøyer du følgende matrise i tredje potens: Matrise A = 1 2 3 4 K2(MAT)1(Mat)av(A) Mdw u Bestemme den absolutte verdien, heltalldelen, brøkdelen og maksimumsheltallet for en matrise [OPTN]-[NUM]-[Abs]/[Frac]/[Int]/[Intg] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik bestemmer du den absolutte verdien for følgende matrise: Matrise A = 1 –2 –3 4 K6(g)4(NUM)1(Abs) K2(MAT)1(Mat)av(A)w # Det kan oppstå feil i determi
2-8-21 Matriseberegninger k Utføre matriseberegninger ved hjelp av naturlige inndata u Slik angir du dimensjonene (størrelsen) på en matrise 1. Trykk !m(SET UP)1(Math)J i RUN • MAT-modus. 2. Trykk 4(MATH) for å vise MATH-menyen. 3. Trykk 1(MAT) for å vise følgende meny.
2-8-22 Matriseberegninger u Slik skriver du inn celleverdier ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slik utfører du beregningen som vises nedenfor: 1 1 2 33 13 4 5 6 ×8 Følgende operasjon er en fortsettelse av eksempelberegningen på forrige side.
Kapittel 3 Listefunksjon En liste er en lagringsplass for flere dataelementer. På denne kalkulatoren kan du lagre opp til 26 lister i en enkelt fil, og du kan lagre opp til seks filer i minnet. Lagrede lister kan brukes i aritmetiske og statistiske beregninger, og til å tegne grafer.
3-1-1 Skrive inn data i og redigere en liste 3-1 Skrive inn data i og redigere en liste Når du går inn i STAT-modus, vises «List Editor» først. Du kan bruke listeredigeringsprogrammet til å skrive inn data og til å utføre forskjellige andre operasjoner på listedata. u Skrive inn verdier en etter en Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til listenavnet, undernavnet eller cellen du ønsker å velge. Skjermbildet ruller automatisk når uthevingen befinner seg på en av kantene av skjermen.
3-1-2 Skrive inn data i og redigere en liste u Skrive samlet inn en serie av verdier 1. Bruk markøren til å flytte uthevingen til en annen liste. 2. Trykk !*( { ), og skriv deretter inn verdiene du ønsker, mens du trykker , mellom hver. Trykk !/( } ) etter å ha skrevet inn den siste verdien. !*( { )g,h,i!/( } ) 3. Trykk w for å lagre alle verdiene i listen din. w Du kan også bruke listenavn inne i et matematisk uttrykk til å skrive inn verdier i en annen celle.
3-1-3 Skrive inn data i og redigere en liste k Redigere listeverdier u Endre en celleverdi Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen med verdien du ønsker å endre. Skriv inn den nye verdien og trykk w for å erstatte de gamle dataene med nye. u Redigere innholdet i en celle 1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til cellen med innholdet du ønsker å redigere. 2. Trykk 6(䉯)2(EDIT). 3. Gjør de endringene du ønsker i dataene. u Slette en celle 1.
3-1-4 Skrive inn data i og redigere en liste u Slette alle celler i en liste Bruk denne fremgangsmåten til å slette alle data i listen. 1. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til en celle på listen med de data du ønsker å slette. 2. Når du trykker 6(䉯)4(DEL • A), vil en bekreftelsesmelding vises. 3. Trykk 1(Yes) for å slette alle cellene i den utvalgte listen eller 6(No) for å avbryte sletteoperasjonen uten å slette noe. u Sette inn en ny celle 1.
3-1-5 Skrive inn data i og redigere en liste k Gi navn til en liste Du kan gi liste 1 til liste 26 «undernavn» på opp til 8 tegn hver. u Gi navn til en liste 1. Uthev «Undernavn» på Setup-skjermbildet og trykk deretter 1(On)J. 2. Bruk markørtastene til å flytte uthevingen til SUB-cellen du ønsker å sette navn på. 3. Skriv inn navnet og trykk w. • Hvis du vil skrive inn et navn ved hjelp av bokstaver, trykker du !a for å aktivere ALPHA-LOCK- modus.
3-1-6 Skrive inn data i og redigere en liste k Sortere listeverdier Du kan sortere lister i enten stigende eller synkende rekkefølge. Uthevningen kan plasseres i hvilken som helst celle i listen. u Sortere en liste Stigende rekkefølge 1. Med listene på skjermen trykker du 6(䉯)1(TOOL)1(SRT • A). 2. Spørsmålet «How Many Lists?:» (Hvor mange lister) vises for å spørre hvor mange lister du vil sortere. Her skriver vi 1 for å angi at vi bare vil sortere én liste. bw 3.
3-1-7 Skrive inn data i og redigere en liste u Sortere flere lister Du kan koble flere lister sammen i en sortering, slik at alle cellene til listene blir omgruppert i samsvar med sorteringen av en grunnliste. Grunnlisten sorteres enten i stigende eller synkende rekkefølge, mens cellene i de koplede listene ordnes slik at det relative forholdet mellom alle radene opprettholdes. Stigende rekkefølge 1. Med listene på skjermen trykker du 6(䉯)1(TOOL)1(SRT • A). 2.
3-1-8 Skrive inn data i og redigere en liste Synkende rekkefølge Bruk samme fremgangsmåte som for sortering i stigende rekkefølge. Dene eneste forskjellen er at du må trykke 2(SRT • D) i stedet for 1(SRT • A). # Du kan spesifisere en verdi fra 1 til 6 som antall lister som skal sorteres. # Hvis du angir en liste mer enn én gang for en enkel sorteringsoperasjon, oppstår det en feil. En feil oppstår også dersom lister som angis for sortering ikke har samme antall verdier (rader).
3-2-1 Manipulere listedata 3-2 Manipulere listedata Listedata kan brukes til aritmetiske beregninger og funksjonsberegninger. I tillegg gjør manipuleringsfunksjoner for listedata det raskt og lett å manipulere listedata. Du kan bruke manipuleringsfunksjoner for listedata i RUN • MAT-, STAT-, TABLE-, EQUA- og PRGM-modus. k Få tilgang til funksjonsmenyen for manipulering med listedata Alle de følgende eksemplene utføres når du er inne i RUN • MAT-modus.
3-2-2 Manipulere listedata u Telle antall dataelementer i en liste [OPTN]-[LIST]-[Mean] K1(LIST)3(Dim)1(List) w • Antall celler i en liste inneholder listens «dimensjon». ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Telle antall verdier i en liste 1 (36, 16, 58, 46, 56) AK1(LIST)3(Dim) 1(List)bw u Opprette en liste eller matrise ved å angi antall dataelementer [OPTN]-[LIST]-[Dim] Bruke følgende fremgangsmåte til å angi antall dataelementer i anvisningen og opprette en liste.
3-2-3 Manipulere listedata ○ ○ ○ ○ ○ 555Eksempel Opprette en 2-raders × 3-kolonners matrise (der hver celle inneholder 0) i matrise A A!*( { )c,d!/( } )a K1(LIST)3(Dim) K2(MAT)1(Mat)av(A)w Dette viser det nye innholdet i Mat A. u Erstatte alle dataelementer med samme verdi [OPTN]-[LIST]-[Mean] K1(LIST)4(Fill) ,1(List) )w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Erstatte alle dataelementer i liste 1 med tallet 3 AK1(LIST)4(Fill) d,1(List)b)w Dette viser det nye innholdet i liste 1.
3-2-4 Manipulere listedata u Finne minimumsverdien i en liste [OPTN]-[LIST]-[Min] K1(LIST)6(g)1(Min)6(g)6(g)1(List) )w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Finne minimimsverdien i liste 1 (36, 16, 58, 46, 56) AK1(LIST)6(g)1(Min) 6(g)6(g)1(List)b)w u Finne maksimumsverdien i en liste [OPTN]-[LIST]-[Max] Bruk samme fremgangsmåte som når du fant minimumsverdien (Min), men trykk 6(g)2(Max) i stedet for 6(g)1(Min).
3-2-5 Manipulere listedata u Beregne gjennomsnittet av dataelementer [OPTN]-[LIST]-[Mean] K1(LIST)6(g)3(Mean)6(g)6(g)1(List) )w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Beregne gjennomsnittet av dataelementer i liste 1 (36, 16, 58, 46, 56) AK1(LIST)6(g)3(Mean) 6(g)6(g)1(List)b)w u Beregne gjennomsnittet av dataelementer med angitt frekvens [OPTN]-[LIST]-[Mean] Denne fremgangsmåten bruker to lister: én som inneholder verdier og en annen som angir frekvensen (antall forekomster) for hver verdi.
3-2-6 Manipulere listedata u Beregne medianverdien av data med angitt frekvens [OPTN]-[LIST]-[Med] Denne fremgangsmåten bruker to lister: én som inneholder verdier og en annen som angir frekvensen (antall forekomster) for hver verdi. Frekvensen for data i celle 1 i den første listen angis av verdien i celle 1 i den andre listen, osv. • De to listene må inneholde samme antall dataelementer. Hvis de ikke gjør det, oppstår det en feil.
3-2-7 Manipulere listedata u Beregne produktverdiene i en liste [OPTN]-[LIST]-[Prod] K1(LIST)6(g)6(g)2(Prod)6(g)1(List)w ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Beregne produktet av verdier i liste 1 (2, 3, 6, 5, 4) AK1(LIST)6(g)6(g)2(Prod) 6(g)1(List)bw u Beregne kumulative frekvenser for hvert dataelement [OPTN]-[LIST]-[Cuml] K1(LIST)6(g)6(g)3(Cuml)6(g)1(List) w • Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
3-2-8 Manipulere listedata ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Beregne prosentdelen utgjort av hvert dataelement i liste 1 (2, 3, 6, 5, 4) AK1(LIST)6(g)6(g)4(%) 6(g)1(List)bw 2/(2+3+6+5+4) 3/(2+3+6+5+4) 6/(2+3+6+5+4) 5/(2+3+6+5+4) 4/(2+3+6+5+4) × × × × × 100 100 100 100 100 = = = = = uBeregne forskjellen mellom nærstående data innen en liste [OPTN]-[LIST]-[A A] K1(LIST)6(g)6(g)5(A)w • Resultatet av denne operasjonen lagres i ListAns-minnet.
3-3-1 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister 3-3 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister Du kan utføre aritmetiske beregninger ved hjelp av to lister eller en liste og en numerisk verdi. List Ans-minne Liste Tallverdi Liste Tallverdi = Liste Beregningsresultatene er lagret i ListAns-minnet. k Feilmeldinger • En beregning som omfatter to lister utfører operasjonen mellom korresponderende celler.
3-3-2 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister u Skrive direkte inn en liste med verdier Du kan også skrive direkte inn en liste med verdier {, }, og ,. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 1 Skrive inn listen: 56, 82, 64 !*( { )fg,ic, ge!/( } ) ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Multiplisere liste 3 ( = 41 65 22 ) med liste 6 0 4 K1(LIST)1(List)d*!*( { )g,a,e!/( } )w Den resulterende listen 246 0 88 lagres i ListAns Memory.
3-3-3 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister u Få tilbake verdien i en spesifikk listecelle Du kan få tilbake verdien i en spesifikk listecelle og bruke den i en beregning. Angi cellenummer ved å sette det i firkantklammer. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Beregne sinus av verdien som er lagret i celle 3 på liste 2 sK1(LIST)1(List)c!+( [ )d!-( ] )w u Skrive inn verdien i en spesifikk listecelle Du kan skrive inn en verdi i en spesifikk listecelle inne i en liste.
3-3-4 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister k Tegne en funksjon grafisk ved hjelp av en liste Når du bruker funksjonen for å tegne grafer på denne kalkulatoren, kan du skrive inn en funksjon som Y1 = List 1 X. Dersom List 1 inneholder verdiene 1, 2, 3, produserer denne funksjonen tre grafer: Y = X, Y = 2X, Y = 3X. Det er visse begrensninger på bruken av lister med funksjoner for å tegne grafer. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skrive inn dataene 1, 2, 3 i List1 og deretter tegne graf av dataene i GRAPH-modus 1.
3-3-5 Aritmetiske beregninger ved hjelp av lister 5. Trykk 1w. 6. Gå inn i STAT-modus for å bekrefte at TABLE-moduskolonne Y1 er kopiert til List 1. k Utføre vitenskapelige funksjonsberegninger ved hjelp av en liste Lister kan brukes akkurat som numeriske verdier brukes i vitenskapelige funksjonsberegninger. Når beregningen produserer en liste som resultat. lagres listen i ListAns-minnet. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 41 For å bruke liste 3 utfører du sin (List 3) 65 22 Bruk radianer som vinkelenhet.
3-4-1 Bytte mellom listefiler 3-4 Bytte mellom listefiler Du kan lagre opp til 26 lister (liste 1 til liste 26) i hver fil (Fil 1 til Fil 6). En enkel operasjon lar deg veksle mellom listefiler. u Veksle mellom listefiler 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. Trykk !m(SET UP) for å vise Setup-skjermbildet for STAT-modus. 2. Bruk c for å utheve «List File». 3. Trykk 1(FILE) og skriv deretter inn nummeret på listefilen du ønsker å bruke.
Kapittel 4 Likningsberegning Din grafiske kalkulator kan utføre følgende tre typer beregninger: • Lineære likninger med flere ukjente • Annen- og tredjegradslikninger • Solve-beregninger Gå inn i EQUA-modus fra hovedmenyen. • {SIML} ... {lineær likning med 2 til 6 ukjente} • {POLY} ... {likninger av 2. eller 3. grad} • {SOLV} ...
4-1-1 Lineære likninger med flere ukjente 4-1 Lineære likninger med flere ukjente Beskrivelse Du kan løse lineære likninger med to til seks ukjente. • Lineære likninger med to ukjente: a1x1 + b1x2 = c1 a2x1 + b2x2 = c2 • Lineære likninger med tre ukjente: … a1x1 + b1x2 + c1x3 = d1 a2x1 + b2x2 + c2x3 = d2 a3x1 + b3x2 + c3x3 = d3 Forberede 1. Gå inn i EQUA-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. VElg SIML-modus (likning med flere ukjente), og angi antallet ukjente (variabler). Du kan angi fra 2 til 6 ukjente.
4-1-2 Lineære likninger med flere ukjente ○ ○ ○ ○ ○ Løse følgende lineære likninger med flere ukjente for x, y, og z Eksempel 4x + y - 2z = – 1 x + 6y + 3z = 1 – 5x + 4y + z = – 7 Fremgangsmåte 1 m EQUA 2 1(SIML) 2(3) 3 ewbw-cw-bw bwgwdwbw -fwewbw-hw 4 1(SOLV) Resultat # Interne beregninger utføres med en 15-sifret mantisse, men resultatene vises med en 10-sifret mantisse og en 2-sifret eksponent.
4-2-1 Annen- og tredjegradslikninger 4-2 Annen- og tredjegradslikninger Beskrivelse Du kan bruke denne kalkulatoren til å løse annen- og tredjegradslikninger. • Annengradslikning: ax2 + bx + c = 0 (a ≠ 0) • Tredjegradslikning: ax3 + bx2 + cx + d = 0 (a ≠ 0) Forberede 1. Gå inn i EQUA-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Velg POLY-modus (likning av høyere grad), og angi graden for likningen. Du kan angi grad 2 eller 3. 3. Skriv inn koeffisientene i rekkefølge. Cellen som er valgt for innskriving, er uthevet.
4-2-2 Annen- og tredjegradslikninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Løse tredjegradslikningen (Vinkelenhet = Rad) x3 – 2x2 – x + 2 = 0 Fremgangsmåte 1 m EQUA 2 2(POLY) 2(3) 3 bw-cw-bwcw 4 1(SOLV) Resultat Flere løsninger (Eksempel: x3 + 3x2 + 3x + 1 = 0) Løsning med komplekse tall (Eksempel: x3 + 2x2 + 3x + 2 = 0) Complex-modus: Reelle (side 1-7-2) Complex-modus: a + bi Complex-modus: r∠θ 20050301
4-3-1 Solve-beregninger 4-3 Solve-beregninger Beskrivelse Solve-beregningsmodus lar deg finne verdien av enhver variabel i en formel uten at du må løse likningen. Forberede 1. Gå inn i EQUA-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Velg Solve-beregningsmodus, og skriv inn likningen som den er skrevet. Hvis du ikke skriver inn likhetstegn, går kalkulatoren ut fra at uttrykket er til venstre for likhetstegnet, og at det er en null til høyre. *1 3.
4-3-2 Solve-beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Et objekt som kastes i luften med starthastighet V trenger tiden T til å nå høyden H. Bruk følgende formel til å løse for starthastighet V når H = 14 (meter), T = 2 (sekunder) og gravitasjonsakselerasjonen er G = 9,8 (m/s2). H = VT – 1/2 GT2 Fremgangsmåte 1 m EQUA 2 3(SOLV) aM(H)!.(=)ac(V)a/(T)-(b/c) a$(G)a/(T)xw 3 bew(H = 14) aw(V = 0) cw(T = 2) j.iw(G = 9.8) 4 Trykk fff for å utheve V = 0, og trykk så 6(SOLV).
4-4-1 Hva du gjør hvis det oppstår en feil 4-4 Hva du gjør hvis det oppstår en feil u Feil ved innskriving av koeffisientverdi Trykk Jtasten for å fjerne feilen og gå tilbake til verdien som var registrert for koeffisienten før du skrev inn verdien som forårsaket feilen. Prøv å skrive inn en ny verdi igjen. u Feil ved beregning Trykk Jtasten for å fjerne feilen og vise koeffisienten. Prøv å skrive inn verdier for koeffisientene igjen. k Tømme likningsminnene 1.
Kapittel 5 Grafer Avsnitt 5-1 og 5-2 i dette kapitlet inneholder grunnleggende informasjon om hvordan du tegner en graf. De resterende avsnittene tar for seg avanserte funksjoner og egenskaper ved grafer. Velg det ikonet på hovedmenyen som passer til den grafen du vil tegne, eller den tabellen du vil generere.
5-1-1 Eksempelgrafer 5-1 Eksempelgrafer k Slik tegner du en enkel graf (1) Beskrivelse Når du skal tegne en graf, skriver du bare inn den aktuelle funksjonen. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skriv inn funksjonen du vil tegne grafen til. Her bruker du V-Window til å angi verdimengden og andre parametere for grafen. Se 5-2-1. 3. Tegn grafen.
5-1-2 Eksempelgrafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = 3x 2 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 dvxw 3 6(DRAW) (eller w) Resultat # Hvis du trykker A mens en graf vises, kommer du tilbake til skjermbildet i trinn 2.
5-1-3 Eksempelgrafer k Tegne en enkel graf (2) Beskrivelse Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet og velge den du vil tegne grafen til. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Angi funksjonstypen, og skriv inn funksjonen du vil tegne grafen til. I GRAPH-modus kan du tegne grafer for følgende typer av uttrykk: rektangelkoordinatuttrykk, polarkoordinatuttrykk, parametriserte funksjoner, X = konstantuttrykk, ulikheter. 3(TYPE) 1(Y=) ... rektangelkoordinater 2(r=) ...
5-1-4 Eksempelgrafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skriv inn funksjonene som er vist nedenfor, og tegn grafene til dem Y1 = 2 x 2 – 3, r 2 = 3sin2θ Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 3(TYPE)1(Y=)cvx-dw 3(TYPE)2(r=)dscvw 3 6(DRAW) Resultat (Parametrisk) (Ulikhet) 20050301
5-1-5 Eksempelgrafer k Tegne en enkel graf (3) Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafen til funksjonen for en parabel, sirkel, ellipse, eller hyperbel. Forberede 1. Gå inn i CONICS-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Bruk retningstastene fc til å angi en av funksjonstypene på følgende måte.
5-1-6 Eksempelgrafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til sirkelen (X–1)2 + (Y–1)2 = 22 Fremgangsmåte 1 m CONICS 2 ccccw 3 bwbwcw 4 6(DRAW) Resultat (Parabel) (Ellipse) 20050301 (Hyperbel)
5-1-7 Eksempelgrafer k Tegne en enkel graf (4) Beskrivelse Du kan angi linjestil for grafen hvis du ønsker det. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skriv inn funksjonen du vil tegne grafen til. Her bruker du V-Window til å angi verdimengden og andre parametere for grafen. Se 5-2-1. 3. Velg linjestil. 4(STYL)1( ) … Normal (standardverdi) 2( ) … Tykk (to ganger så tykk som Normal) 3( ) … Brutt plottlinje (tykk) 4( ) … Punkt (prikket) 4. Tegn grafen.
5-1-8 Eksempelgrafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = 3x 2 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 3(TYPE)1(Y=)dvxw 3 f4(STYL)3( )J 4 6(DRAW) (eller w) Resultat (Normal) (Tykk) 20050301 (Prikket)
5-2-1 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde 5-2 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Innstillinger for V-Window (View Window) Bruk View Window til å angi verdimengdene for x- og y-aksene, og til å angi trinnstørrelsen på hver akse. Du bør alltid angi de V-Window-parametrene du ønsker å bruke, før du tegner grafen. u Foreta innstillinger for V-Window 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermbildet for V-Window.
5-2-2 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde u Hensyn å ta når du gjør innstillinger for V-Window • Å skrive inn null for Tθ ptch forårsaker en feil. • Ikke tillatte verdier (verdier utenfor verdimengden, minustegn uten verdi osv.) forårsaker en feil. • Hvis Tθ max er mindre enn Tθ min, blir Tθ ptch negativ. • Du kan skrive inn uttrykk (for eksempel 2π) som V-Window-parametere.
5-2-3 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Klargjøre og standardisere V-Window u Klargjøre V-Window 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk !3(V-WIN). Innstillingskjermbildet for V-Window vises. 3. Trykk 1(INIT) for å klargjøre V-Window. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.1, Yscale = 1 Xdot = 0.
5-2-4 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k V-Window-minnet Du kan lagre opptil seks sett med V-Window-innstillinger i V-Window-minnet og hente dem når du trenger dem. u Lagre V-Window-innstillinger 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Trykk !3(V-WIN) for å vise innstillingsskjermbildet for V-Window, og skriv inn de verdiene du ønsker. 3. Trykk 4(STO) for å vise kontekstvinduet. 4. Trykk en talltast for å angi hvilket V-Window-minne du vil lagre innstillingene i, og trykk w.
5-2-5 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Angi verdimengde for grafer Beskrivelse Du kan definere en verdimengde (startpunkt, endepunkt) for en funksjon før grafen tegnes. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Angi funksjonstype og skriv inn funksjonen. Det følgende er syntaksen for å skrive inn funksjoner. Funksjon ,!+( [ )startpunkt , endepunkt !-( ] ) 4. Tegn grafen.
5-2-6 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = x 2 + 3x – 2 i verdiområdet – 2 < x < 4 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 3, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = – 10, Ymax = 30, Yscale = 5 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !3(V-WIN) -dwfwbwc -bawdawfwJ 3 3(TYPE)1(Y=)vx+dv-c, !+( [ )-c,e!-( ] )w 4 6(DRAW) Resultat # Du kan angi en verdimengde når du skal tegne grafer for rektangeluttrykk, polaruttrykk, parametriserte funksjoner og ulikheter.
5-2-7 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Zoom Beskrivelse Med denne funksjonen kan du forstørre og forminske grafen på skjermen. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Angi zoom-typen. !2(ZOOM)1(BOX) ... Zoom et utsnitt Tegn en ramme rundt et område på skjermen, og få forstørret området slik at det fyller hele skjermen. 2(FACT) 3(IN)/4(OUT) ... Faktor-zoom Grafen blir forstørret eller forminsket med den faktoren du angir, sentrert omkring den gjeldende pekerplasseringen. 5(AUTO) ...
5-2-8 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = (x + 5)(x + 4)(x + 3), og zoom et utsnitt. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-2-9 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde k Faktor-zoom Beskrivelse Med faktor-zoom kan du zoome inn eller ut med gjeldende pekerposisjon som sentrum. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Trykk !2(ZOOM)2(FACT) for å åpne et kontekstvindu der du angir zoom-faktorer for x- og y-aksen. Skriv inn de verdiene du ønsker, og trykk J. 3. Trykk !2(ZOOM)3(IN) for å forstørre grafen, eller !2(ZOOM)4(OUT) for å forminske den.
5-2-10 Bestemme hva som skal vises på et grafskjermbilde ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Forstørr grafene til de to uttrykkene nedenfor fem ganger på både x - og y -aksen for å se om de tangerer hverandre. Y1 = (x + 4)(x + 1)(x – 3), Y2 = 3x + 22 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-3-1 Tegne en graf 5-3 Tegne en graf Du kan lagre opptil 20 funksjoner i minnet. Du kan redigere, hente og tegne grafer til funksjoner som er lagret i minnet. k Angi graftype Før du kan lagre en funksjon i minnet, må du angi graftype. 1. Trykk 3(TYPE) mens grafrelasjonslisten vises for å åpne graftypemenyen, som inneholder følgende elementer. • {Y=}/{r=}/{Parm}/{X=c} ... {rektangelkoordinater}/{polarkoordinater}/{parametrisk}/ {X=konstant}*1 graf s} ...
5-3-2 Tegne en graf u Lagre en polarkoordinatfunksjon (r=) *1 ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde r2 : r = 5 sin3θ 3(TYPE)2(r=) (angir polarkoordinatuttrykk.) fsdv(Skriver inn uttrykk.) w(Lagrer uttrykk.) u Lagre en parametrisk funksjon *2 ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre følgende funksjoner i minneområde Xt3 og Yt3: x = 3 sin T y = 3 cos T 3(TYPE)3(Parm) (Angir parametrisk uttrykk.) dsvw(Skriver inn og lagrer x-uttrykk.) dcvw(Skriver inn og lagrer y-uttrykk.
5-3-3 Tegne en graf u Lagre X = konstantuttrykk *1 ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre følgende uttrykk i minneområde X4: X=3 3(TYPE)4(X=c) (Angir X = konstantuttrykk.) d(Skriver inn uttrykk.) w(Lagrer uttrykk.) • Forsøk på å skrive inn X, Y, T, r, eller θ for konstanten i fremgangsmåten ovenfor forårsaker en feil. u Lagre en ulikhet *1 ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre følgende ulikhet i minneområde Y5: y > x2 – 2x – 6 3(TYPE)6(g)1(Y>) (Angir en ulikhet.) vx-cv-g(Skriver inn uttrykk.) w(Lagrer uttrykk.
5-3-4 Tegne en graf u Tilordne verdier til koeffisientene og variablene i en graffunksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tilordne verdiene –1, 0 og 1 til variabelen A i Y = AX2 –1, og tegne en graf for hver verdi 3(TYPE)1(Y=) av(A)vx-bw J4(GRPH)1(Y)b(av(A) !.(=)-b)w J4(GRPH)1(Y)b(av(A) !.(=)a)w J4(GRPH)1(Y)b(av(A) !.(=)b)w ffff1(SEL) 6(DRAW) De tre skjermbildene ovenfor er laget med Trace-funksjonen. Se «5-11 Funksjonsanalyse» for mer informasjon.
5-3-5 Tegne en graf • Hvis du ikke angir noe variabelnavn (variabelen A i tasteoperasjonen ovenfor), bruker kalkulatoren automatisk en av standardvariablene som er listen nedenfor. Merk at standardvariabelen som brukes, avhenger av hvilken type minneområde du lagrer graffunksjonen i. Type minneområde Yn rn Xtn Ytn Standardvariabel X θ T T fn X ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Y1 (3) og Y1 (X = 3) er identiske verdier.
5-3-6 Tegne en graf k Redigere og slette funksjoner u Redigere en funksjon i minnet ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Endre uttrykket i minneområde Y1 fra y = 2x2 – 5 til y = 2x2 – 3 e (Viser peker.) eeeeeDd(Endrer innhold.) w(Lagrer ny graffunksjon.) u Endre linjestil for en graffunksjon 1. Bruk f og c på skjermbildet for grafrelasjoner til å utheve den linjestilen du ønsker å endre. 2. Trykk 4(STYL). 3. Velg linjestil. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Endre linjestilen for y = 2x2 – 3, som er lagret i område Y1, til «Broken».
5-3-7 Tegne en graf u Endre type for en funksjon*1 1. Trykk f eller c mens grafrelasjonslisten vises, for å flytte uthevingen til det området som inneholder funksjonen du ønsker å endre type for. 2. Trykk 3(TYPE)5(CONV). 3. Velg den funksjonstypen du ønsker å endre til. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Endre funksjonen i minneområde Y1 fra y = 2x2 – 3 til y < 2x2 – 3 3(TYPE)5(CONV)3('Y<) (Endrer funksjonstypen til «Y<».) u Slette en funksjon 1.
5-3-8 Tegne en graf k Velge funksjoner for tegning av grafer u Angi status for tegne/ikke tegne for en graf 1. Bruk f og c på listen over grafrelasjoner til å utheve den relasjonen du ikke ønsker å tegne grafen til. 2. Trykk 1(SEL). • Hvert trykk på 1(SEL) slår tegning av graf på eller av. 3. Trykk 6(DRAW). ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Velge følgende funksjoner for tegning: Y1 = 2x2 – 5, r2 = 5 sin3θ Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-3-9 Tegne en graf k Grafminne Du kan lagre opptil 20 sett med graffunksjonsdata i grafminnet og hente dem når du trenger dem. En lagringsoperasjon lagrer følgende data i grafminnet. • Alle graffunksjoner i den Graph-relasjonslisten som vises (opptil 20) • Graftyper • Graflinjeinformasjon for funksjonen • Tegne/ikke tegne-status • V-Window-innstillinger (1 sett) u Lagre graffunksjoner i grafminnet 1. Trykk 5(GMEM)1(STO) for å vise kontekstvinduet. 2.
5-4-1 Lagre en graf i bildeminnet 5-4 Lagre en graf i bildeminnet Du kan lagre opptil 20 grafikkbilder i bildeminnet og hente dem senere. Du kan overskrive grafen i skjermbildet med en graf som er lagret i bildeminnet. u Lagre en graf i bildeminnet 1. Trykk K1(PICT)1(STO) når du har tegnet en graf i GRAPH-modus, for å vise kontekstvinduet. 2. Trykk en talltast for angi hvilket bildeminne du ønsker å lagre bildet i, og trykk w. Hvis du trykker bw, blir bildefunksjonen lagret i bildeminne 1 (Pict 1).
5-5-1 Tegne to grafer på samme skjerm 5-5 Tegne to grafer på samme skjerm k Kopiere grafen til sekundær skjerm Beskrivelse Med Dual Graph kan du dele skjermbildet i to deler. Dermed kan du tegne grafen til to ulike funksjoner og sammenligne dem, eller tegne en graf i normal størrelse på den ene siden og en forstørret utgave på den andre. Dette gjør Dual Graph til et kraftig analyseverktøy for grafer.
5-5-2 Tegne to grafer på samme skjerm ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermen og sekundærskjermen. Bruk følgende V-Window-innstillinger. (Hovedskjerm) Xmin = – 2, Ymin = – 2, Xmax = 2, Ymax = 2, Xscale = 0,5 Yscale = 1 (Sekundær skjerm) Xmin = – 4, Xmax = 4, Xscale = 1 Ymin = – 3, Ymax = 3, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !m(SET UP)cc1(G+G)J 3 !3(V-WIN) -cwcwa.
5-5-3 Tegne to grafer på samme skjerm k Tegne grafene til to ulike funksjoner Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal tegne grafene til to ulike funksjoner på hovedskjermen og sekundærskjermen. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Velg G+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet for å få to skjermer. 3. Foreta V-Window-innstillinger for hovedskjermen. Trykk 6(RIGHT) for å vise innstillingsskjermen for sekundær graf.
5-5-4 Tegne to grafer på samme skjerm ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermen, og y = 2x2 – 3 på sekundærskjermen. Bruk følgende V-Window-innstillinger. (Hovedskjerm) Xmin = – 4, Ymin = – 5, Xmax = 4, Ymax = 5, Xscale = 1 Yscale = 1 (Sekundær skjerm) Xmin = – 2, Xmax = 2, Xscale = 0,5 Ymin = – 2, Ymax = 2, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !m(SET UP)cc1(G+G)J 3 !3(V-WIN) -ewewbwc -fwfwbw 6(RIGHT) -cwcwa.
5-5-5 Tegne to grafer på samme skjerm k Bruke zoom til å forstørre sekundærskjermen Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal forstørre grafen på hovedskjermen og flytte den til sekundærskjermen. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Velg G+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet for å få to skjermer. 3. Foreta V-Window-innstillinger for hovedskjermen. Utføre 4. Skriv inn funksjonen, og tegn grafen på hovedskjermen. 5.
5-5-6 Tegne to grafer på samme skjerm ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = x(x + 1)(x – 1) på hovedskjermen, og forstørr den ved å zoome et utsnitt. Bruk følgende V-Window-innstillinger. (Hovedskjerm) Xmin = – 2, Xmax = 2, Xscale = 0,5 Ymin = – 2, Ymax = 2, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !m(SET UP)cc1(G+G)J 3 !3(V-WIN) -cwcwa.
5-6-1 Tegne grafer manuelt 5-6 Tegne grafer manuelt k Tegne graf for rektangelkoordinater Beskrivelse Du bruker Graph-kommandoen mens du er i RUN•MAT-modus når du skal tegne grafer til rektangelkoordinater. Forberede 1. Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Skriv inn kommandoene for å tegne grafen til rektangelkoordinatene. 4. Skriv inn funksjonen. # Du kan tegne grafene til følgende innebygde matematiske funksjoner.
5-6-2 Tegne grafer manuelt ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = 2x 2 + 3x – 4 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-6-3 Tegne grafer manuelt k Tegne grafer til integrasjoner Beskrivelse Bruk Graph-kommandoen mens du er i RUN • MAT-modus når du skal tegne grafer av funksjoner som er beregnet gjennom integrasjon. Resultatet av beregningen vises nederst til venstre på skjermen, og beregningsområdet er av Cross Plot-typen. Forberede 1. Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Skriv inn kommandoene for å tegne grafen til integrasjonen. 4. Skriv inn funksjonen.
5-6-4 Tegne grafer manuelt ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til integrasjonen ∫ 1 (x + 2)(x – 1)(x – 3) dx. –2 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-6-5 Tegne grafer manuelt k Tegne flere grafer på samme skjerm Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte for å tilordne forskjellige verdier til en variabel som inngår i et uttrykk, og få tegnet flere grafer på samme skjerm. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Endre innstillingen for «Dual Screen» til «Off» på Setup-skjermbildet. 3. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 4. Angi funksjonstype og skriv inn funksjonen. Det følgende er syntaksen for å skrive inn funksjoner.
5-6-6 Tegne grafer manuelt ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til y = A x 2 – 3, der verdien av A endres som følger: 3, 1, –1. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = – 10, Ymax = 10, Yscale = 2 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !m(SET UP)cc3(Off)J 3 !3(V-WIN) -fwfwbwc -bawbawcwJ 4 3(TYPE)1(Y=)av(A)vx-d, !+( [ )av(A)!.(=)d,b,-b!-( ] )w 5 6(DRAW) Resultat # Bare verdien av én av variablene i uttrykket kan endres.
5-6-7 Tegne grafer manuelt k Bruke Kopier og Lim inn til å tegne grafen til en funksjon Beskrivelse Du kan tegne grafen til en funksjon ved å kopiere den til utklippstavlen og lime den inn i grafskjermbildet. Det er to typer funksjoner du kan lime inn på grafskjermbildet. Type 1 (Y = uttrykk) A funksjoner med Y-variabelen til venstre for likhetstegnet tegnes som Y= uttrykk. Eksempel: Lime inn Y=X og tegne grafen til den • Eventuelle mellomrom til venstre for Y blir oversett.
5-6-8 Tegne grafer manuelt ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lime inn den tidligere kopierte funksjonen Y = X fra utklippstavlen når grafen til y = 2x 2 + 3x – 4 vises Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 5, Ymin = –10, Xmax = 5, Ymax = 10, Xscale = 2 Yscale = 5 Fremgangsmåte 1 m RUN • MAT a-(Y)!.
5-7-1 Bruke tabeller 5-7 Bruke tabeller Velg TABLE-ikonet på hovedmenyen for å gå inn i TABLE-modus. k Lagre en funksjon og generere en talltabell u Lagre en funksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre funksjonen y = 3x2 – 2 i minneområde Y1 Flytt uthevingen i Table-relasjonslisten til det minneområdet du vil lagre funksjonen i, ved hjelp av f og c. Skriv deretter inn funksjonen og trykk w for å lagre den.
5-7-2 Bruke tabeller u Generere tabell ut fra en liste med verdier 1. Åpne Setup-skjermbildet mens Table-relasjonslisten vises på skjermen. 2. Uthev Variable og trykk 2(LIST) for å vise kontekstvinduet. 3. Velg listen med verdier som du vil tilordne x-variabelen. • Trykk for eksempel gw for å velge List 6. Dermed endres innstillingen for Variableelementet på Setup-skjermbildet til List 6. 4. Trykk J for å gå tilbake til forrige skjermbilde når du har angitt hvilken liste du ønsker å bruke.
5-7-3 Bruke tabeller Du kan flytte uthevingen rundt i tabellen ved hjelp av retningstastene, for følgende formål. • Vise verdien i den valgte cellen nederst på skjermen (vises med kalkulatorens gjeldende innstillinger for antall desimaler, antall signifikante sifre og visning av eksponentialuttrykk) • Rulle skjermen og vise deler av tabellen som ikke får plass på skjermen • Vise den matematiske funksjonen som ga verdien i den valgte cellen (i kolonne Y1, Y2 osv.
5-7-4 Bruke tabeller k Redigere og slette funksjoner u Redigere en funksjon ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Endre funksjonen i minneområde Y1 fra y = 3x2 – 2 til y = 3x2 – 5 Flytt uthevingen til den funksjonen du skal redigere, ved hjelp av f og c. Flytt pekeren til starten av uttrykket ved hjelp av e. Flytt pekeren til den delen av uttrykket som skal endres, ved hjelp av d og e. eeeeeeDf w 6(TABL) • Når du tegner en connect type graph (G • CON), kan du angi linjestil for grafen.
5-7-5 Bruke tabeller k Redigere tabeller Når du har generert en tabell, kan du utføre følgende operasjoner via tabellmenyen. • Endre verdier for variabelen x • Redigere (slette, sette inn og tilføye) rader • Slette en tabell • Tegne en connect type graph • Tegne en plottgraf • {FORM} ... {Gå tilbake til Table-relasjonslisten} • {DEL} ... {slette tabell} • {ROW} • {DEL}/{INS} /{ADD} ... {slette}/{sette inn}/{tilføye} rad • {EDIT } ... {redigere verdien til x-variabelen} • {G·CON}/{G·PLT } ...
5-7-6 Bruke tabeller u Operasjoner på rader u Slette en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Slette rad 2 i tabellen som ble generert på side 5-7-2 3(ROW)1(DEL) c u Sette inn en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Sette inn en ny rad mellom rad 2 og 1 i tabellen som ble generert på side 5-7-2 3(ROW)2(INS) c 20050301
5-7-7 Bruke tabeller u Tilføye en rad ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tilføye en ny rad under rad 7 i tabellen som ble generert på side 5-7-2 3(ROW)3(ADD) cccccc u Slette en tabell 1. Vis tabellen, og trykk 2(DEL). 2. Trykk 1(Yes) for å slette tabellen eller 6(No) for å avslutte operasjonen uten å slette noe.
5-7-8 Bruke tabeller k Kopiere en tabellkolonne til en liste Du kan kopiere innholdet i en kolonne i en talltabell til en liste ved en enkel operasjon. Flytt pekeren til den kolonnen til skal kopiere, ved hjelp av d and e. Pekeren kan stå i en hvilken som helst rad. u Kopiere en tabell til en liste ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Kopiere innholdet i kolonne x til List 1 K1(LMEM) Skriv inn nummeret på listen du skal kopiere til, og trykk w.
5-7-9 Bruke tabeller k Tegne en graf ut fra en talltabell Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal generere en talltabell og tegne en graf basert på verdiene i tabellen. Forberede 1. Gå inn i TABLE-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Lagre funksjonene. 4. Angi verdimengden for tabellen. 5. Generer tabellen. 6. Velg graftype og tegn grafen. 5(G • CON) ... linjegraf*1 6(G • PLT) ...
5-7-10 Bruke tabeller ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre de to funksjonene nedenfor, generer en talltabell og tegn en linjegraf. Angi en verdimengde på -3 til 3, og en trinnstørrelse på 1. Y1 = 3 x 2 – 2, Y2 = x 2 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = 0, Xmax = 6, Xscale = 1 Ymin = –2, Ymax = 10, Yscale = 2 Fremgangsmåte 1 m TABLE 2 !3(V-WIN) awgwbwc -cwbawcwJ 3 3(TYPE)1(Y=) dvx-cw vxw 4 5(SET)-dwdwbwJ 5 6(TABL) 6 5(G • CON) Resultat # Når grafen er tegnet, kan du bruke Trace, Zoom eller Sketch.
5-7-11 Bruke tabeller k Angi verdimengde for generering av talltabell Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal angi verdimengden for en talltabell i forbindelse med beregning av data for å plotte en funksjon. Forberede 1. Gå inn i TABLE-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Lagre funksjonene. 3. Angi verdimengden for tabellen. 4. Velg de funksjonene du skal generere tabellen for. «=»-tegnet for valgte funksjoner er uthevet på skjermen. 5. Generer tabellen.
5-7-12 Bruke tabeller ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre de tre funksjonene som er vist nedenfor, og generer en tabell for funksjonene Y1 og Y3. Angi en verdimengde på -3 til 3, og en trinnstørrelse på 1. Y1 = 3x 2 – 2, Y2 = x + 4, Y3 = x 2 Fremgangsmåte 1 m TABLE 2 3(TYPE)1(Y=) dvx-cw v+ew vxw 3 5(SET)-dwdwbwJ 4 ff1(SEL) 5 6(TABL) Resultat # Du kan generere talltabeller for rektangelkoordinat-, polarkoordinat- og parametriske funksjoner.
5-7-13 Bruke tabeller k Vise en talltabell og en graf samtidig Beskrivelse Hvis du angir T+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet, kan du vise en talltabell og en graf på skjermen samtidig. Forberede 1. Gå inn i TABLE-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. 3. Velg T+G for Dual Screen på Setup-skjermbildet. Utføre 4. Skriv inn funksjonen. 5. Angi verdimengden for tabellen. 6. Tabellen vises på sekundærskjermen til høyre. 7. Angi graftype og tegn grafen. 5(G • CON) ...
5-7-14 Bruke tabeller ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3x2 – 2, og vis talltabellen og linjegrafen til funksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra -3 til 3, og en trinnstørrelse på 1. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-7-15 Bruke tabeller k Bruke kobling mellom graf og tabell Beskrivelse Når du bruker Dual Graph, kan du følge denne fremgangsmåten og koble skjermbildene til grafen og tabellen slik at pekeren på grafen hopper til det punktet som tilsvarer den tabellverdien som er valgt. Forberede 1. Gå inn i TABLE-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta de nødvendige V-Window-innstillingene. Åpne Setup-skjermbildet, velg Dual Screen og endre innstillingen til «T+G». Utføre 3.
5-7-16 Bruke tabeller ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre funksjonen Y1 = 3logx, og vis talltabellen og plottgrafen til funksjonen samtidig. Angi en verdimengde for tabellen fra 2 til 9, med en trinnstørrelse på 1. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-8-1 Tegne dynamiske grafer 5-8 Tegne dynamiske grafer k Bruke dynamiske grafer Beskrivelse Dynamiske grafer lar deg definere en mengde verdier for koeffisientene i en funksjon, og se hvordan grafen blir påvirket av endringer i verdiene for en koeffisient. Den hjelper deg å se hvordan koeffisientene og verdiene som en funksjon består av, påvirker formen og posisjonen til grafen. Forberede 1. Gå inn i DYNA-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3.
5-8-2 Tegne dynamiske grafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A (x – 1)2 – 1, der verdien av koeffisienten A endres fra 2 til og med 5 i trinn på 1. Grafen blir tegnet 10 ganger. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.
5-8-3 Tegne dynamiske grafer k Tegne flere grafer i samme skjermbilde Beskrivelse Med innstillingen Locus for dynamisk graf på Setup-skjermbildet kan du tegne en ny graf i tillegg til en eksisterende ved å endre koeffisientverdiene. Forberede 1. Gå inn i DYNA-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Velg «On» for «Locus» på Setup-skjermbildet. 4. Bruk retningstastene til å velge funksjonstype fra den innebygde listen over funksjonstyper.*1 5.
5-8-4 Tegne dynamiske grafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å tegne grafen til y = A x , der verdien av koeffisienten A endres fra 1 til 4 i trinn på 1. Grafen blir tegnet 10 ganger. Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.
5-8-5 Tegne dynamiske grafer k Eksempler på bruksområder for dynamiske grafer Beskrivelse Du kan også bruke dynamiske grafer til å simulere fysiske fenomener. Forberede 1. Gå inn i DYNA-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Angi Stop for Dynamic Type og Deg for Angle på Setup-skjermbildet. 4. Angi Parm (parametrisert funksjon) som funksjonstype,og skriv inn en funksjon som inneholder en dynamisk variabel. 5. Angi den dynamiske koeffisienten. 6.
5-8-6 Tegne dynamiske grafer ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Banen over tid T for en ball som kastes opp i luften med en utgangshastighet lik V og en vinkel lik θ grader fra horisontalplanet, kan beregnes på følgende måte. X = (Vcos θ ) T, Y = (Vsin θ )T – (1/2)gT2 (g = 9,8m/s2) Bruk funksjonen for å tegne dynamiske grafer til å plotte banen til en ball som kastes opp i luften med en utgangshastighet på 20 meter per sekund, i vinkler på 30, 45 og 60 grader (Angle: Deg). Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-8-7 Tegne dynamiske grafer k Justere hastigheten for dynamiske grafer Du kan justere hastigheten for dynamisk graf med følgende fremgangsmåte mens tegningen er i gang. 1. Trykk A for å endre menyen for hastighetsjustering mens den dynamiske grafen blir tegnet. •{ } ... {Hvert trinn av tegningen av den dynamiske grafen utføres når du trykker w.} • { }/{ }/{ } ... {langsom (1/2 hastighet)}/{normal (standard)}/{rask (dobbel hastighet)} • {STO} ...
5-8-8 Tegne dynamiske grafer k Bruke minne for dynamiske grafer Du kan lagre vilkår og skjermdata i minnet for dynamisk graf og hente dem når du trenger dem. Dermed kan du spare tid, siden du kan hente dataene og starte tegning av en dynamisk graf med en gang. Merk at du kan lagre et sett med data i minnet når som helst. Et sett består av følgende data.
5-9-1 Tegne graf for en rekursjonsformel 5-9 Tegne graf for en rekursjonsformel k Generere en talltabell fra rekursjonsformel Beskrivelse Du kan skrive inn opptil tre av følgende typer rekursjonsformler og generere en talltabell. • Generell tallrekke {a n }, uttrykt ved a n , n • Lineær toleddet rekursjon uttrykt ved a n+1, a n , n • Lineær treleddet rekursjon uttrykt ved a n+2, a n+1, a n , n Forberede 1. Gå inn i RECUR-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Angi rekursjonstype. 3(TYPE)1(a n ) ...
5-9-2 Tegne graf for en rekursjonsformel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Generer en talltabell ved rekursjon for formelen a n+2 = a n+1 + a n , med startverdiene a 1 = 1, a 2 = 1 (Fibonacci-tallrekke), der n varierer i verdi fra 1 til 6. Fremgangsmåte 1 m RECUR 2 3(TYPE)3(a n+2) 3 4(n. a n ·· )3(a n+1)+2(a n )w 4 5(SET)2(a 1)bwgwbwbwJ 5 6(TABL) Resultat * De to første verdiene svarer til a 1 = 1 og a 2 = 1. # Trykk 1(FORM) for å gå tilbake til skjermbildet for å lagre av rekursjonsformler.
5-9-3 Tegne graf for en rekursjonsformel k Tegne grafen for en rekursjonsformel (1) Beskrivelse Når du har generert en talltabell fra en rekursjonsformel, kan du plotte verdiene i en linjegraf eller plottgraf. Forberede 1. Gå inn i RECUR-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Angi typen rekursjonsformel og skriv inn formelen. 4. Angi verdimengden for tabellen, og start- og sluttverdiene for n. Om nødvendig angir du startverdien og startpunktet for pekeren. 5.
5-9-4 Tegne graf for en rekursjonsformel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved a n+1 = 2a n +1, med startverdien a 1 = 1, der n endrer verdi fra 1 til 6. Bruk tabellverdiene til å tegne en linjegraf. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-9-5 Tegne graf for en rekursjonsformel k Tegne grafen for en rekursjonsformel (2) Beskrivelse Her ser du hvordan du genererer en talltabell fra en rekursjonsformel og tegner grafen til verdiene når Σ-visning er på. Forberede 1. Gå inn i RECUR-modus fra hovedmenyen. 2. Angi On for Σ Display i hovedmenyen. 3. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 4. Angi typen rekursjonsformel og skriv inn formelen. 5. Angi verdimengden for tabellen, og start- og sluttverdiene for n.
5-9-6 Tegne graf for en rekursjonsformel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved a n+1 = 2a n +1, med startverdien a 1 = 1, der n stiger i verdi fra 1 til 6. Bruk verdiene i tabellen til å tegne en plottgraf med ordinat Σa n , abscisse n. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-9-7 Tegne graf for en rekursjonsformel k WEB-graf (konvergens, divergens) Beskrivelse y = f(x) tegnes ved å forutsette at a n+1 = y, a n = x for den lineære regresjonen gitt ved a n+1 = f(a n ) uttrykt ved a n+1, a n . Deretter kan det bestemmes om funksjonen er konvergent eller divergent. Forberede 1. Gå inn i RECUR-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 3. Velg 2-leddet rekursjon som type rekursjonsformel, og skriv inn formelen. 4.
5-9-8 Tegne graf for en rekursjonsformel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn WEB-grafen for rekursjonsformelen an+1 = –3(an)2 + 3an, bn+1 = 3bn + 0.2, og kontroller om den er divergent eller konvergent. Bruk følgende verdimengde i tabellen og V-Window-innstillinger. Tabellområde Start = 0, End = 6, a 0 = 0.01, a n Str = 0.01, b 0 = 0.11, b n Str = 0.
5-9-9 Tegne graf for en rekursjonsformel k Tegne grafen for en rekursjonsformel på to skjermer Beskrivelse Hvis du angir «T+G» for to skjermer, vises talltabellen og grafen samtidig. Forberede 1. Gå inn i RECUR-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. 3. Velg T+G for to skjermer på Setup-skjermbildet. Utføre 4. Angi typen rekursjonsformel og skriv inn formelen. 5. Angi verdimengden for tabellen, og start- og sluttverdiene for n.
5-9-10 Tegne graf for en rekursjonsformel ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Generer en talltabell fra rekursjon mellom to verdier uttrykt ved a n+1 = 2a n +1, med startverdien a 1 = 1, der n endrer verdi fra 1 til 6. Bruk tabellverdiene til å tegne en linjegraf. Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-10-1 Endre utseendet til en graf 5-10 Endre utseendet til en graf k Tegne en linje Beskrivelse Med skissefunksjonen kan du tegne punkter og linjer inne i grafer. Du kan velge blant fire linjestiler når du skal tegne med skissefunksjonen. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Foreta V-Window-innstillinger. 3. Bruk innstillingen «Sketch Line» på Setup-skjermbildet til å angi den linjestilen du ønsker.
5-10-2 Endre utseendet til en graf ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn tangentlinjen til punktet (2, 0) på grafen for y = x (x + 2)(x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3 Ymin = – 3.1 Xmax = 6.3 Ymax = 3.1 Xscale = 1 Yscale = 1 (standardinnstillinge) Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !3(V-WIN) 1(INIT)J 3 !m(SET UP)cccccc1( )J 4 3(TYPE)1(Y=)v(v+c)(v-c)w 5 6(DRAW) 6 !4(SKTCH)2(Tang) 7 e~ew*1 Resultat *1 Du kan tegne en tangentlinje sammenhengende ved flytte pekeren « » og trykke w.
5-10-3 Endre utseendet til en graf k Sette inn kommentarer Beskrivelse Du kan sette inn kommentarer hvor du vil i en graf. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Trykk !4(SKTCH)6(g)6(g)2(Tekst), og en peker vises midt på skjermen. 3. Bruk retningstastene og flytt pekeren til det stedet du vil sette inn teksten, og skriv inn teksten. # Du kan bruke følgende tegn i kommentartekster: A~Z, r, θ, mellomrom, 0~9, .
5-10-4 Endre utseendet til en graf ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Sette inn tekst i grafen y = x (x + 2)(x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = – 5, Ymax = 5, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH !3(V-WIN) -fwfwbwc -fwfwbwJ 3(TYPE)1(Y=)v(v+c)(v-c)w 6(DRAW) 2 !4(SKTCH)6(g)6(g)2(Text) 3 f~f d~d a-(Y)!.
5-10-5 Endre utseendet til en graf k Frihåndstegning Beskrivelse Du kan bruke pennalternativet og tegne på frihånd i en graf. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Trykk !4(SKTCH)6(g)6(g)1(PEN), og en peker vises midt på skjermen. 3. Bruk retningstastene og flytt pekeren til det punktet du vil starte tegningen fra, og trykk w. 4. Bruk retningstastene og flytt pekeren. Det blir tegnet en linje etter hvert som du flytter pekeren. Trykk w for å stoppe tegningen av linjen.
5-10-6 Endre utseendet til en graf ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruk pennen og tegn i grafen y = x (x + 2)(x – 2). Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-10-7 Endre utseendet til en graf k Endre bakgrunnen for en graf Fra Setup-skjermbildet kan du angi at innholdet i et hvilket som helst område i bildeminnet (bilde 1 til 20) skal brukes som bakgrunnselement. Når du gjør det, blir innholdet i det tilhørende minneområdet brukt som bakgrunn for grafen.
5-10-8 Endre utseendet til en graf Tegn den dynamiske grafen. (Y = X2 – 1) ↓↑ (Y = X2) ↓↑ (Y = X2 + 1) • Se «5-8 Dynamiske grafer» for mer informasjon om bruk av funksjonen Dynamic Graph.
5-11-1 Funksjonsanalyse 5-11 Funksjonsanalyse k Lese koordinater på en graflinje Beskrivelse Med Trace (sporing) kan du flytte pekeren langs grafen og lese av koordinatene på skjermen. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Tegn grafen. Utføre 3. Trykk !1(TRCE), og en peker vises midt i grafen.*1 4. Bruk d og e til å flytte pekeren langs grafen til det punktet du ønsker å vise den deriverte i.
5-11-2 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lese koordinatene langs grafen for funksjonen som er vist nedenfor. Y1 = x 2 – 3 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = – 10, Ymax = 10, Yscale = 2 Fremgangsmåte 1 m GRAPH 2 !3(V-WIN) -fwfwbwc -bawbawcwJ 3(TYPE)1(Y=) vx-dw 6(DRAW) 3 !1(TRCE) 4 d~d 5 -bw Resultat # Nedenfor ser du hvordan koordinatene vises for hver funksjonstype..
5-11-3 Funksjonsanalyse k Vise den deriverte Beskrivelse Når du bruker sporing for å vise koordinater, kan du også få vist den deriverte i det punktet pekeren står i. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Angi On for Derivative på Setup-skjermbildet. 3. Tegn grafen. Utføre 4. Trykk !1(TRCE), og en peker vises midt i grafen. Koordinatene i punktet og den deriverte vises også på skjermen. 5. Bruk d og e til å flytte pekeren langs grafen til det punktet du ønsker å vise den deriverte i.
5-11-4 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lese koordinatene og de deriverte langs grafen for funksjonen som er vist nedenfor. Y1 = x 2 – 3 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-11-5 Funksjonsanalyse k Fra graf til tabell Beskrivelse Du kan bruke sporing til å lese koordinatene til grafen og lagre dem i en talltabell. Du kan også bruke Dual Graph til å lagre grafen og talltabellen samtidig, og det gjør dette til et viktig verktøy for grafanalyse. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Velg GtoT for Dual Screen på Setup-skjermbildet. 3. Foreta V-Window-innstillinger. Utføre 4. Lagre funksjonen og tegn grafen på den aktive (venstre) skjermen. 5.
5-11-6 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Lagre koordinatene nærmest skjæringspunktene med Y-aksen (X = 0) for de grafene som er vist nedenfor, i en tabell, og lagre tabellinnholdet i List 1. Y1 = x2 – 3, Y2 = – x + 2 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-11-7 Funksjonsanalyse k Koordinatavrunding Beskrivelse Denne funksjonen avrunder koordinatverdiene som vises av sporingsfunksjonen (Trace). Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Tegn grafen. Utføre 3. Trykk !2(ZOOM)6(g)3(RND). Det gjør at V-Window-innstillingene endres automatisk i henhold til Rnd-verdien. 4. Trykk !1(TRCE), og flytt pekeren langs grafen ved hjelp av retningstastene. Koordinatene som vises nå, er avrundet.
5-11-8 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruk koordinatavrunding, og vis koordinatene nærmest skjæringspunktene for de to grafene til funksjonene som er vist nedenfor. Y1 = x 2 – 3, Y2 = – x + 2 Bruk følgende V-Window-innstillinger.
5-11-9 Funksjonsanalyse k Beregne roten Beskrivelse Denne funksjonen gir flere ulike metoder for å analysere grafer. Forberede 1. Gå inn i GRAPH-modus fra hovedmenyen. 2. Tegn grafene. Utføre 3. Velg analysefunksjonen. !5(G-SLV) 1(ROOT) ... Beregne roten 2(MAX) ... Lokal maksimumsverdi 3(MIN) ... Lokal minimumsverdi 4(Y-ICPT) ... y-skjæringspunkt 5(ISCT) ... Skjæringspunkt mellom to grafer 6(g)1(Y-CAL) ... y-koordinat for gitt x-koordinat 6(g)2(X-CAL) ... x-koordinat for gitt y-koordinat 6(g)3(∫dx) ...
5-11-10 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen som er vist nedenfor, og beregn roten til Y1. Y1 = x (x + 2)(x – 2) Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.
5-11-11 Funksjonsanalyse k Beregne skjæringspunktet mellom to grafer Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte når du skal beregne skjæringspunktet mellom to grafer. Forberede 1. Tegn grafene. Utføre 2. Trykk !5(G-SLV)5(ISCT). Hvis tre eller flere grafer vises på skjermen samtidig, plasserer pekeren (k) (uthevingen) seg på grafen med lavest nummer. 3. Trykk f og c for å flytte pekeren til grafen du vil velge. 4. Trykk w for å velge den første grafen, og pekeren endrer form fra k til 쏆. 5.
5-11-12 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene som er vist nedenfor, og bestem skjæringspunktet mellom Y1 og Y2. Y1 = x + 1, Y2 = x 2 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 5, Xmax = 5, Xscale = 1 Ymin = – 5, Ymax = 5, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH !3(V-WIN) -fwfwbwc -fwfwbwJ 3(TYPE)1(Y=) v+bw vxw 6(DRAW) 2 !5(G-SLV)5(ISCT) … 6 e Resultat # I tilfellet med to grafer beregnes skjæringspunktet umiddelbart etter at du trykker !55 i trinn 2.
5-11-13 Funksjonsanalyse k Bestemme koordinatene for gitte punkter Beskrivelse Fremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du bestemmer y-koordinaten for en gitt x, og x-koordinaten for en gitt y. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Velg den funksjonen du vil utføre. Hvis flere grafer vises på skjermen samtidig, plasserer pekeren (k) (uthevingen) seg på grafen med lavest nummer. !5(G-SLV) 6(g)1(Y-CAL) ... y-koordinat for gitt x 6(g)2(X-CAL) ... x-koordinat for gitt y 3.
5-11-14 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafene til de to funksjonene nedenfor, og bestem y-koordinaten for x = 0.5 og x-koordinaten for y = 2.2 i graf Y2. Y1 = x + 1, Y2 = x(x + 2)(x – 2) Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.1, Yscale = 1 (standardinnstillinger) Fremgangsmåte 1 m GRAPH !3(V-WIN)1(INIT)J 3(TYPE)1(Y=)v+bw v(v+c)(v-c)w 6(DRAW) 2 !5(G-SLV)6(g)1(Y-CAL) 2 !5(G-SLV)6(g)2(X-CAL) 3 cw 3 cw 4 a.fw 4 c.
5-11-15 Funksjonsanalyse k Beregne integralverdien for en gitt verdimengde Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte til å finne integrasjonsverdier for en gitt verdimengde. Forberede 1. Tegn grafen. Utføre 2. Trykk !5(G-SLV)6(g)3(∫dx). Hvis flere grafer vises på skjermen samtidig, plasserer pekeren (k) (uthevingen) seg på grafen med lavest nummer. 3. Bruk fc til å flytte pekeren (k) til den grafen du ønsker, og trykk w for å velge den. 4.
5-11-16 Funksjonsanalyse ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegn grafen til funksjonen som er vist nedenfor, og bestem integralverdien for (–2, 0). Y1 = x (x + 2)(x – 2) Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 4, Ymax = 4, Yscale = 1 Fremgangsmåte 1 m GRAPH !3(V-WIN) -g.dwg.
5-11-17 Funksjonsanalyse k Analysere grafer for kjeglesnitt Du kan bestemme tilnærmede verdier for følgende analyseresultater for grafer til kjeglesnitt. • Brennpunkt/toppunkt/eksentrisitet • Lengde på latus rectum • Sentrum/radius • x-/y-skjæringspunkt • Styrelinje (directrix) /akse for symmetritegning og analyse • Tegne og analysere asymptoter 1. Gå inn i CONICS-modus fra hovedmenyen. 2. Bruk f og c til å velge det kjeglesnittet du ønsker å analysere. 3. Skriv inn konstantene til kjeglesnittet. 4.
5-11-18 Funksjonsanalyse u Beregne brennpunkt, toppunkt og lengde på latus rectum [G-SLV]-[FOCS]/[VTX]/[LEN] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bestemme brennpunkt, toppunkt og lengde på latus rectum for parabelen X = (Y – 2)2 + 3 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 1, Xmax = 10, Xscale = 1 Ymin = – 5, Ymax = 5, Yscale = 1 m CONICS w bwcwdw6(DRAW) !5(G-SLV) 1(FOCS) (Beregner brennpunktet.) !5(G-SLV) 4(VTX) (Beregner toppunktet.) !5(G-SLV) 5(LEN) (Beregner lengden på latus rectum.
5-11-19 Funksjonsanalyse u Beregne sentrum og radius [G-SLV]-[CNTR]/[RADS] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bestemme sentrum og radius for sirkelen (X + 2)2 + (Y + 1)2 = 22 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.1, Yscale = 1 (standardinnstillinger) m CONICS ccccw -cw-bwcw6(DRAW) !5(G-SLV) 1(CNTR) (Beregner sentrum.) !5(G-SLV) 2(RADS) (Beregner radius.
5-11-20 Funksjonsanalyse u Beregne x- og y-skjæringspunkter [G-SLV]-[X-IN]/[Y-IN] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bestemme x- og y-skjæringspunktene for hyperbelen (Y – 1)2 (X – 3)2 –––––––– – –––––––– = 1 22 22 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 4, Xmax = 8, Xscale = 1 Ymin = – 5, Ymax = 5, Yscale = 1 m CONICS cccccccw cwcwdwbw6(DRAW) !5(G-SLV) 2(X-IN) (Beregner x-skjæringspunktet.) !5(G-SLV) 3(Y-IN) (Beregner y-skjæringspunktet.
5-11-21 Funksjonsanalyse u Tegne og analysere symmetriaksen og styrelinjen (directrix) [G-SLV]-[SYM]/[DIR] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegne symmetriaksen og styrelinjen (directrix) for parabelen X = 2(Y – 1)2 + 1 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 3.1, Ymax = 3.1, Yscale = 1 (standardinnstillinger) mCONICS w cwbwbw6(DRAW) !5(G-SLV) 2(SYM) (Tegner symmetriaksen.) !5(G-SLV) 3(DIR) (Tegner styrelinjen (directrix).
5-11-22 Funksjonsanalyse u Tegne og analysere asymptotene [G-SLV]-[ASYM] ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegne asymptotene for hyperbelen (Y – 1)2 (X – 1)2 –––––––– – –––––––– =1 2 22 2 Bruk følgende V-Window-innstillinger. Xmin = – 6.3, Xmax = 6.3, Xscale = 1 Ymin = – 5, Ymax = 5, Yscale = 1 m CONICS cccccccw cwcwbwbw6(DRAW) !5(G-SLV) 5(ASYM) (Tegner asymptotene.
Kapittel Statistiske grafer og beregninger Dette kapitlet beskriver hvordan man skriver inn statistiske data i lister, hvordan man beregner gjennomsnitt, maksimum og andre statistiske verdier, hvordan man skal utføre forskjellige statistiske tester, hvordan man skal finne konfidensintervallet og hvordan man kan produsere en distribusjon av statistiske data. Du får også vite hvordan du utfører regresjonsberegninger.
6-1-1 Før du utfører statistiske beregninger 6-1 Før du utfører statistiske beregninger Når du starter STAT-modus fra hovedmenyen, vises skjermbildet for listeredigering. Du kan bruke skjermbildet for listeredigering til å skrive inn statistiske data og utføre statistiske beregninger. Bruk f, c, d og e til å flytte uthevingen omkring listene. Straks du har skrevet inn data, kan du bruke det til å produsere en graf og sjekke tendenser.
6-1-2 Før du utfører statistiske beregninger k Endre parameter for en graf Bruk følgende fremgangsmåte til å angi grafens tegne-/ikke-tegnestatus, graftypen og andre generelle innstillinger for hver av grafene på grafmenyen (GPH1, GPH2, GPH3). Trykk 1(GRPH) mens den statistiske datalisten vises på displayet for å vise grafmenyen, som inneholder følgende elementer. • {GPH1}/{GPH2}/{GPH3} ... graf {1}/{2}/{3} tegning*1 • {SEL} ... {valg av samtidig graf (GPH1, GPH2, GPH3)} Du kan angi flere grafer. • {SET} .
6-1-3 Før du utfører statistiske beregninger • Markeringstype Denne innstillingen lar deg angi fasongen til plottepunktene på grafen. u Vise skjermbildet for generell grafinnstilling [GRPH]-[SET] Når du trykker 1(GRPH)6(SET), vises skjermbildet for generell grafinnstilling. • Innstillingene som vises her, er bare eksempler. Innstillingene for generelle grafinnstilliner kan avvike på ditt skjermbilde. • StatGraph (statistisk grafspesifikasjon) • {GPH1}/{GPH2}/{GPH3} ...
6-1-4 Før du utfører statistiske beregninger 2. Tegne-/ikke-tegnestatus for grafen [GRPH]-[SEL] Følgende fremgangsmåte kan benyttes til å angi status tegne (På)/ikke tegne (Av) for hver av grafene i den grafiske menyen. u Angi tegne-/ikke-tegnestatus for en graf 1. Når du trykker 1(GRPH) 4(SEL), vises skjermbildet for graf Av/På. • Legg merke til at StatGraph1-innstillingen er for Graf 1 (GPH1 på grafmenyen), StatGraph2 er for Graf 2 og StatGraph3 er for Graf 3. 2.
6-2-1 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel 6-2 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel Enkeltvariabeldata er data med bare én variabel. Hvis du for eksempel beregner gjennomsnittshøyden av alle som er med i en klasse, finnes bare én variabel (høyde). Statistikk med én variabel inkluderer distribusjon og sum. Følgende typer grafer finnes for statistikk med én variabel.
6-2-2 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel k Med-boksgraf (MedBox) Denne typen grafer lar deg se hvordan et stort antall dataelementer grupperes innenfor spesifikke verdiområder. En boks omslutter alle data i et område fra det første kvartilet (Q1) til det tredje kvartilet (Q3) med en linje trukket ved medianen (Med). Linjer (kalt «whiskers», dvs. værhår) strekker seg fra hver ende av boksen opp til minimum (minX) og maksimum (maxX) av data.
6-2-3 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel k Normaldistribusjonskurve (N • Dis) Normaldistribusjonskurven tegnes ved hjelp av følgende funksjon for normaldistribusjon. y= 1 e – (x–x) 2 2xσn 2 (2 π) xσn XList angir listen der dataene skrives inn, mens Freq angir listen der datafrekvensen skrives inn. 1 angis for Freq hvis frekvensen ikke er angitt. k Brutt Linjegraf (Brkn) Linjene knyttes til midtpunktet på en histogramstolpe.
6-2-4 Beregne og tegne grafer for statistiske data med én variabel k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med én variabel Statistikk med én variabel kan uttrykkes både som graf og parameterverdier. Når disse grafene vises, kommer resultatene av beregningen med én variabel frem som vist under når du trykker 1(1VAR). • Bruk c til å rulle listen slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som vises på skjermen. Det følgende beskriver betydningen av hver av parametrene. o ............
6-3-1 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler 6-3 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Tegne et punktdiagram og xy-linjegraf Beskrivelse Følgende fremgangsmåte plotter er punktdiagram og binder sammen punktene slik at det dannes en xy-linjegraf. Forberede 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skrive data inn i en liste. 3. Angi Scat (punktdiagram) eller xy (xy-linjegraf) som graftype, og utfør så grafoperasjonen.
6-3-2 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott deretter data på et punktdiagram og bind sammen punktene slik at det dannes en xy-linjegraf. 0.5, 1.2, 2.4, 4.0, 5.2 (x-liste) –2.1, 0.3, 1.5, 2.0, 2.4 (y-liste) Fremgangsmåte 1 m STAT 2 a.fwb.cw c.ewewf.cw e -c.bwa.dw b.fwcwc.
6-3-3 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Tegne en regresjonsgraf Beskrivelse Bruk følgende fremgangsmåte til å skrive inn statistiske data med parvise variabler, utføre en regresjonsberegning ved hjelp av dataene og deretter vise resultatet som en graf. Forberede 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skriv data inn på i liste og plott punktdiagrammet. 3. Velg regresjonstype, utfør beregningen og vis regresjonsparametrene. 4. Tegn regresjonsgrafen.
6-3-4 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skriv inn de to datasettene vist under og plott data på et punktdiagram. Utfør den logaritmiske regresjonen på dataene for å vise regresjonsparametrene, og tegn deretter den tilsvarende regresjonsgrafen. 0.5, 1.2, 2.4, 4.0, 5.2 (x-liste) –2.1, 0.3, 1.5, 2.0, 2.4 (y-liste) Fremgangsmåte 1 m STAT 2 a.fwb.cw c.ewewf.cw e -c.bwa.dw b.fwcwc.
6-3-5 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Velge regresjonstype Etter at du har tegnet grafen med statistiske data med parvise variabler, trykker du 1(CALC). Nå kan du bruke funksjonsmenyen nederst på displayet til å velge mellom mange forskjellige typer regresjon. • {2VAR} ... {statistiske resultater med parvise variabler} • {X}/{Med}/{X^2}/{X^3}/{X^4}/{Log}/{Exp}/{Pwr}/{Sin}/{Lgst} ...
6-3-6 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Lineær regresjonsgraf Lineær regresjon bruker minste kvadraters metode til å plotte en rett linje som går nær så mange datapunkter som mulig og returnerer verdier for slope og y-skjæringspunktet (y-koordinaten når x = 0) til linjen. Den grafiske fremstillingen av dette forholdet er en lineær regresjonsgraf. 1(CALC)2(X) 6(DRAW) Dette er den lineære regresjonsmodellformelen. y = ax + b a .............
6-3-7 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Kvadratisk/Kubisk/Kvartisk regresjonsgraf En kvadratisk/kubisk/kvartisk regresjonsgraf representerer forbindelsen med datapunktene i et punktdiagram. Den bruker minste kvadraters metode til å tegne en kurve som går nær så mange datapunkter som mulig. Formelen som viser dette, er en kvadratisk/kubisk/ kvartisk regresjon. Eks. Kvadratisk regresjon 1(CALC)4(X^2) 6(DRAW) Kvadratisk regresjon Modellformel ....... y = ax2 + bx + c a ...
6-3-8 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Logaritmisk regresjonsgraf Logaritmisk regresjon uttrykker y som en logaritmisk funksjon av x. Standard logaritmisk regresjonsformel er y = a + b × In x, så hvis vi sier at X = In x, samsvarer formelen med formelen for lineær regresjon y = a + bX. 1(CALC)6(g)2(Log) 6(DRAW) Dette er den logaritmiske regresjonsmodellformelen. y = a + b • ln x a ............. konstant uttrykk for regresjon b ............. regresjonskoeffisient r .....
6-3-9 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Potensregresjonsgraf Potensregresjon uttrykker y som en proporsjon av potensen av x. Standard potensregresjonsformel er y = a × xb, så hvis vi tar logatitmen på begge sider, får vi In y = In a + b × In x. Hvis vi så sier X = In x, Y = In y, og A = In a, formelen samsvarer med lineær regresjonsformel Y = A + bX. 1(CALC)6(g)4(Pwr) 6(DRAW) Dette er formelen for potensregresjonsmodellen. y = a • xb a .............
6-3-10 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Logistisk regresjonsgraf Logistisk regresjon passer best til tidsbaserte forhold der det er en kontinuerlig økning inntil et metningspunkt er nådd. Dette er den logaritmiske regresjonsmodellformelen. y= c 1 + ae–bx 1(CALC)6(g)6(g)1(Lgst) 6(DRAW) • Visse datatyper kan ta lang tid å beregne. Dette betyr ikke at noe er feil.
6-3-11 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Vise beregningsresultatene for en tegnet graf med parvise variabler Statistikk med parvise variabler kan uttrykkes både som grafer og parameterverdier. Når disse grafene vises, kommer resultatene av beregningen med parvise variabler frem som vist under når du trykker 1(CALC)1(2VAR). • Bruk c til å rulle listen slik at du kan se elementene som befinner seg nedenfor det som vises på skjermen. o ............
6-3-12 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Flere grafer Du kan tegne mer enn én graf på samme skjermbilde ved å bruke fremgangsmåten under «Endre grafparametere» til å sette status for tegning av graf (På)/ikke tegne (Av) for to eller alle tre grafene som skal tegnes til På, og så trykke 6(DRAW)(se side 6-1-4). Etter å ha tegnet grafene, kan du velge hvilken grafformel du vi bruke når du utfører statistikk med én variabel eller regresjonsberegninger.
6-3-13 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler k Legge en funksjonsgraf over en statistisk graf Beskrivelse Du kan legge en statistisk graf med parvise variabler over alle typer funksjonsgrafer du ønsker. Forberede 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skriv data inn i en liste og tegn den statistiske grafen. 3. Vis menyen for graffunksjoner, og skriv inn funksjonen du ønsker å legge over den statistiske grafen. 4. Tegn funksjonen som graf.
6-3-14 Beregne og tegne grafer for statistiske data med parvise variabler ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skriv inn de to datasettene som vises under. Plott så data på et punktdiagram og legg over en funksjonsgraf y = 2ln x. 0.5, 1.2, 2.4, 4.0, 5.2 –2.1, 0.3, 1.5, 2.0, 2.4 Fremgangsmåte 1 m STAT 2 a.fwb.cw c.ewewf.cw e -c.bwa.dw b.fwcwc.ew 1(GRPH)1(GPH1) 3 2(DefG) cIvw(Registrer Y1 = 2In x) 4 6(DRAW) Resultat # Du kan også utføre sporing osv. for tegnede funksjonsgrafer.
6-4-1 Utføre statistiske beregninger 6-4 Utføre statistiske beregninger Alle statistiske beregninger inntil nå er blitt utført etter å ha vist en graf. Følgende fremgangsmåter kan benyttes til å utføre statistiske beregninger alene. u Angi datalister for statistiske beregninger Du må skrive inn de statistiske data for beregningen du ønsker å utføre og angi hvor de befinner seg før du starter en beregning. Vis de statistiske data og trykk deretter 2(CALC)6(SET).
6-4-2 Utføre statistiske beregninger k Statistiske beregninger med én variabel Under «Vise beregningsresultatene til en tegnet graf med én variabel» i det foregående eksemplet ble resultatene av de statistiske beregningene vist først etter at grafen ble tegnet. Disse var numeriske uttrykk for egenskapene til variabler som ble brukt i den grafiske visningen. Disse verdiene kan også oppnås direkte ved å vise listen med statistikkdata og trykke 2(CALC)1(1VAR).
6-4-3 Utføre statistiske beregninger k Regresjonsberegning I forklaringene fra «Lineær regresjonsgraf» til «Logistisk regresjonsgraf» ble resultatet av regresjonsberegningene vist først etter at grafen ble tegnet. Her blir hver koeffisientverdi til regresjonslinjen eller regresjonskurven uttrykt som et tall. Du kan bestemme det same uttrykket direkte fra skjermen du skriver inn data på. Når du trykker 2(CALC)3(REG) vises en funksjonsmeny som inneholder følgende punkter.
6-4-4 Utføre statistiske beregninger • Lineær regresjon ... • Annengradsregresjon ... • Tredjegradsregresjon ... • Fjerdegradsregresjon ... • Logaritmisk regresjon ... MSe = MSe = MSe = MSe = MSe = • Eksponensiell regresjon ... MSe = • Potensregresjon ... • Sinusregresjon ... • Logistisk regresjon ...
6-4-5 Utføre statistiske beregninger 2. Skriv inn verdien du ønsker for x og trykk deretter w. • Dette gjør at koordinatene for x og y vises nederst på displayet, og flytter pekeren til tilsvarende punkt på grafen. 3. Trykker du v eller en talltast nå, får du frem igjen en dialogboks for x-verdier, slik at du kan utføre en annen beregning av estimert verdi om du ønsker det. 4. Når du er ferdig, trykker du J for å fjerne koordinatverdiene og pekeren fra displayet.
6-4-6 Utføre statistiske beregninger k Beregning av estimert verdi ( , ) Etter at du har tegnet en regresjonsgraf med STAT-modus, kan du bruke RUN • MAT-modus til å beregne estimerte verdier for regresjonsgrafens x- og y-parametre. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Utføre en lineær regresjon ved hjelp av nærstående data og estimere verdiene av og når xi = 20 og yi = 1000 xi yi 10 15 20 25 30 1003 1005 1010 1011 1014 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. 2.
6-4-7 Utføre statistiske beregninger k Beregning av normalfordelingen Du kan beregne normalfordeling for statistikk med én variabel med RUN • MAT-modus. Trykk K6(g)3(PROB)6(g) for å vise en funksjonsmeny som inneholder følgende elementer. • {P(}/{Q(}/{R(} ... oppnår normal sannsynlighet {P(t)}/{Q(t)}/{R(t)} verdi • {t(} ... {oppnår normalisert varians t(x) verdi} • Normal sannsynlighet P(t), Q(t), og R(t), og normalisert varians t(x) beregnes ved hjelp av følgende formler.
6-4-8 Utføre statistiske beregninger 1. Gå inn i STAT-modus fra hovedmenyen. 2. Skriv inn høydedata i List 1 og frekvensdata i List 2. 3. Utfør de statistiske beregningene med én variabel.*1 2(CALC)6(SET) 1(LIST)bw c2(LIST)cw!J(QUIT) 2(CALC)1(1VAR) 4. Trykk m, velg RUN • MAT-modus, trykk K6(g)3(PROB) for å få tilbake menyen for sannsynlighetsberegning (PROB). 3(PROB)6(g)4(t () bga.f)w (Normalisert varians t for 160,5 cm) Resultat: –1.633855948 ( –1.634) 4(t() bhf.
6-4-9 Utføre statistiske beregninger k Tegne en graf for normal sannsynlighetsfordeling Beskrivelse Du kan tegne en graf for normal sannsynlighetsfordeling for hånd med RUN • MAT-modus. Forberede 1. Gå inn i RUN • MAT-modus fra hovedmenyen. Utføre 2. Skriv inn kommandoene for å tegne en rektangulær koordinatgraf. 3. Skriv inn sannsynlighetsverdien.
6-4-10 Utføre statistiske beregninger ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Tegne en normalsannsynlighetsgraf P (0.5). Fremgangsmåte 1 m RUN • MAT 2 !4(SKTCH)1(Cls)w 5(GRPH)1(Y=) 3 K6(g)3(PROB)6(g)1(P()a.
6-5-1 Tester 6-5 Tester Z Test inneholder mange forskjellige standardbaserte tester. Disse gjør det mulig å teste om et utvalg representerer populasjonen nøyaktig, når standardavviket for en populasjon (for eksempel hele populasjonen for et land) er kjent fra tidligere tester. Z-testing brukes til markedsundersøkelser og opinionsundersøkelser, som må utføres regelmessig. 1-Utvalg Z Test tester for det ukjente gjennomsnittet for en populasjon når standardavviket for populasjonen er kjent.
6-5-2 Tester Følgende sider forklarer ulike statistiske beregningsmetoder basert på prinsippene beskrevet ovenfor. Detaljer om statistiske prinsipper og terminologi kan finnes i enhver vanlig statistisk lærebok. På den første STAT-modusskjermen trykker du 3(TEST) for å vise testmenyen, som inneholder følgende elementer. • 3(TEST)1(Z) ... Z-tester (side 6-5-2) 2(t) ... t-tester (side 6-5-10) 3(CHI) ... χ2-test (side 6-5-18) 4(F) ... 2-Utvalg F-test (side 6-5-20) 5(ANOV) ...
6-5-3 Tester Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 3(TEST) 1(Z) 1(1-S) Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata. Data ............................ datatype µ .................................. testvilkår for gjennomsnittverdi for populasjon («G µ0» angir test med to haler, «< µ0» angir nedre test med én hale, «> µ0» angir øvre test med én hale.) µ0 ................................. antatt gjennomsnitt for populasjon σ ...........
6-5-4 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning µG11.4 ........................ retning for testen z .................................. p .................................. o .................................. xσn-1 ............................. z-poengsum p-verdi gjennomsnitt for utvalg standardavvik for utvalg (Vises bare for innstillingen Data: List.) n ..................................
6-5-5 Tester u 2-Utvalg Z Test Denne testen brukes når standardavvikene for to populasjoner er kjent, for å teste hypotesen. 2-Utvalg Z Test brukes for normaldistribusjonen. Z= o1 – o2 2 1 2 2 σ σ n1 + n2 o1 : gjennomsnitt for utvalg 1 o2 : gjennomsnitt for utvalg 2 σ1 : standardavvik i populasjon for utvalg 1 σ2 : standardavvik i populasjon for utvalg 2 n1 : størrelse på utvalg 1 n2 : størrelse på utvalg 2 Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-5-6 Tester Nedenfor vises betydningen av elementer for spesifikasjon av parameterdata som er forskjellige fra spesifikasjon av listedata. o1 ................................. n1 ................................. o2 ................................. n2 .................................
6-5-7 Tester u 1-Prop Z Test Denne testen brukes til å teste for en ukjent proporsjon av suksesser. 1-Prop Z Test brukes for normaldistribusjonen. x – p0 n Z= p0 (1– p0) n p0 : forventet proporsjon for utvalg n : størrelse på utvalg Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 3(TEST) 1(Z) 3(1-P) Prop ............................ testvilkår for proporsjon for utvalg («G p0» angir test med to haler, «< p0» angir nedre test med én hale, «> p0» angir øvre test med én hale.) p0 ........
6-5-8 Tester u 2-Prop Z Test Denne testen brukes til å sammenligne proporsjonen av suksesser. 2-Prop Z Test brukes for normaldistribusjonen. x1 x2 n1 – n2 Z= x1 : dataverdi for utvalg 1 x2 : dataverdi for utvalg 2 n1 : størrelse på utvalg 1 n2 : størrelse på utvalg 2 p̂ : estimert proporsjon for utvalg p(1 – p ) 1 + 1 n1 n2 Utfør følgende tasteoperasjon fra listen med statistiske data. 3(TEST) 1(Z) 4(2-P) p1 .................................
6-5-9 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning p1>p2 ............................ retning for testen z ................................... z-poengsum p .................................. p-verdi p̂1 ................................. estimert proporsjon for utvalg 1 p̂2 ................................. estimert proporsjon for utvalg 2 p̂ .................................. estimert proporsjon for utvalg n1 ................................. størrelse på utvalg 1 n2 .................................
6-5-10 Tester k t-tester u t-test, vanlige funksjoner Du kan bruke følgende grafanalysefunksjoner etter at du har tegnet en utdatagraf over resultatet av en t-test. • 1(T) ... Viser t-poengsummen. Hvis du trykker 1(T), vises t-poengsummen nederst på skjermen, og pekeren vises ved den tilsvarende plasseringen i grafen (hvis ikke plasseringen er utenfor grafskjermbildet). To punkt vises hvis det er en test med to haler. Bruk d og e til å flytte pekeren. Trykk J for å fjerne t-poengsummen. • 2(P) ...
6-5-11 Tester u 1-Utvalg t Test Denne testen bruker hypotesetesten for ett enkelt ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavviket i populasjonen er ukjent. 1-Utvalg t Test brukes for t-distribusjon. t= o : gjennomsnitt for utvalg µ0 : antatt gjennomsnitt for populasjon xσn-1 : standardavvik for utvalg n : størrelse på utvalg o – µ0 xσ n–1 n Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-5-12 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning µ G 11.3 ...................... retning for testen t ................................... p .................................. o .................................. xσn-1 ............................. n ..................................
6-5-13 Tester u 2-Utvalg t Test 2-Utvalg t Test sammenligner gjennomsnittene for populasjonene når standardavvikene for populasjonene er ukjent. 2-Utvalg t Test brukes for t-distribusjon. Følgende gjelder når sammenslåing er aktivert.
6-5-14 Tester Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata. Data ............................ datatype µ1 ................................. testvilkår for gjennomsnittverdi for utvalg («G µ2» angir test med to haler, «< µ2» angir test med én hale der utvalg 1 er mindre enn utvalg 2, «> µ2» angir test med én hale der utvalg 1 er større enn utvalg 2.) List(1) .......................... listen du vil bruke som data for utvalg 1 (List 1 til 26) List(2) ............
6-5-15 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning µ1Gµ2 ........................... retning for testen t ................................... p .................................. df ................................. o1 ................................. o2 ................................. x1σn-1 ............................ x2σn-1 ............................ xpσn-1 ............................
6-5-16 Tester u LinearReg t Test LinearReg t Test behandler parvise sett med variabeldata som (x, y)-par, og bruker metoden med færrest kvadrater til å finne a- og b-koeffisientene for dataene for regresjonsformelen y = a + bx som passer best. Det fastslår også korrelasjonskoeffisienten og t-verdien, og beregner omfanget av forholdet mellom x og y.
6-5-17 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning β G 0 & ρ G 0 .............. retning for testen t ................................... p .................................. df ................................. a .................................. b .................................. s .................................. r .................................. r2 .................................
6-5-18 Tester k χ2 Test χ2 Test setter opp et antall uavhengige grupper og tester hypotesen relatert til proporsjonen av utvalget som er inkludert i hver gruppe. χ2 Test brukes for todelte variabler (variabler med to mulige verdier, for eksempel ja/nei). Forventede tellinger k Σ x ×Σ x ij Fij = i=1 ij j=1 k ΣΣ x ij i=1 j=1 (xij – Fij)2 Fij i=1 j=1 k χ2 = ΣΣ Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 3(TEST) 3(CHI) Angi deretter matrisen som inneholder dataene.
6-5-19 Tester Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. • 6(DRAW) ... Tegner grafen. Utdataeksempel på resultat av beregning χ2 ................................. χ2-verdi p .................................. p-verdi df .................................
6-5-20 Tester k 2-Utvalg F Test 2-Utvalg F Test tester hypotesen for forholdet av utvalgsavvik. F Test brukes for F-distribusjon. F= x1σn–12 x2σn–12 Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 3(TEST) 4(F) Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata. Data ............................ datatype σ1 .................................
6-5-21 Tester Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter én av funksjonstastene nedenfor for å utføre beregningen eller tegne grafen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. • 6(DRAW) ... Tegner grafen. Utdataeksempel på resultat av beregning σ1Gσ2 .......................... retning for testen F .................................. F-verdi p .................................. p-verdi o1 .................................
6-5-22 Tester k ANOVA ANOVA tester hypotesen om at gjennomsnittet for populasjonene i utvalgene er like, når det finnes flere utvalg. One-Way ANOVA brukes når det er én uavhengig variabel og én avhengig variabel. Two-Way ANOVA brukes når det er to uavhengige variabler og én avhengig variabel. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 3(TEST) 5(ANOV) Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata. How Many ...................
6-5-23 Tester Utdataeksempel på resultat av beregning One-Way ANOVA Line 1 (A) .................... Factor A df-verdi, SS-verdi, MS-verdi, F-verdi, p-verdi Line 2 (ERR) ............... Feil df-verdi, SS-verdi, MS-verdi Two-Way ANOVA Line 1 (A) .................... Factor A df-verdi, SS-verdi, MS-verdi, F-verdi, p-verdi Line 2 (B) .................... Factor B df-verdi, SS-verdi, MS-verdi, F-verdi, p-verdi Line 3 (AB) ..................
6-5-24 Tester k ANOVA (Two-Way) u Beskrivelse Den nærliggende tabellen viser målingsresultater for et metallprodukt produsert av en varmebehandlingsprosess basert på to behandlingsnivåer: tid (A) og temperatur (B). Eksperimentene ble gjentatt to ganger under identiske forhold. B (varmebehandlingstemperatur) A (tid) B1 B2 A1 113 , 116 139 , 132 A2 133 , 131 126 , 122 Analyser avviket i følgende nullhypotese, med et signifikansnivå på 5 %.
6-5-25 Tester u Eksempel på innskriving u Resultater 20050301
6-6-1 Konfidensintervall 6-6 Konfidensintervall Et konfidensintervall er et område (intervall) som inneholder en statistisk verdi, vanligvis gjennomsnittet for populasjon. Et konfidensintervall som er for utstrakt, gjør det vanskelig å finne ut hvor populasjonsverdien (den ekte verdien) er. Et smalt konfidensintervall begrenser imidlertid populasjonsverdien og gjør det vanskelig å få pålitelige resultater. De vanligste konfidensnivåene som brukes, er 95 % og 99 %.
6-6-2 Konfidensintervall u Generelle forholdsregler for konfidensintervall Hvis du skriver inn en verdi i området 0 < C-Level < 1 for innstillingen C-Level, angis verdien du skrev inn. Hvis du skriver inn en verdi i området 1 < C-Level < 100, angis en verdi tilsvarende det du skrev inn delt på 100. # Innskriving av en verdi på 100 eller større, eller en negativ verdi, forårsaker en feil (Ma ERROR).
6-6-3 Konfidensintervall k Z Interval u 1-Utvalg Z Interval 1-Utvalg Z Interval beregner konfidensintervallet for et ukjent gjennomsnitt for populasjon når standardavviket i populasjonen er kjent. Følgende er konfidensintervallet. Left = o – Z α σ 2 n Right = o + Z α σ 2 n Men α er signifikansnivået. Verdien 100 (1 – α) % er konfidensnivået. Når konfidensnivået for eksempel er 95 %, vil innskriving av 0,95 gi 1 – 0,95 = 0,05 = α. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-6-4 Konfidensintervall Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å utføre beregningen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. Utdataeksempel på resultat av beregning Venstre ........................ nedre grense for konfidensintervall (venstre kant) Høyre .......................... øvre grense for konfidensintervall (høyre kant) o .................................. gjennomsnitt for utvalg xσn-1 ..............
6-6-5 Konfidensintervall Nedenfor vises betydningen av hvert element når det gjelder spesifikasjoner for listedata. Data ............................ datatype C-Level ........................ konfidensnivå (0 < C-Level < 1) σ1 ................................. standardavvik i populasjon for utvalg 1 (σ1 > 0) σ2 ................................. standardavvik i populasjon for utvalg 2 (σ2 > 0) List(1) .......................... listen du vil bruke som data for utvalg 1 (List 1 til 26) List(2) .............
6-6-6 Konfidensintervall u 1-Prop Z Interval 1-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for en ukjent proporsjon av suksesser. Følgende er konfidensintervallet. α er signifikansnivået. Verdien 100 (1 – α) % er konfidensnivået. x Left = n – Z α 2 x Right = n + Z α 2 1 x x n n 1– n n : størrelse på utvalg x : data 1 x x n n 1– n Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 4(INTR) 1(Z) 3(1-P) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon.
6-6-7 Konfidensintervall u 2-Prop Z Interval 2-Prop Z Interval bruker antallet dataelementer til å beregne konfidensintervallet for forskjellen mellom proporsjonen av suksesser i to populasjoner. Følgende er konfidensintervallet. α er signifikansnivået. Verdien 100 (1 – α) % er konfidensnivået.
6-6-8 Konfidensintervall Venstre ........................ nedre grense for konfidensintervall (venstre kant) Høyre .......................... øvre grense for konfidensintervall (høyre kant) p̂1 ................................. p̂2 ................................. n1 ................................. n2 .................................
6-6-9 Konfidensintervall o .................................. gjennomsnitt for utvalg xσn-1 ............................. standardavvik for utvalg (xσn-1 > 0) n .................................. størrelse på utvalg (positivt heltall) Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å utføre beregningen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. Utdataeksempel på resultat av beregning Venstre ........................
6-6-10 Konfidensintervall Følgende konfidensintervall gjelder når sammenslåing ikke er aktivert. α er signifikansnivået. Verdien 100 (1 – α) % er konfidensnivået. Left = (o1 – o2)– tdf α 2 Right = (o1 – o2)+ tdf α 2 1 df = 2 C 2 + (1–C ) n1–1 n2–1 x1σ n–12 x2 σn–12 + n n1 2 x1σ n–12 x2 σn–12 + n n1 2 x1σ n–12 n1 C= x1σ n–12 x2 σn–12 + n n1 2 Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-6-11 Konfidensintervall o1 ................................. x1σn-1 ............................ n1 ................................. o2 ................................. x2σn-1 ............................ n2 .................................
6-7-1 Distribusjon 6-7 Distribusjon Det finnes flere ulike typer distribusjon, men den mest velkjente er «normaldistribusjon», som er essensiell for utføring av statistiske beregninger. Normaldistribusjon er en symmetrisk distribusjon med fokus på de største forekomstene av gjennomsnittsdata (høyest frekvens), med stadig minkende frekvens etter som du beveger deg bort fra midten. Poissondistribusjon, geometrisk distribusjon og ulike andre distribusjonsformer brukes også, avhengig av datatypen.
6-7-2 Distribusjon u Vanlige distribusjonsfunksjoner Når du har tegnet en graf, kan du bruke P-CAL-funksjonen til å beregne en estimert p-verdi for en bestemt x-verdi. Det følgende er den generelle fremgangsmåten for å bruke P-CAL-funksjonen. 1. Når du har tegnet en distribusjonsgraf, trykker du !5 (G-SLV) 1 (P-CAL) for å vise dialogboksen for innskriving av x-verdi. 2. Skriv inn verdien du ønsker for x og trykk deretter w. • Dette gjør at x- og p-verdiene vises nederst på skjermen.
6-7-3 Distribusjon k Normaldistribusjon u Normal sannsynlighetstetthet Normal sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstettheten ved normaldistribusjon fra en angitt x-verdi. Normal sannsynlighetstetthet brukes ved standard normaldistribusjon. 2 f(x) = 1 e– 2πσ (x – µµ) 2σ 2 (σ > 0) Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 1(NORM) 1(Npd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. x ..................................
6-7-4 Distribusjon u Normal distribusjonssannsynlighet Normal distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at normale distribusjonsdata havner mellom to angitte verdier. p= 1 2πσ ∫ b – e a (x – µ µ) 2σ 2 a : nedre grense b : øvre grense 2 dx Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 1(NORM) 2(Ncd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. Lower .......................... nedre grense Upper ..................
6-7-5 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. normal distribusjonssannsynlighet z:Low ........................... z:Low-verdi (regnet om for å standardisere z-poengsummen for den laveste verdien) z:Up .............................
6-7-6 Distribusjon Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å utføre beregningen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. Utdataeksempler på resultat av beregning x ....................................... invers, kumulativ normaldistribusjon • Når [Left] er valgt for [Tail] : øvre grense for integrasjonsintervall. • Når [Right] er valgt for [Tail] : nedre grense for integrasjonsintervall.
6-7-7 Distribusjon k Student-t-distribusjon u Student-t-sannsynlighetstetthet Student-t-sannsynlighetstetthet beregner t-sannsynlighetstetthet fra en angitt x-verdi. x2 df + 1 1+ Γ 2 df f (x) = π df df Γ 2 – df+1 2 Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 2(t) 1(tpd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. x .................................. data df ................................. grader av frihet (df > 0) Save Res ...
6-7-8 Distribusjon u Student-t-distribusjonssannsynlighet Student-t-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at t-distribusjonsdata havner mellom to angitte verdier. df + 1 2 p= df Γ 2 π df Γ ∫ b a x2 1+ df – df+1 2 dx a : nedre grense b : øvre grense Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 2(t) 2(tcd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. Lower .......................... nedre grense Upper ........
6-7-9 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. Student-t-distribusjonssannsynlighet t:Low ........................... t:Low-verdi (laveste innskrevne verdi) t:Up ............................. t:Up-verdi (høyeste innskrevne verdi) k χ2-distribusjon u χ2-sannsynlighetstetthet χ2-sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstetthetsfunksjonen for χ2-distribusjon ved en angitt x-verdi.
6-7-10 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. χ2-sannsynlighetstetthet automatisk når innstillingen [Stat Wind] er [Auto]. # Gjeldende V-Window-innstillinger brukes for tegning av graf når innstillingen [Stat Wind] på Setup-skjermbildet er [Manual]. V-Window-innstillingene nedenfor angis Xmin = 0, Xmax = 11.5, Xscale = 2, Ymin = -0.1, Ymax = 0.5, Yscale = 0.
6-7-11 Distribusjon u χ2-distribusjonssannsynlighet χ2-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at χ2-distribusjonsdata havner mellom to angitte verdier. p= 1 df Γ 2 1 2 df 2 ∫ b df –1 – x2 e x 2 dx a : nedre grense b : øvre grense a Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 3(CHI) 2(Ccd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. Lower .......................... nedre grense Upper .....................
6-7-12 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. χ2-distribusjonssannsynlighet k F-distribusjon u F-sannsynlighetstetthet F-sannsynlighetstetthet beregner sannsynlighetstetthetsfunksjonen for F-distribusjon ved en angitt x-verdi. n+d 2 f (x) = n d Γ Γ 2 2 Γ n d n 2 x n –1 2 1 + nx d – n+d 2 Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 4(F) 1(Fpd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon.
6-7-13 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. F-sannsynlighetstetthet innstillinger for V-Window brukes for tegning av graf når innstillingen for [Stat Wind] er [Manual]. # V-Window-innstillinger for tegning av graf angis automatisk når innstillingen [Stat Wind] på Setup-skjermbildet er [Auto].
6-7-14 Distribusjon u F-distribusjonssannsynlighet F-distribusjonssannsynlighet beregner sannsynligheten for at F-distribusjonsdata havner mellom to angitte verdier. n+d 2 p= n d Γ Γ 2 2 Γ n d n 2 ∫ b x n –1 2 a 1 + nx d – a : nedre grense b : øvre grense n+d 2 dx Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 4(F) 2(Fcd) Data angis ved hjelp av parameterspesifikasjon. Nedenfor vises hva hvert element betyr. Lower .......................... nedre grense Upper .....
6-7-15 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p ..................................
6-7-16 Distribusjon k Binomialdistribusjon u Binomialsannsynlighet Binomialsannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for diskret binomialdistribusjon med det angitte antallet forsøk og sannsynlighet for suksess for hvert forsøk. f (x) = n C x px (1–p) n – x (x = 0, 1, ·······, n) p : sannsynlighet for suksess (0 < p < 1) n : antall forsøk Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-7-17 Distribusjon Utdataeksempel på resultat av beregning p .................................. binomialsannsynlighet u Binomial, kumulativ tetthet Binomial, kumulativ tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi for diskret binomialdistribusjon med det angitte antallet forsøk og sannsynlighet for suksess for hvert forsøk. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data.
6-7-18 Distribusjon Når du har angitt alle parametrene, bruker du c til å flytte uthevingen til «Execute», og trykker deretter funksjonstasten vist nedenfor for å utføre beregningen. • 1(CALC) ... Utfører beregningen. Utdataeksempel på resultat av beregning p .........................................
6-7-19 Distribusjon k Poisson-distribusjon u Poisson-sannsynlighet Poisson-sannsynlighet beregner en sannsynlighet ved en angitt verdi for den diskrete Poisson-distribusjonen med det angitte gjennomsnittet. f (x) = e– µµ x x! (x = 0, 1, 2, ···) µ : gjennomsnitt (µ > 0) Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 6(g)1(POISN) 1(Ppd) Nedenfor vises hva hvert element betyr når data angis ved hjelp av listespesifikasjon. Data ............................ datatype List .......
6-7-20 Distribusjon u Kumulativ Poisson-tetthet Kumulativ Poisson-tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi for den diskrete Poisson-distribusjonen med det angitte gjennomsnittet. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 6(g)1(POISN) 2(Pcd) Nedenfor vises hva hvert element betyr når data angis ved hjelp av listespesifikasjon. Data ............................ datatype List ..............................
6-7-21 Distribusjon k Geometrisk distribusjon u Geometrisk sannsynlighet Geometrisk sannsynlighet beregner sannsynligheten ved en angitt verdi, og forsøksnummeret når den første suksessen inntreffer, for den geometriske distribusjonen med en angitt sannsynlighet for suksess. f (x) = p(1– p) x – 1 (x = 1, 2, 3, ···) Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 6(g)2(GEO) 1(Gpd) Nedenfor vises hva hvert element betyr når data angis ved hjelp av listespesifikasjon. Data ........
6-7-22 Distribusjon u Kumulativ geometrisk tetthet Kumulativ geometrisk tetthet beregner en kumulativ sannsynlighet ved en angitt verdi, forsøksnummeret med den første suksessen, for den diskrete geometriske distribusjonen med den angitte sannsynligheten for suksess. Utfør følgende tasteoperasjoner fra listen med statistiske data. 5(DIST) 6(g)2(GEO) 2(Gcd) Nedenfor vises hva hvert element betyr når data angis ved hjelp av listespesifikasjon. Data ............................. datatype List ...............
Kapittel Økonomisk beregning (TVM) TVM-modus gir deg verktøy til å utføre følgende typer økonomiske beregninger.
7-1-1 Før du utfører økonomiske beregninger 7-1 Før du utfører økonomiske beregninger Fra hovedmenyen går du inn i TVM-modus og viser Financial-skjermbildet som vist under.
7-1-2 Før du utfører økonomiske beregninger k Tegne grafer i TVM-modus Etter å ha utført en økonomisk beregning, kan du bruke 6 (GRPH) til å tegne resultatene grafisk som vist under. • Trykker du 1 (Trace) eller !1 (TRCE) mens det er en graf på displayet, aktiveres Trace, som kan brukes til å slå opp andre økonomiske verdier. Hvis du for eksempel ved vanlig rente trykker e vises PV, SI, og SFV. Trykker du d vises de samme verdiene i motsatt rekkefølge. • Zoom, scroll og skisse kan ikke brukes i TVM-modus.
7-2-1 Vanlig rente 7-2 Vanlig rente Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne vanlig rente. u Formel SI' = n × PV × i 365 n × PV × i 360-dagersmodus SI' = 360 365-dagersmodus I% 100 I% i= 100 i= SI = –SI' SFV = –(PV + SI') SI n : rente : antall renteperioder PV : hovedstol I% : årlig rente SFV : hovedstol pluss rente Trykk 1(SMPL) fra finansskjermbilde 1 for å vise følgende innskriftskjermbilder for enkel rente. 1(SMPL) n ..................................
7-2-2 Vanlig rente Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater. • {REPT} … {skjermbilde for parameterinndata} • {GRPH} … {tegner grafen} Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRCE) for å slå på sporing og lese beregningsresultatene langs grafen. Hvert trykk på e mens trace er slått på, viser verdiene syklisk i denne rekkefølgen: nåverdi (PV) → vanlig rente (SI) → enkel fremtidig verdi (SFV). Trykker du d, går syklusen i motsatt retning.
7-3-1 Rentes rente 7-3 Rentes rente Denne kalkulatoren bruker følgende formler til å beregne rentes rente. u Formel I PV+PMT × (1+ i × S)[(1+ i)n–1] n i(1+ i) + FV 1 n (1+ i) =0 i= I% 100 Her: PV= –(PMT × α + FV × β ) PMT × α + PV FV= – β PV + FV × β PMT= – { log n= α= β= PV : nåverdi FV : fremtidig verdi PMT : innbetaling n : antall perioder for rentes rente I% : årlig rentefot i beregnes ved help av Newtons metode.
7-3-2 Rentes rente FV = – (PMT × n + PV ) PMT = – n=– PV + FV n PV + FV PMT • Et innskudd angis med et plusstegn (+), mens et uttak angis med et minustegn (–). u Omregning mellom nominell og effektiv rente Den nominelle renten (I%-verdi skrevet inn av bruker) regnes om til effektiv rente (I%') når antall terminer i året (P/Y ) er forskjellig fra antall beregningsperioder for rentes rente (C/Y ). Denne omregningen kreves for sparekonti med terminer, tilbakebetaling av lån osv.
7-3-3 Rentes rente Trykk 2(CMPD) fra Financial-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for rentes rente. 2(CMPD) n .................................. I% ............................... PV ............................... PMT ............................ antall perioder for rentes rente årlig rentefot nåverdi (lånebeløp ved lån, hovedstol ved sparing) betaling for hver termin (betaling ved lån, innskudd ved sparing) PV ...............................
7-3-4 Rentes rente Etter å ha konfigurert parametrene, bruker du en av funksjonsmenyene oppført under til å utføre tilsvarende beregning. • {n} … {antall perioder for rentes rente} • {I%} … {årlig rentefot} • {PV} … {nåverdi} (Lån: lånebeløp, sparing: saldo) • {PMT} … {innbetaling} (Lån: termin, sparing: innskudd) • {PV} … {fremtidig verdi} (Lån: utestående saldo, sparing: hovedstol pluss rente) • {AMT} … {amortiseringskjermbilde} • En feil (Ma ERROR) oppstår hvis parametrene ikke er korrekt konfigurert.
7-4-1 Kontantstrøm (investeringsvurdering) 7-4 Kontantstrøm (investeringsvurdering) Denne kalkulatoren bruker metoden diskontert kontantstrøm (DCF = discounted cash flow) til å utføre investeringsvurdering for en fast periode. Denne kalkulatoren kan utføre følgende fire typer investeringsvurdering.
7-4-2 Kontantstrøm (investeringsvurdering) u PBP 0 .................................. (CF0 > 0) PBP = { NPVn = Σ k n– n =0 NPVn ... (Andre enn dem over) NPVn+1 – NPVn CFk (1 + i)k n: Minste positive heltall som oppfyller vilkårene NPVn < 0, NPVn+1 > 0 eller 0. •Trykk 3(CASH) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for kontantstrøm. 3(CASH) I% ............................... rentefot (%) Csh ..............................
7-4-3 Kontantstrøm (investeringsvurdering) Bruk de følgende funksjonsmenyene til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater. • {REPT} … {skjermbilde for innskriving av parametere} • {GRPH} … {tegner graf} Etter at du har tegnet en graf, kan du trykke !1(TRCE) for å slå på sporing og lese beregningsresultatene langs grafen. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet for innskriving av parametere.
7-5-1 Amortisering 7-5 Amortisering Denne kalkulatoren kan brukes til å beregne hovedstol- og rentedelen av en månedlig termin, den gjenstående hovedstolen og størrelsen på tilbakebetalt hovedstol og rente til enhver tid.
7-5-2 Amortisering u Omregning mellom nominell og effektiv rente Den nominelle renten (I% verdi innskrevet av bruker) regnes om til effektiv rente (I%') for nedbetalingslån der antallet avdrag per år er forskjellig fra antallet beregningsperioder for rentes rente. { I%' = (1 + [C / Y ] } [P / Y ] I% ) –1 ×100 100 × [C / Y ] Følgende beregning utføres etter omregning fra nominell til effektiv rente, og resultatet brukes i alle etterfølgende beregninger.
7-5-3 Amortisering Når du har konfigurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning. • {BAL} … {hovedstolsaldo etter avdrag PM2} • {INT} … {rentedelen av avdrag PM1} • {PRN} … {hovedstoldelen av avdrag PM1} • {ΣINT} … {renter totalt innbetalt fra termin PM1 til tremin PM2} • {ΣPRN} … {hovedstol totalt innbetalt fra termin PM1 til termin PM2} • {CMPD} … {skjermbilde for rentes rente} • En feil (Ma ERROR) oppstår hvis parametrene ikke er korrekt konfigurert.
7-6-1 Omregning av rentefot 7-6 Omregning av rentefot Fremgangsmåten i denne delen beskriver hvordan man regner om mellom nominell og effektiv rente. u Formel n EFF = 1+ APR/100 –1 × 100 n APR = 1 + EFF 100 APR : nominell rente (%) EFF : effektiv rente (%) n : antall forrentninger 1 n –1 × n ×100 Trykk 5(CNVT) fra Finance-skjermbilde 1 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for omregning av rentefot. 5(CNVT) n ....................................... antall forrentninger I% ..................
7-7-1 Kostnad, salgspris, fortjenestemargin 7-7 Kostnad, salgspris, fortjenestemargin Kostnad, salgspris eller fortjenestemargin kan beregnes ved å skrive inn de andre to verdiene. u Formel CST = SEL 1– MRG 100 CST MRG 1– 100 CST ×100 MRG(%) = 1– SEL SEL = CST : kostnad SEL : salgspris MRG : fortjenestemargin Trykk 1(COST) fra Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde. 6(g)1(COST) Cst ............................... kostnad Sel ............................... salgspris Mrg ..
7-8-1 Dag-/datoberegninger 7-8 Dag-/datoberegninger Du kan beregne antall dager mellom to datoer, eller du kan finne ut hvilken dato som kommer et angitt antall dager før eller etter en annen dato. Trykk 2(DAYS) i Finance-skjermbilde 2 for å vise følgende innskrivingsskjermbilde for dag-/datoberegning. 6(g)2(DAYS) d1 ................................ dato 1 d2 ................................ dato 2 D ................................. antall dager Uthev først d1 eller d2 for å skrive inn en dato.
7-8-2 Dag-/datoberegninger Angi måned, dag og år, og trykk w etter hvert. Etter å ha konfigurert parametrene bruker du en av funksjonsmenyene nedenfor til å utføre tilsvarende beregning. • {PRD} … {antall dager fra d1 til d2 (d2 – d1)} • {d1+D} … {d1 pluss et antall dager (d1 + D)} • {d1–D} … {d1 minus et antall dager (d1 – D)} • En feil (Ma ERROR) oppstår hvis parametrene ikke er korrekt konfigurert. Bruk følgende funksjonsmeny til å manøvrere mellom skjermbilder med beregningsresultater.
Kapittel Programmering 8-1 8-2 8-3 8-4 8-5 8-6 8-7 8-8 Grunnleggende programmeringstrinn Funksjonstaster for PRGM-modus Redigere innhold i programmet Filbehandling Kommandooversikt Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer Kommandolisten i PRGM-modus Programbibliotek Denne enheten leveres med ca. 64 kB minne. • Du kan kontrollere hvor mye minne som er brukt og hvor mye som er igjen, ved å gå inn i MEMORY-modus fra hovedmenyen og så trykke 1(MAIN). Se «12-7 MEMORY-modus» for detaljer.
8-1-1 Grunnleggende programmeringstrinn 8-1 Grunnleggende programmeringstrinn Beskrivelse Kommandoer og beregninger utføres i rekkefølge, akkurat som manuelle beregninger i flere ledd. Forberede 1. Gå inn i PRGM-modus fra hovedmenyen. Når du gjør det, vises en programliste på displayet. Valgt programområde (bruk f og c til å flytte) Filer er oppført alfabetisk etter navn. Utføre 2. Registrer et filnavn. 3. Skriv inn programmet. 4. Kjør programmet.
8-1-2 Grunnleggende programmeringstrinn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 1 Beregne overflaten (cm2) og volumet (cm3) av tre regelmessige oktaeder når lengden på en side er henholdsvis 7, 10 og 15 cm. Lagre beregningsformelen under filnavnet OCTA. Dette er formlene som brukes til å beregne arealet S og volumet V til en regelmessig oktaeder der lengden på en side A er kjent.
8-2-1 Funksjonstaster for PRGM-modus 8-2 Funksjonstaster for PRGM-modus • {NEW} ... {nytt program} u Når du registrerer et filnavn • {RUN}/{BASE} ... {generell beregning}/{basis} inndata til programmet • {Q Q} ... {passordregistrering} • {SYBL} ... {symbolmeny} u Når du skriver inn et program –– 1(RUN) … standard • {TOP}/{BTM} ... {topp}/{bunn} av programmet • {SRC} ... {søk} • {MENU} ... {modusmeny} • {STAT}/{MAT}/{LIST}/{GRPH}/{DYNA}/{TABL}/{RECR} ...
8-2-2 Funksjonstaster for PRGM-modus u Når du skriver inn et program –– 2(BASE)*1 • {TOP}/{BTM}/{SRC} • {MENU} ... • {d~o} ... {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} verdiangivelse • {LOG} ... {logiske operatorer} • {DISP} ... omregning av vist verdi til {desimal}/{heksadesimal}/{binær}/{oktal} • {A↔a}/{CHAR} • Når du trykker !J(PRGM), vises følgende PRGM-(PROGRAM)meny. • {Prog} ... {hente program} • {JUMP}/{?}/{^ ^} • {REL} ... {meny for logiske operatorer} • {:} ...
8-3-1 Redigere innhold i programmet 8-3 Redigere innhold i programmet k Feilsøking i et program Et problem i et program som hindrer programmet i å kjøre riktig, kalles en «bug,» og prosessen med å fjerne slike problemer kalles «debugging.» Et av følgende symptomer tyder på at programmet ditt inneholder feil som krever feilsøking.
8-3-2 Redigere innhold i programmet k Bruke et eksisterende program til å opprette et nytt program Noen ganger kan du skrive inn et nytt program med utgangspunkt i et program som allerede finnes i minnet. Hent bare frem igjen det eksisterende programmet, gjør endringene du trenger og kjør det. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 For å bruke OCTA-programmet (side 8-1-2) til å opprette et program som beregner overflaten (cm2) og volumet (cm3) til regelmessige tetraedre når lengden på en side er 7, 10 og 15 cm.
8-3-3 Redigere innhold i programmet Rediger nå OCTA for å lage TETRA-programmet. 1. Rediger programnavnet. 6(g)2(REN)ATETRAw 2. Rediger programinnholdet. 2(EDIT) eeeeeeDD cDbc J 3. Prøv å kjøre programmet.
8-3-4 Redigere innhold i programmet k Søking etter data inne i et program ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Søke etter bokstaven «A» inne i programmet kalt OCTA 1. Hent programmet. 2. Trykk 3(SRC) og skriv inn hva du vil søke etter. 3(SRC) av(A) 3. Trykk w for å starte søket. Innholdet i programmet vises på skjermen med markøren plassert på første forekomst av dataene du angav.*1 4. Hvert trykk på w eller 1(SRC) får markøren til å hoppe til neste forekomst av dataene du angav.
8-4-1 Filbehandling 8-4 Filbehandling k Søking etter en fil u Finne en fil ved hjelp av søking på første tegn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruke søking på første tegn for å hente frem programmet med navnet OCTA 1. Mens programlisten er på displayet, trykker du 6(g)1(SRC) og skriver inn de første tegnene i filen du ønsker å finne. 6(g)1(SRC) OCT 2. Trykk w for å søke. • Navnet som starter med tegnene du skrev inn, utheves.
8-4-2 Filbehandling k Redigere et filnavn ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Endre navnet fra TRIANGLE til ANGLE 1. Mens programlisten er på displayet, bruker du f og c til å flytte uthevingen til den filen du ønsker å redigere navnet på og trykker 6(g)2(REN). 2. Gjør de endringene du ønsker. DDD 3. Trykk w for å registere det nye navnet og gå tilbake til programlisten. Programlisten blir omsortert i samsvar med endringene du gjorde i filnavnet. k Slette et program u Slette et spesifikt program 1.
8-4-3 Filbehandling u Slette alle programmer 1. Mens programlisten vises på displayet, trykker du 5(DEL • A). 2. Trykk 1(Ja) for å slette alle progrmmene på listen, eller 6(Nei) for å avbryte operasjonen uten å slette noe. • Du kan også slette alle programmene ved å gå inn i MEMORY-modus fra hovedmenyen og så trykke 1(MAIN) for å vise skjermbildet med minneinformasjon. Se «12-7 MEMORY-modus» for detaljer.
8-4-4 Filbehandling 3. Trykk w for å registrere filnavnet og passordet. Nå kan du skrive inn innholdet i programfilen. 4. Etter å ha skrevet inn programmet, trykker du !J(QUIT) for å gå ut av programfilen og gå tilbake til programlisten. Filer som er passordbeskyttet, merkes med en asterisk til høyre for filnavnet. k Hente et passordbeskyttet program ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Hente filen med navnet AREA som er beskyttet med passordet CASIO 1.
8-5-1 Kommandooversikt 8-5 Kommandooversikt k Kommandoindeks Break ............................................................................................................... 8-5-6 ClrGraph ....................................................................................................... 8-5-12 ClrList ............................................................................................................ 8-5-12 ClrMat ...........................................................................
8-5-2 Kommandooversikt Dette er konvensjonene som brukes i denne delen når de forskjellige kommandoene beskrives. Fet tekst ....................... Faktiske kommandoer og andre elementer som alltid må skrives inn, vises i fet skrift. {Klammeparenteser} .... Klammeparenteser brukes til å omslutte et antall elementer der ett av dem må velges når en kommando brukes. Skriv ikke inn klammeparentesene når kommandoen skrives inn. [Hakeparenteser] .........
8-5-3 Kommandooversikt ^ (Utdatakommando) Funksjon: Viser et mellomresultat under programkjøring. Beskrivelse: • Denne kommandoen avbryter programkjøringen midlertidig og viser tekst med bokstaver eller resultatet av beregningen umiddelbart før kommandoen. • Utdatakommandoen skal brukes på steder der du normalt ville trykke w-tasten under manuell beregning. : (Flerleddet kommando) Funksjon: Forbinder to setninger for sekvensiell kjøring uten stopp.
8-5-4 Kommandooversikt k Programkommandoer (COM) If~Then~(Else~)IfEnd Funksjon: Then-setningen utføres bare hvis If-betingelsen er sann (ikke null). Elsesetningen utføres bare hvis If-betingelsen er usann (0). IfEnd-setningen utføres alltid når den følger etter Then-setningen eller Else-setningen.
8-5-5 Kommandooversikt Beskrivelse: • Standard trinnverdi er 1. • Når du gjør startverdien mindre enn sluttverdien og angir en positiv trinnverdi, fører det til at kontrollvariabelen økes ved hver gjennomkjøring. Når du gjør startverdien større enn sluttverdien og angir en negativ trinnverdi, fører det til at kontrollvariabelen reduseres ved hver gjennomkjøring. Do~LpWhile Funksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsen er sann (ikke null).
8-5-6 Kommandooversikt While~WhileEnd Funksjon: Denne kommandoen gjentar spesifikke kommandoer så lenge betingelsen er sann (ikke null). Syntaks: Do numerisk uttrykk _ : ^ _ : ^ LpWhile Parametre: uttrykk Beskrivelse: • Denne kommandoen gjentar kommandoene inne i løkken så lenge betingelsen er sann (ikke null). Når betingelsen blir usann (0), går kjøringen videre fra setningen som følger etter WhileEnd-setningen.
8-5-7 Kommandooversikt Prog Funksjon: Denne kommandoen angir kjøring av et annet program som en subrutine. I RUN • MAT-modus kjører denne kommandoen et nytt program. Syntaks: Prog «filnavn» Eksempel: Prog «ABC» Beskrivelse: • Selv om denne kommandoen befinner seg inne i en løkke, avbrytes umiddelbart løkken, og subrutinen startes. • Denne kommandoen kan brukes så mange ganger som det er nødvendig inne i en hovedrutine til å kalle opp uavhengige subrutiner til å utføre spesifikke oppgaver.
8-5-8 Kommandooversikt Return Funksjon: Denne kommandoen returnerer fra en subrutine. Syntaks: Return Beskrivelse: Kjøringen av Return-kommandoen inne i en hovedrutine får programmet til å stoppe. Kjøringen av Return-kommandoen inne i en subrutine avslutter subrutinen og går tilbake til det programmet det ble hoppet til subrutinen fra. Stop Funksjon: Denne kommandoen avslutter kjøringen av et program. Syntaks: Stop Beskrivelse: • Denne kommandoen avslutter kjøringen av programmet.
8-5-9 Kommandooversikt k Hoppekommandoer (JUMP) Dsz Funksjon: Denne kommandoen er en hoppeteller som reduserer verdien av en kontrollvariabel med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variabelen er null. Syntaks: Variabelverdi ≠ 0 Dsz : _ : ^ Variabelverdi = 0 Parametre: Variabelnavn: A til Z, r, θ [Eksempel] Dsz B : Reduserer verdien tilordnet til variabel B med 1.
8-5-10 Kommandooversikt Goto~Lbl Funksjon: Denne kommandoen urfører et ubetinget hopp til et angitt sted. Syntaks: Goto ~ Lbl Parametre: Merke: verdien (0 til 9), variabel (A til Z, r, θ) Beskrivelse: • Denne kommandoen består av to deler: Goto n (der n er en parameter som beskrevet over) og Lbl n (der n er Parametren henvist til av Goto n). Denne kommandoen får programkjøringen til å hoppe til Lbl-setningen som har en n-parameter som svarer til det som ble angitt av Goto-setningen.
8-5-11 Kommandooversikt Isz Funksjon: Denne kommandoen er et tellehopp som øker verdien av kontrollvariabelen med 1, og deretter hopper hvis nåverdien av variablen er null. Syntaks: Variabelverdi ≠ 0 Isz : _ : ^ Variabelverdi = 0 Parametre: Variabelnavn: A til Z, r, θ [Eksempel] Isz A : Øker verdien tilordnet variabel A, med 1. Beskrivelse: Denne kommandoen øker verdien av en kontrollvariabel med 1 og tester (kontrollerer) den.
8-5-12 Kommandooversikt k Tømmekommandoer (CLR) ClrGraph Funksjon: Denne kommandoen tømmer det grafiske skjermbildet og tilbakestiller Viev Window-innstillingene til INIT-verdier. Syntaks: ClrGraph Beskrivelse: Denne kommandoen tømmer grafskjermen under programkjøring. ClrList Funksjon: Denne kommandoen sletter listedata. Syntaks: ClrList ClrList Parametre: Listenavn: 1 til 26, Ans Beskrivelse: Denne kommandoen sletter data i listen som er angitt med «listenavn».
8-5-13 Kommandooversikt k Visningskommandoer (DISP) DispF-Tbl, DispR-Tbl Ingen parametre Funksjon: Disse kommandoene viser numeriske tabeller. Beskrivelse: • Disse kommandoene genererer numeriske tabeller under programkjøring i samsvar med betingelsene som er definert i programmet. • DispF-Tbl genererer en funksjonstabell, mens DispR-Tbl genererer en rekursjonstabell. DrawDyna Ingen parametre Funksjon: Dennne kommandoen tegner en dynamisk graf.
8-5-14 Kommandooversikt DrawRΣ-Con, DrawRΣ-Plt Ingen parametre Funksjon: Denne kommandoen bruker verdier i en generert tabell til å tegne en rekursjonsgraf. uttrykk med Σan(Σbn or Σcn) som den vertikale aksen og n som den horisontale aksen. Beskrivelse: • Disse kommandoene tegner grafer av rekursjonsuttrykk i samsvar med gjeldende betingelser med Σan(Σbn or Σcn) som den vertikale aksen n som den horisontale aksen. • DrawRΣ-Con produserer en connect type-graf, mens DrawRΣ-Plt produces en plott-graf.
8-5-15 Kommandooversikt k Indata-/Utdatakommandoer (I/O) Getkey Funksjon: Denne kommandoen returnerer koden som tilsvarer sist trykte tast. Syntaks: Getkey Beskrivelse: • Denne kommandoen returnerer koden som tilsvarer sist trykte tast.
8-5-16 Kommandooversikt Locate Funksjon: Denne kommandoen viser alfanumeriske tegn på et bestemt sted på tekstskjermbildet.
8-5-17 Kommandooversikt Receive ( / Send ( Funksjon: Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet. Syntaks: Receive () / Send () Beskrivelse: • Denne kommandoen mottar data fra og sender data til en tilkoblet enhet. • Følgende typer data kan mottas (sendes) av denne kommandoen.
8-5-18 Kommandooversikt k Relasjonelle operatorer for betinget hopp (REL) =, ≠, >, <, ≥, ≤ Funksjon: Disse relasjonsoperatorene brukes sammen med kommandoen for betinget hopp. Syntaks: Parametre: venstre side/høyre side: variabel (A til Z, r, θ), numerisk konstant, variabeluttrykk (slik som: A × 2) relasjonsoperator: =, ≠, >, <, ≥, ≤ k Andre RclCapt Funksjon: Vise innholdet som angis av bildeminnenummeret. Syntaks: RclCapt ....
8-6-1 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer 8-6 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Tekstvisning You kan ta med tekst i et program ved ganske enkelt å sette teksten mellom doble anførselstegn. Slik tekst vises på displayet under programkjøring, og det betyr at du kan legge til merker for å skrive inn spørsmål og resultater.
8-6-2 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer u Beregne en skalarmultiplikasjon (`Row) ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 Beregne produktet på rad 2 av matrisen i eksempelet 1 og skalar 4 Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet. `Row 4, A, 2_ Rad Matrisenavn Multiplikator Mat A Kjøring av dette programmet gir følgende resultat.
8-6-3 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer u Slik legger du sammen to rader (Row+) ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 4 Slik legger du sammen rad 2 og rad 3 i matrisen i eksempel 1 Her er syntaksen som skal brukes for dette programmet. Row+ A, 2, 3_ radnummer som skal legges til radnummer som skal legges til Matrisenavn Mat A Kjøring av dette programmet gir følgende resultat. k Bruke graffunksjoner i et program Du kan bruke graffunksjoner i et program for å tegne komplekse grafer og legge grafer over hverandre.
8-6-4 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer u Syntaks i andre graffunksjoner • V-Window View Window , , , , , , , , StoV-Win .............. område: 1 til 6 RclV-Win ........ område: 1 til 6 • Zoom Factor , ZoomAuto ........... Ikke-parameter • Pict StoPict ................... område: 1 til 20 numerisk uttrykk RclPict ...................
8-6-5 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Bruke dynamiske graffunksjoner i et program Bruk av dynamiske graffunksjoner i et program gjør det mulig å utføre gjentatte dynamiske grafoperasjoner. Her vises hvordan du angir rekkevidden for den dynamiske grafen inne i et program.
8-6-6 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Bruke tabell- og graffunksjoner i et program Tabell- og graffunksjoner i et program kan generere numeriske tabeller og utføre grafiske operasjoner. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger når du programmerer medtabell- og graffunksjoner.
8-6-7 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Bruke Tabell og graffunksjoner med rekursjon i et program Når du tar har med tabell- og graffunksjoner med rekursjon i et program, kan du generere numeriske tabeller og utføre grafiske operasjoner. Her vises forskjellige typer syntaks som du trenger å bruke når du programmerer med tabell- og graffunksjoner med rekursjon. • Inndata til rekursjonsformelen an+1 Type_ ..... Angir rekursjonstype.
8-6-8 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer Eksempelprogram View Window 0, 1, 1, –0.2, 1, 1_ 1 46232J 42 3 3 4 J6221 5 2 6 3 7 6661 8 !J6251 9 !J6252JJJ 0 46243 1 an+1 Type_ 2 3 n+1 2 «–3 an2 + 3 an» → a _ 4 0 → R Start_ 5 6 → R End_ 6 0.01 → a0_ 7 7 0.01 → an Start_ 8 DispR-Tbl^ 9 DrawWeb an+1, 30 0 Kjøring av dette programmet gir de resultatene som vises her.
8-6-9 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer k Bruke solve-beregningsfunksjoner i et program Slik er syntaksen for bruk av solve-funksjonen i et program. Solve( f(x), n, a, b) Øvre grense Nedre grense Estimert startverdi Eksempelprogram 1 1 Solve( 2X2 + 7X – 9, 1, 0, 1) K41 • I funksjonen f(x), kan bare X brukes som variabel i uttrykket. Andre variabler (A til Z, r, θ) behandles som konstanter og verdien som nå er tilordnet til den variabelen, brukes under beregningen.
8-6-10 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer Betingelsene som kreves for grafen, avhenger av graftypen. Se «Endre grafparametre» (side 6-1-2). • Dette er en spesifikasjon av en typisk betingelse for en graf for punktdiagram eller en xy-linjegraf. S-Gph1 DrawOn, Scatter, liste 1, liste 2, 1, Square _ I tilfellet med en xy linjegraf, erstattes ”Scatter” i spesifikasjonen over med «xyLinje». • Dette er en typisk spesifikasjon av en betingelse for en normalsannsynlighetsplott.
8-6-11 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer • Dette er en typisk spesifikasjon av en betingelse for en regresjonsgraf basert på en sinusfunksjon. S-Gph1 DrawOn, Sinusoidal, List 1, List 2 _ • Dette er en typisk spesifikasjon av en betingelse for en logistisk regresjonsgraf.
8-6-12 Bruke kalkulatorfunksjoner i programmer • Statistiske beregninger med parvise variabler 2-Variable List 1, List 2, List 3 1 Frekvensdata (frekvens) y-aksedata (YList) x-aksedata (XList) 4162 1 • Statistisk regresjonsberegning LinearReg List 1, List 2, List 3 1 Beregning type* Frekvensdata (Frekvens) y-aksedata (YList) x-aksedata (XList) 41661 1 * Alle de følgende kan angis som beregningstype. LinearReg .......... lineær regresjon: Med-MedLine .... Med-Med-beregning QuadReg ...........
8-7-1 Kommandolisten i PRGM-modus 8-7 Kommandolisten i PRGM-modus RUN-program [F4] (MENU) X=c X=cType [OPTN] Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando Y> Y>Type Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando LIST STAT P List_ nCr C Y≥Type L→M List→Mat( Ran# Ran#_ Y≤Type Dim Dim_ P( P( NormalG_ Fill Fill( Q( Q( ThickG_ Seq Seq( R( R( Scat Scatter — ····· BrokenThickG_ Min Min( t( t( xy xyLine ······ DotG_ Max Max( Abs Abs_ Hist Hist GMEM Sto StoGMEM_ Mean Mean( Int Int_ Box MedBo
8-7-2 Kommandolisten i PRGM-modus [VARS] x1 x1 [SHIFT] [VARS] (PRGM) [SHIFT] [MENU] (SET UP) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando y1 y1 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando V-WIN X COM ANGL min Xmin x2 x2 If If_ Deg Deg max Xmax y2 y2 Then Then_ Rad Rad scal Xscl x3 x3 Else Else_ Gra Gra dot Xdot y3 y3 I-End IfEnd COOR On CoordOn min Ymin GRPH Y Y For For_ Off CoordOff max Ymax r r To _To_ On GridOn scal Yscl Xt Xt Step _Step
8-7-3 Kommandolisten i PRGM-modus BASE-program [SHIFT] [F4](MENU) [SHIFT][MENU](SET UP) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommando ZOOM Fact d~o Factor_ d d Dec Dec ZoomAuto h h Hex Hex ViewWindow_ b b Bin Bin Sto StoV-Win_ o o Oct Oct Rcl RclV-Win_ Neg Neg_ Auto V-WIN V-Win SKTCH Cls LOG Cls Not Not_ Tang Tangent_ and and Norm Normal_ or or Inv Inverse_ xor xor GRPH Y= Graph_Y= xnor xnor r= Graph_r= 'De
8-8-1 Programbibliotek 8-8 Programbibliotek • Kontroller hvor mange byte med ubrukt minne som er igjen, før du prøver å programmere noe. Programnavn Primtallfaktorisering Beskrivelse Dette programmet deler fortløpende et naturlig tall med faktorer inntil alle primtallfaktorene er funnet. Hensikt Dette programmet godtar innskriving av naturlig tall A, og deler det med B (2, 3, 5, 7....) for å finne primtallfaktorene til A.
8-8-2 Programbibliotek egcw w ww w 20050301
8-8-3 Programbibliotek Programnavn Aritmetisk-geometrisk sekvensdifferensiering Beskrivelse Etter å ha skrevet inn sekvenstermene 1, 2 og 3, bestemmer dette programmet om det er en aritmetisk sekvens eller geometrisk sekvens basert på forskjellene og forholdene mellom uttrykkene. Hensikt Dette programmet bestemmer om en spesifikk sekvens er en aritmetisk sekvens eller geometrisk sekvens. ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 1 5, 10, 15, ... Aritmetrisk sekvens ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel 2 5, 10, 20, ...
8-8-4 Programbibliotek Eksempel 1 Eksempel 2 fw fw baw baw bf ca w w 20050301
8-8-5 Programbibliotek Programnavn Ellipse Beskrivelse Dette programmet viser en talltabell med følgende verdier basert på inndata om foki på en ellipse, summen av avstanden mellom locuser og brennpunkter, og med pitch (trinnstørrelse) X.
8-8-6 Programbibliotek d wba wb w w 20050301
8-8-7 Programbibliotek Programnavn Rotasjon Beskrivelse Dette programmet tegner en vinkel ved koordinaten definert av ett toppunkt i inndata, og roterer det til en angitt vinkel rundt toppunktet. Hensikt Dette programmet viser omforming av koordinater ved hjelp av en matrise. Viktig! Deg må settes som vinkelenhet for dette programmet.
8-8-8 Programbibliotek dw fcde fcde w wfcde daw wfcde w 20050301
8-8-9 Programbibliotek Programnavn Innvendige vinkler og arealet av en trekant Beskrivelse Dette programmet beregner innvendige vinkler og arealet av en trekant definert av inndatakoordinatene for vinklene A, B og C. Hensikt Dette programmet beregner innvendige vinkler og arealet av en trekant definert av koordinatene for vinklene A, B og C. Viktig! Skriver du inn de samme koordinater for to vinkler (A, B, C), fører det til en feil.
8-8-10 Programbibliotek b awaw bwaw aw!x( )d w 20050301
Kapittel Regneark Regnearkprogrammet gir deg kraftige regnearkfunksjoner som du kan ta med deg overalt.
9-1-1 Oversikt over regnearkprogrammet 9-1 Oversikt over regnearkprogrammet Dette avsnittet beskriver skjermbildet i regnearkprogrammet, og gir grunnleggende informasjon om menyene og kommandoene i det. k Bruke S • SHT-modus Velg S • SHT-ikonet på hovedmenyen. • Dermed kommer du inn i S • SHT-modus, og et regneark vises. • Den første gangen du går inn i S • SHT-modus, oppretter kalkulatoren automatisk en fil med navnet «SHEET» for regnearket som vises.
9-1-2 Oversikt over regnearkprogrammet k Funksjonsmenyen i S • SHT-modus • {FILE} … {viser undermenyen FILE} • {NEW} … {oppretter en ny regnearkfil} • {OPEN} … {viser en liste over tidligere lagrede regnearkfiler} Du kan velge en fil på denne listen og åpne eller slette den.
9-1-3 Oversikt over regnearkprogrammet • {SEQ} … {genererer en tallrekke på samme måte som kommandoen «Seq(» (side 3-2-3)} Tallrekken starter i en angitt celle, og kan konfigureres til å fortsette langs en rad eller kolonne. Retningen er den som er angitt med «Move»-innstillingen på Setup-skjermbildet (side 1-7-5).
9-1-4 Oversikt over regnearkprogrammet • {STO} … {viser undermenyen STO} • {VAR} … {tilordner innholdet i en celle til en variabel} • {LIST} … {lagrer innholdet i et celleområde som en liste} • {FILE} … {lagrer innholdet i et celleområde som en fil} • {MAT} … {lagrer innholdet i et celleområde som en matrise} • {RCL} … {viser undermenyen RCL} • {LIST} … {importerer data fra en liste til regnearket} • {FILE} … {importerer data fra en fil til regnearket} • {MAT} … {importerer data fra en matrise til regneark
9-2-1 Operasjoner med filer og ny utregning 9-2 Operasjoner med filer og ny utregning Dette avsnittet tar for seg operasjoner du kan utføre med filer i S • SHT-modus. Det viser også hvordan du regner ut formlene i et regneark på nytt. k Operasjoner med regnearkfiler u Opprette en ny fil 1. Trykk 1(FILE)1(NEW) i S • SHT-modus. • Dermed vises en dialogboks der du kan skrive inn et filnavn. 2. Skriv inn et navn på opptil åtte tegn på regnearkfilen, og trykk w. • Et tomt regneark vises.
9-2-2 Operasjoner med filer og ny utregning u Åpne en fil 1. Trykk 1(FILE)2(OPEN) i S • SHT-modus. • En liste over eksisterende regnearkfiler vises. 2. Bruk f og c til å utheve navnet på den filen du skal åpne. 3. Trykk w. • Dermed åpnes regnearket du valgte i trinn 2. u Slette en fil 1. Trykk 1(FILE)2(OPEN) i S • SHT-modus. • En liste over eksisterende regnearkfiler vises. 2. Bruk f og c til å utheve navnet på den filen du skal slette. 3. Trykk 1(DEL). 4.
9-2-3 Operasjoner med filer og ny utregning u Lagre en fil under et nytt navn (Save As) 1. Trykk 1(FILE)3(SV • AS) i S • SHT-modus. • Dermed vises en dialogboks der du kan skrive inn et filnavn. 2. Skriv inn et filnavn på opptil åtte tegn, og trykk w. k Om Auto Save S • SHT-modus har en Auto Save-funksjon som automatisk lagrer endringer du gjør i en regnearkfil når du redigerer den. Det betyr at du ikke trenger å lagre manuelt.
9-3-1 Grunnleggende regnearkoperasjoner 9-3 Grunnleggende regnearkoperasjoner Dette avsnittet tar for seg grunnleggende fremgangsmåter for valg av celler og flytting av cellepekeren i et regneark. k Cellepekeren Cellepekeren er uthevingen som viser cellen(e) som er valgt i et regneark. • Når en enkelt celle er valgt med cellepekeren, viser redigeringsruten (linjen over funksjonsmenyen nederst i regnearkskjermbildet) innholdet i cellen (en verdi, formel osv.).
9-3-2 Grunnleggende regnearkoperasjoner u Flytte cellepekeren med JUMP-kommandoen Du skal flytte cellepekeren til: En bestemt celle Du gjør følgende: 1. Trykk 2(EDIT)4(JUMP)1(GO). 2. Skriv inn navnet på målcellen (A1 til Z999) i dialogboksen «Go To Cell» som vises. 3. Trykk w. Rad 1 i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT)4(JUMP)2(TOP↑). Kolonne A i gjeldende rad Trykk 2(EDIT)4(JUMP)3(TOP←). Nederste rad i gjeldende kolonne Trykk 2(EDIT)4(JUMP)4(BOT↓).
9-3-3 Grunnleggende regnearkoperasjoner u Velge en hel rad Trykk d-tasten mens cellepekeren står i en av cellene i kolonne A. Dermed blir hele raden som cellen befinner seg i, valgt. Hvis cellepekeren for eksempel står i celle A1, og du trykker d, blir hele rad 1 valgt (A1 til Z1). Redigeringsruten viser «A1:Z1». u Velge en hel kolonne Trykk f-tasten mens cellepekeren står i en av cellene i rad 1. Dermed blir hele kolonnen som cellen befinner seg i, valgt.
9-3-4 Grunnleggende regnearkoperasjoner u Velge et celleområde 1. Flytt cellepekeren til begynnelsen av det celleområdet du skal velge. 2. Trykk !i(CLIP). • Dermed endrer cellepekeren utseende fra utheving til omriss med tykk strek. • Mens du flytter cellepekeren, viser redigeringsruten det valgte celleområdet. 3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den siste cellen i det området vil velge. Valgte celler vises uthevet. • Trykk J for å avbryte valget av celler.
9-4-1 Skrive inn og redigere celledata 9-4 Skrive inn og redigere celledata Dette avsnittet forklarer hvordan du skriver inn og redigerer formler, tekst og andre celledata i regneark. Det tar for seg hvordan du kopierer, setter inn og sletter celler. Merk at S • SHT-modus ikke støtter komplekse talldata. k Grunnleggende om innskriving av data i celler Du må gå inn i redigeringsmodus for å kunne skrive inn data i en celle.
9-4-2 Skrive inn og redigere celledata u Erstatte det eksisterende innholdet i cellen med nye data 1. Flytt cellepekeren til den cellen du skal skrive inn data i. 2. Skriv inn dataene. Bruk tastene på kalkulatoren og skriv inn verdier, matematiske uttrykk eller tekst, og funksjonsmenyene til å skrive inn kommandoer. • Kalkulatoren går inn i redigeringsmodus når du begynner å skrive inn data, og dataene vises venstrejustert i redigeringsruten. • Pekeren står i innskrivingsposisjonen.
9-4-3 Skrive inn og redigere celledata 2. Trykk 2(EDIT)3(CELL). • Dermed kommer du inn i redigeringsmodus, som vises ved at innholdet i cellen skifter til venstrejustert. Pekeren stiller seg også til venstre for det første tegnet i redigeringsruten. 3. Rediger dataene i redigeringsruten. 4. Trykk w når alt er slik du ønsker. • Hvis «Auto Calc» er slått på (side 1-7-5), blir alle formlene i regnearket beregnet på nytt når du trykker w. • Hvis du trykker J, avbrytes innskrivingen av data.
9-4-4 Skrive inn og redigere celledata u Eksempel på innskriving av formel I dette eksempelet skriver vi inn 60 i celle A1, og skriver deretter inn følgende formler i de angitte cellene: B1: =sin(A1), B2: =cos(A1), B3: =tan(A1), B4: =B1/B2 Vi skal også vise at verdiene som beregnes i B3 og B4, er de samme selv om vi endrer verdien i A1 slik at sin (x) ÷ cos (x) = tan (x) er sant. Obs! • Dette eksempelet forutsetter at kalkulatoren er konfigurert som følger.
9-4-5 Skrive inn og redigere celledata k Bruke cellereferanser En cellereferanse er et symbol som refererer til verdien i en celle for bruk i en annen celle. Hvis du for eksempel skriver «=A1+B1» i celle C2, legger regnearket den gjeldende verdien i celle A1 til den gjeldende verdien i celle B1, og viser resultatet i celle C2. Det er to typer cellereferanser: relative og absolutte. Det er svært viktig at du forstår forskjellen mellom relative og absolutte cellereferanser.
9-4-6 Skrive inn og redigere celledata k Referere til en bestemt celle Fremgangsmåten nedenfor viser hvordan du refererer til celle A1 (som inneholder verdien 3) og utfører beregningen A1 × 2. u Referere til en bestemt celle 1. Flytt cellepekeren til celle A2, og skriv inn !.(=). 2. Trykk 1(GRAB). • Dermed går du inn i Grab-modus, og funksjonsmenyen endres til det som er vist nedenfor. Funksjonsmenyen i Grab-modus gjør det enklere å flytte cellepekeren rundt i regnearket.
9-4-7 Skrive inn og redigere celledata 5. Deretter skriver du inn *c. 6. Trykk w for å lagre formelen. Resultatet av A1 × 2 k Referere til et celleområde Du kan referere til et område som består av flere celler og finne summen av dem, middelverdien osv. Fremgangsmåten nedenfor setter inn en formel og finner summen av celleområdet fra A6 til B7, og skriver resultatet i celle A4. Fremgangsmåten forutsetter at cellene fra A6 til B7 allerede inneholder de verdiene som er vist nedenfor.
9-4-8 Skrive inn og redigere celledata 5. Trykk !i(CLIP). • Dermed endrer cellepekeren utseende fra utheving til omriss med tykk strek. 6. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den siste cellen i det området vil velge (B7 i dette eksempelet). • Du kan bruke funksjonsmenytastene 2 til 6 til å flytte cellepekeren. Funksjonene som er tilgjengelige, er de som er beskrevet i trinn 2 i «Referere til en bestemt celle» (side 9-4-6). 7. Trykk 1(SET) for å registrere celleområdet.
9-4-9 Skrive inn og redigere celledata k Skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser ($) Du kan skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser i pekerposisjonen ved å trykke 2($) -tasten i funksjonsmenyen i redigeringsmodus. Se «Absolutte cellereferanser» (side 9-4-5) for mer informasjon. u Skrive inn symbolet for absolutte cellereferanser ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Skrive inn =$A$1 i celle C1 1. Flytt cellepekeren til celle C1, og skriv inn !.(=). 2. Trykk 2($). 3.
9-4-10 Skrive inn og redigere celledata k Skrive inn en konstant Et uttrykk eller en verdi som du skriver inn uten likhetstegn (=) foran, kalles en «konstant», siden verdien ikke påvirkes av noen ting utenfor den cellen den står i. Hvis du skriver inn et matematisk uttrykk som en konstant, viser cellen resultatet av uttrykket. Meldingen «Syntax ERROR» vises hvis et uttrykk er skrevet med ufullstendig eller ugyldig syntaks, eller hvis resultatet av uttrykket er en liste eller matrise.
9-4-11 Skrive inn og redigere celledata k Skrive inn tekst En tekststreng som begynner med anførselstegn (»), behandles som tekst og vises som den er. Anførselstegnet (») vises ikke som en del av teksten. Opptil seks tegn kan vises i cellen. Hvis teksten ikke får plass i cellen, flyter den over i neste celle til høyre hvis cellen til høyre er tom.
9-4-12 Skrive inn og redigere celledata 3. Skriv inn de nødvendige dataene for å generere tallrekken. • Tabellen nedenfor beskriver de nødvendige inndataene. Data Beskrivelse Expr Funksjonen f(x) som brukes til å generere tallrekken. Var Navnet på variabelen i funksjonen f(x) Selv om funksjonen bare har en variabel, må du angi navnet på den her. Start Startverdien (Start), sluttverdien (End) og trinnstørrelsen (Incre) mellom verdiene som tilordnes variabelen som er angitt av Var.
9-4-13 Skrive inn og redigere celledata k Fylle et celleområde med samme innhold Du kan bruke følgende fremgangsmåte til å fylle et celleområde med den samme formelen, det samme uttrykket, den samme verdien eller den samme teksten. u Fylle et celleområde med det samme innholdet ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Bruke «FILL»-kommandoen til å fylle celleområdet fra A2 til B3 med formelen = A1+1 Cellereferansen A1 i formelen er en relativ cellereferanse.
9-4-14 Skrive inn og redigere celledata 4. Trykk w. 5. Trykk 6(EXE) eller w-tasten. • Dermed blir «FILL»-kommandoen utført, og det angitte innholdet blir satt inn i det angitte celleområdet. Cellereferansen A1 er en relativ cellereferanse. Tabellen nedenfor viser formlene som blir satt inn i hver celle. 2 3 A =A1+1 =A2+1 B =B1+1 =B2+1 # Hvis en celle i det valgte celleområdet allerede inneholder data, blir de eksisterende dataene overskrevet av de nye.
9-4-15 Skrive inn og redigere celledata k Klippe ut og lime inn Du kan bruke fremgangsmåtene i dette avsnittet til å klippe ut data ett sted i regnearket og lime dem inn et annet sted. Du kan klippe ut innholdet i én enkelt celle eller et celleområde. u Hvordan klipp ut og lim inn påvirker cellereferanser Klipp-ut-og-lim-inn-operasjonen har spesielle regler som styrer hvordan cellereferanser (side 9-4-5) inne i cellene som klippes ut og limes inn, blir behandlet.
9-4-16 Skrive inn og redigere celledata • Når en celle i utklippsområdet refererer til en celle som også ligger innenfor utklippsområdet. I dette tilfellet blir alle cellereferanser behandlet som relative cellereferanser, uansett hvilken type de faktisk er (absolutte eller relative). ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel La oss si at vi har et regneark som inneholder følgende data: A1: 4, B1: =A1+1, C1: = $B$1+2. Klipp ut B1:C1 (venstre bilde) og lim dataene inn i B2:C2 (høyre bilde).
9-4-17 Skrive inn og redigere celledata 3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra. • Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cellen du velger med cellepekeren den cellen som er øverst til venstre i innlimingsområdet. Hvis du klipte ut celleområdet A1:B2 og plasserer cellepekeren i celle C1, blir cellene limt inn i C1:D2. 4. Trykk 1(PASTE). • Dermed blir dataene fjernet fra cellen(e) du valgte i trinn 1, og limt inn på stedet du valgte i trinn 3.
9-4-18 Skrive inn og redigere celledata 3. Bruk retningstastene og flytt cellepekeren til den cellen som du skal lime inn data fra. • Hvis du valgte et celleområde i trinn 1, er cellen du velger med cellepekeren den cellen som er øverst til venstre i innlimingsområdet. Hvis du kopierer celleområdet A1:B2 og plasserer cellepekeren i celle C1, blir cellene limt inn i C1:D2. 4. Trykk 1(PASTE). • Dermed blir dataene i cellen(e) du valgte i trinn 1, limt inn på stedet du valgte i trinn 3. 5.
9-4-19 Skrive inn og redigere celledata k Sortere regnearkdata Regnearkdata kan sorteres kolonnevis eller radvis. Du kan velge stigende eller synkende sortering. Viktig! • Sortering kan bare utføres når alle cellene i det valgte celleområdet inneholder konstanter. u Sortere regnearkdata 1. Velg en serie celler i én enkelt rad eller kolonne som du ønsker å sortere. • Se «Velge et celleområde» (side 9-3-4) for mer informasjon. 2. Bruk funksjonsmenyen og velg den typen sortering du ønsker å utføre.
9-4-20 Skrive inn og redigere celledata 3. Bruk undermenyen DEL til å utføre den operasjonen du ønsker. Du skal: Du trykker: Slette hele raden(e) som inneholder cellen(e) som er valgt, og flytte det som måtte befinne seg nedenfor, oppover 1(ROW) . Slette hele kolonnen(e) som inneholder cellen(e) som er valgt, og flytte det som måtte befinne seg til høyre, mot venstre. 2(COL) . • Du kan gå ut av undermenyen DEL uten å slette noe ved å trykke J i stedet for en funksjonstast.
9-4-21 Skrive inn og redigere celledata u Sette inn rader eller kolonner med tomme celler 1. Velg en eller flere celler for å angi hvor mange rader eller kolonner du ønsker å sette inn. • Reglene for å velge er de samme som for sletting av rader eller kolonner. Se trinn 1 under «Slette en hel rad eller kolonne med celler» (side 9-4-19) for mer informasjon. 2. Trykk 4(INS) for å vise undermenyen INS. 3. Bruk undermenyen INS til å utføre den operasjonen du ønsker.
9-5-1 S • SHT-moduskommandoer 9-5 S • SHT-moduskommandoer Dette avsnittet forklarer hvordan du bruker S • SHT-moduskommandoene. u Skrive inn en S • SHT-moduskommando 1. Velg cellene der du skal skrive inn formelen som inneholder S • SHTmoduskommandoen. 2. Trykk 2(EDIT)3(CELL) eller !.(=) for å gå inn i redigeringsmodus. • 2(EDIT)3(CELL) kan brukes hvis den valgte cellen allerede inneholder data. 3. Trykk funksjonstasten for den kommandoen du skal sette inn.
9-5-2 S • SHT-moduskommandoer k Beskrivelse av S • SHT-moduskommandoer Dette avsnittet beskriver funksjonen og syntaksen til hver kommando og gir praktiske eksempler på bruken av dem. Merk at du kan utelate det som står i hakeparenteser ([ ]) i syntaksen til hver kommando. u CellIf( Funksjon: Returnerer uttrykk 1 når likningen eller ulikheten er sann, og uttrykk 2 når den er usann.
9-5-3 S • SHT-moduskommandoer u CellMax( Funksjon: Returnerer den høyeste verdien i det angitte celleområdet. Syntaks: CellMax( startcelle : sluttcelle [ ) ] Eksempel: Finne den høyeste verdien i området som har øvre venstre hjørne i A3 og nedre høyre hjørne i C5, og sette inn resultatet i celle A1: u CellMean( Funksjon: Returnerer middelverdien av verdiene i det angitte celleområdet.
9-5-4 S • SHT-moduskommandoer u CellSum( Funksjon: Returnerer summen av verdiene i det angitte celleområdet. Syntaks: CellSum( startcelle : sluttcelle [ ) ] Eksempel: Finne summen av verdiene i området som har øvre venstre hjørne i A3 og nedre høyre hjørne i C5, og sette inn resultatet i celle A1: u CellProd( Funksjon: Returnerer produktet av verdiene i det angitte celleområdet.
9-6-1 Statistiske grafer 9-6 Statistiske grafer Dette avsnittet forklarer hvordan du tegner grafer av dataene i et regneark. k Oversikt Unntatt når det gjelder valg av data for grafene, er grafoperasjonene du kan bruke i S • SHT-modus, i grunnen de samme som i STAT-modus. Dette avsnittet forklarer forskjellene mellom graffunksjonene i S • SHT-modus og i STAT-modus. k Bruke grafmenyen Trykk 6(g)1(GRPH) for å vise undermenyen GRPH.
9-6-2 Statistiske grafer k Konfigurere innstillinger for grafparametere Hvis du trykker 6(SET) i undermenyen GRPH, vises et skjermbilde for grafinnstillinger likt det som er vist nedenfor. I STAT-modus kan du tegne grafer for data som er registrert med List Editor. I S • SHT-modus kan tegne grafer for data som ligger i regnearkcellene. Derfor er formålet med grafinnstillinger i S • SHT-modus å velge celleområdet som inneholder dataene det skal tegnes grafer for.
9-6-3 Statistiske grafer k Tegne grafer for statistiske data Det følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man tegner grafer for statistiske data i S • SHT-modus. Det tar også for seg forskjellige metoder du kan bruke til å angi celleområdet som inneholder dataene det skal tegnes grafer for. u Tegne grafer for statistiske data ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel: Registrer følgende data i et regneark, og tegn et spredningsdiagram. A B C D E Høyde Skostørrelse 155 23 165 25.5 180 27 185 28 170 25 1.
9-6-4 Statistiske grafer 5. Konfigurer innstillingene for grafen. • Se «1. Generelle innstillinger for grafer» på side 6-1-2, «6-2 Regne ut og tegne grafer for statistiske data med en variabel», og «6-3 Regne ut tegne grafer for statistiske data med parvariabler» for informasjon om konfigurering av innstillinger for Graph Type og Mark Type. • Se «Konfigurere innstillingen for Frequency» (side 9-6-6) for informasjon om konfigurering av innstillingen for Frequency. 6.
9-6-5 Statistiske grafer k Konfigurere innstillinger for celleområder for grafdata Innstillingene for XCellRange og YCellRange på skjermbildet for grafinnstillinger konfigureres automatisk i samsvar med cellene du velger i regnearket. Du kan bruke fremgangsmåten nedenfor til å endre disse innstillingene manuelt, hvis du ønsker det. Merk at de automatiske innstillingene for XCellRange og YCellRange alltid angir en serie rader i en bestemt kolonne.
9-6-6 Statistiske grafer k Konfigurere innstillingen for Frequency Frequency (frekvens) er en verdi som angir hvor mange ganger hver av de statistiske dataverdiene blir gjentatt. Standardverdien for denne innstillingen er 1. Med denne innstillingen blir hver dataverdi (x) eller hvert datapar (x, y) representert som et punkt på grafen. Hvis datamengden er stor, kan plotting av ett punkt for hver dataverdi (x) eller hvert datapar (x, y) føre til at grafen blir tettpakket og vanskelig å lese.
9-7-1 Bruke CALC-funksjonen 9-7 Bruke CALC-funksjonen Dette avsnittet forklarer hvordan du bruker CALC-funksjonen til å utføre statistiske beregninger på regnearkdata. k Oversikt Unntatt når det gjelder valg av data, er de statistiske beregningsoperasjonene du kan bruke i S • SHT-modus, i grunnen de samme som i STAT-modus. Dette avsnittet forklarer forskjellene mellom funksjonene for statistiske beregninger i S • SHT-modus og i STAT-modus.
9-7-2 Bruke CALC-funksjonen k Konfigurere innstillinger for data for statistiske beregninger For å utføre en statistisk beregning i S • SHT-modus må du registrere dataene i regnearket og definere cellene som dataene befinner seg i, som celler for statistiske beregninger. For å definere celler for statistiske beregninger, trykker du 6(SET) i undermenyen CALC og innstillingsskjermbildet som er vist nedenfor. Det følgende forklarer hvert enkelt element i dette skjermbildet.
9-7-3 Bruke CALC-funksjonen k Utføre en statistisk beregning Det følgende viser et faktisk eksempel på hvordan man utfører en statistisk beregning i S • SHT-modus. u Utføre en statistisk beregning ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Registrere dataene nedenfor i et regneark, og utføre statistiske beregninger med parvariabler og regresjonsberegninger A B C D E Høyde Skostørrelse 155 23 165 25.5 180 27 185 28 170 25 Frekvens 1 2 2 1 3 1. Registrer de statistiske dataene i et regneark.
9-7-4 Bruke CALC-funksjonen 9. Trykk J2(2VAR). • Dermed vises resultatlisten for statistiske beregninger med parvariabler. Du kan rulle resultatskjermbildet med retningstastene opp og ned. • Se «Vise beregningsresultatene for en graf som er tegnet for en parvariabel» på side 6-3-11 for informasjon om betydningen av hver av verdiene på resultatskjermen. 10. Trykk J3(REG)1(X). • Dermed vises de lineære regresjonskoeffisientene for de opprinnelige dataene.
9-8-1 Bruke minne i S • SHT-modus 9-8 Bruke minne i S • SHT-modus Dette avsnittet forklarer hvordan man lagrer regnearkdata i minnet, og hvordan man importerer data fra minnet til et regneark. k Lagre regnearkdata Du kan tilordne regnearkdata til en variabel eller lagre dem i List Memory, File Memory eller Mat Memory. k Tilordne regnearkdata til en variabel Du kan bruke følgende fremgangsmåte for å tilordne innholdet i en enkelt celle til en variabel (A til Z, r, eller θ ).
9-8-2 Bruke minne i S • SHT-modus k Lagre regnearkdata i List Memory Du kan bruke følgende fremgangsmåte til å velge en serie celler i en bestemt kolonne og lagre dataene i dem i List Memory (List 1 til List 26). u Lagre innholdet i et celleområde i List Memory 1. Velg celleområdet som inneholder de dataene du vil lagre i List Memory. • Du kan velge et celleområde i en kolonne eller i en rad. Hvis du velger en annen sammensetning av celler, oppstår det en feil. 2. Trykk 6(g)3(STO)2(LIST).
9-8-3 Bruke minne i S • SHT-modus u Lagre innholdet i et celleområde i File Memory 1. Velg celleområdet som inneholder de dataene du vil lagre i File Memory. 2. Trykk 6(g)3(STO)3(FILE). • «Cell Range»-innstillingen viser det celleområdet du valgte i trinn 1. 3. Trykk c for å flytte uthevingen til «File [1~6]». 4. Skriv inn et filnummer fra 1 til 6, og trykk w. 5. Trykk 6(EXE) eller w-tasten for å lagre dataene i File Memory.
9-8-4 Bruke minne i S • SHT-modus k Hente data fra minnet Fremgangsmåtene i dette avsnittet forklarer hvordan man henter data fra List Memory, File Memory og Mat Memory, og setter dem inn i et regneark med start fra en bestemt celle. Det forklarer også hvordan man bruker variabler i regnearkkonstanter og -formler. Obs! Når du henter data fra List Memory, File Memory eller Mat Memory, oppstår det en feil hvis dataene som hentes, ligger utenfor det tillatte området for regnearket (A1:Z999).
9-8-5 Bruke minne i S • SHT-modus u Hente data fra File Memory til et regneark 1. Velg cellen øverst til venstre i det området i regnearket som de hentede dataene skal settes inn i. 2. Trykk 6(g)4(RCL)2(FILE) for å vise et skjermbilde for henting av data likt det som er vist nedenfor. • «1st Cell»-innstillingen viser navnet på cellen du valgte i trinn 1. 3. Skriv inn nummeret (1 til 6) på filen i File Memory som du skal hente data fra, og trykk w. 4. Trykk 6(EXE) eller w-tasten for å hente dataene.
Kapittel eActivity eActivity er både et dokumentasjonsverktøy og en notisblokk for elever. Hvis det brukes som dokumentasjonsverktøy, kan læreren lage elektroniske eksempler og praktiske problemer med ledsagende tekst, matematiske uttrykk, grafer og tabeller. eActivity gir også elevene hjelpemidler for å utforske problemer, dokumentere læring og problemløsing ved å skrive inn notater, og dele det de har lært ved å lagre arbeidet i en fil.
10-1-1 Oversikt over eActivity 10-1 Oversikt over eActivity eActivity lar deg registrere og redigere tekst, matematiske uttrykk og programdata, og lagre inndataene i en fil som kalles «eActivity». k Bruke e • ACT-modus Velg e • ACT-ikonet på hovedmenyen. • Dermed vises et skjermbilde med en filliste, likt de som er vist nedenfor.
10-1-2 Oversikt over eActivity k Funksjonsmeny for arbeidsområdeskjerm Når du åpner en eActivity-fil, vises en arbeidsområdeskjerm med innholdet i eActivity-filen. Eksempelet nedenfor viser hva arbeidsområdet for eActivity inneholder. Merk at en hel eActivityfil ikke kan vises samtidig på skjermen. Den tykke streken i eksempelet viser hva som vises på skjermen for øyeblikket, mens den tynne streken viser den delen av eActivity-filen som ikke vises.
10-1-3 Oversikt over eActivity k Funksjonsmeny for tekstlinje • {FILE} … {viser undermenyen FILE} • {SAVE} … {lagrer filen du redigerer og overskriver den tidligere (uredigerte) versjonen} • {SV • AS} … {lagrer filen du redigerer, under et nytt navn (Save As)} • {OPT} … {tømmer lagringminnet eller SD-kortet for data som skal slettes} Se «Optimalisere lagringsminnet eller SD-minnekortet» (side 12-7-17) for mer informasjon • {CAPA} … {viser innholdet i den åpne eActivity-filen og hvor mye minne som er tilgje
10-1-4 Oversikt over eActivity k Funksjonsmeny for matematikklinje og stopplinje • {FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3) • {STRP} … Samme som {STRP} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3) • {CALC} … {endrer den gjeldende linjen fra en matematikklinje til en tekstlinje} • {MATH} … {viser en MATH-meny for naturlig registrering av data fra matriser og matematiske funksjoner} Se «Bruke MATH-menyen» (side 1-3-10) for mer informasjon • {INS} … Samme som {INS} un
10-1-5 Oversikt over eActivity k Funksjonsmeny for streng • {FILE} … Samme som {FILE} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3), unntatt når det gjelder {SIZE} • {SIZE} … {viser størrelsen på strengen som er valgt, eller som pekeren står på} • {STRP} … Samme som {STRP} under «Funksjonsmeny for tekstlinje» (side 10-1-3) • {INS} … {setter inn en ny linje over strengen som er valgt} • {TEXT} … {setter inn en tekstlinje} • {CALC} … {setter inn en matematikklinje} • {STOP} … {setter inn en stopplinje}
10-1-6 Oversikt over eActivity 1. Gå inn i e • ACT-modus fra hovedmenyen. 2. Opprett en ny eActivity-fil. 1. Trykk 2(NEW). 2. Skriv inn opptil åtte tegn som navn på eActivity-filen i dialogboksen som vises, og trykk w. • Dermed vises en tom arbeidsområdeskjerm med en tekstlinjepeker (for å skrive inn tekst). Tekstlinjepeker 3. Bruk tekstlinjen til å skrive inn kommentarer, informasjon om eActivity-problemet osv. 1. Her skal vi skrive inn teksten som vises nedenfor.
10-1-7 Oversikt over eActivity 2. Angi Solve-beregningen, og skriv inn funksjonen. AK4(CALC)1(Solve) cvx+v-d, 3. Angi estimert startverdi, nedre grense og øvre grense. a,a,ba) 4. Trykk w for å løse for x. • Dermed vises løsningen (x = 1), og pekeren flyttes til begynnelsen av neste linje. 5. Trykk J to ganger for å lukke alternativmenyen (OPTN). 5. Sett inn en Graph-streng i eActivity-filen for å tegne en graf. 1. Trykk 2(STRP). • Dermed vises en dialogboks med en liste over strenger som kan settes inn.
10-1-8 Oversikt over eActivity 6. Tegn grafen til uttrykket ved hjelp av Graph-strengen. 1. Trykk w mens Graph-strengen du lagde i trinn 5, er valgt. • Et grafskjermbilde vises. 2. Trykk !6(G↔T) for å vise Graph Editor-skjermbildet. 3. På linje Y1 skriver du inn funksjonen (y = 2x2 + x – 3) du skal tegne grafen til. 4. Trykk 6(DRAW) for å tegne grafen til funksjonen. • Et grafskjermbilde vises. Siden grafen skjærer x-aksen i –1.
10-2-1 Arbeide med eActivity-filer 10-2 Arbeide med eActivity-filer Dette avsnittet tar for seg forskjellige operasjoner med filer som du kan utføre fra skjermbildet med listen over eActivity-filer. k Velge et minneområde for å vise filene i det Du kan trykke funksjonstasten 6 for å bytte mellom eActivity-lister for lagringsminnet og SD-kortet som sitter i kortsporet. Når menyen viser «SD» for funksjonstasten 6, betyr det at listen viser filene i lagringsminnet.
10-2-2 Arbeide med eActivity-filer • Du trenger ikke åpne en mappe hvis du skal opprette filen i lagringsminnet eller rotkatalogen på SD-kortet. • Se «Opprette en mappe i lagringsminnet eller på et SD-kort» (side 12-7-5) for informasjon om hvordan du oppretter en ny mappe. 3. Trykk 2(NEW). • Dermed vises en dialogboks der du kan skrive inn et filnavn. 4. Skriv inn et navn eActivity-filen på opptil åtte tegn, og trykk w. Peker • En tom arbeidsområdeskjerm vises.
10-2-3 Arbeide med eActivity-filer u Slette en fil 1. Trykk funksjonstasten 6 mens fillisten vises for å velge minneområdet (lagringsminne eller SD-kort) som inneholder filen du skal slette. 2. Hvis filen du skal slette ligger i en mappe, bruker du f og c til å utheve mappen, og deretter trykker du 1(OPEN) eller w. 3. Bruk f og c til å utheve filen du skal slette, og deretter trykker du 3(DEL). 4.
10-3-1 Taste inn og redigere eActivity-fildata 10-3 Taste inn og redigere eActivity-fildata Det følgende viser hvilke data du kan registrere og redigere i eActivity-filer. Tekstlinjer Streng Matematikklinjer Stopplinje Tekstlinje Tekstlinjer kan brukes til å sette inn tegn, tall og uttrykk som ikke-utførbar tekst. Matematikklinjer Matematikklinjer lar deg utføre beregninger i en eActivity-fil. Når du skriver inn et matematisk uttrykk, vises resultatet høyrejustert på neste linje.
10-3-2 Taste inn og redigere eActivity-fildata k Navigere i arbeidsområdeskjermen for eActivity-filer u Rulle arbeidsområdeskjermen for eActivity-filer vertikalt Du kan rulle arbeidsområdeskjermen en linje eller en skjermside av gangen. • Hvis du trykker f når pekeren står på øverste linje på arbeidsområdeskjermen, ruller skjermen en linje oppover. Hvis du trykker c når pekeren står på den nederste linjen, ruller skjermen en linje nedover. • Trykk !f eller !f hvis du skal rulle en skjermside av gangen.
10-3-3 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Endre gjeldende linje til en tekstlinje 1. Sjekk menyen for funksjonstasten 3 på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen. • Hvis menyteksten for 3-tasten er «TEXT», er den gjeldende linjen allerede en tekstlinje. I dette tilfellet kan du skrive inn teksten uten å utføre trinn 2 nedenfor. • Hvis menyteksten for 3-tasten er «CALC», er den gjeldende linjen en matematikklinje. Utfør trinn 2 nedenfor for å endre den til en tekstlinje. 2.
10-3-4 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Skrive inn og redigere innhold på tekstlinjer • Du kan skrive inn opptil 255 byte med tekst på en tekstlinje. Rullepiler (]') vil vises på høyre og venstre side av tekstlinjen for å vise at linjen inneholder mer tekst enn det som kan vises på skjermen på en gang. Når det er tilfellet, kan du rulle teksten med venstre og høyre retningstast. • Funksjonstasten 5(A↔a) bytter mellom innskriving av store og små bokstaver.
10-3-5 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Sette inn en beregningsformel i en eActivity-fil 1. Endre linjen som pekeren står på til en matematikklinje, eller sett inn en ny matematikklinje på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen. • «Endre gjeldende linje til en matematikklinje» nedenfor • «Sette inn en matematikklinje» (side 10-3-6) 2. Skriv inn uttrykket. Eksempel: s$!E(π)cg • «Skrive inn og redigere innhold på matematikklinjer» (side 10-3-6) Matematikklinjepeker 3.
10-3-6 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Sette inn en matematikklinje Sette inn en matematikklinje når pekeren står her: Trykk disse tastene: På en matematikklinje 5(INS)2(CALC) På en tekstlinje 6(g)3(INS)2(CALC) På en streng 3(INS)2(CALC) Matematikklinjen blir satt inn over linjen eller strengen som pekeren står på.
10-3-7 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Eksempel med stopplinjer Skjermbildet nedenfor viser hvordan du kan bruke stopplinjer til dele opp beregninger. A B π A: Innsetting av en verdi ( her) for θ i uttrykket i linje 1, starter beregningen 6 2 2 av (sinθ ) + (cosθ) . i linje 3, og viser resultatet i linje 4 (1). I dette eksempelet er det slik at uansett hvilken verdi du setter inn i linje 1 før du trykker w, blir resultatet 1.
10-3-8 Taste inn og redigere eActivity-fildata k Sette inn en streng En streng kan brukes til å sette inn data fra Graph, Conics Graph, Spreadsheet og andre programmer i en eActivity-fil. Merk at bare én programskjerm (for eksempel, enten Graph-skjermen eller Graph Editor-skjermen når det gjelder data i GRAPH-modus) kan brukes i hver streng. En streng består av et navnefelt til venstre og et skjermnavnefelt til høyre. Navnefelt Du kan skrive et navn på strengen på opptil 16 tegn.
10-3-9 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Sette inn en streng 1. Flytt pekeren til stedet du skal sette inn strengen. 2. Trykk 2(STRP). • Dermed vises en dialogboks med en liste over strenger som kan settes inn. 3. Bruk f og c til å utheve navnet på strengen for den datatypen du skal sette inn.
10-3-10 Taste inn og redigere eActivity-fildata Når du skal sette inn data av denne typen: Velger du denne strengtypen: Dynamic Graphs-skjerm i DYNA-modus Dynamic Graph Financial-skjerm i TVM-modus Financial Spreadsheet-skjerm i S • SHT-modus 4. Trykk w. • Strengen blir satt inn over linjen eller strengen som pekeren står på. 5. Trykk d eller e for å vise pekeren for innskriving av tekst, og skriv inn et navn på strengen på opptil 16 tegn.
10-3-11 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Endre navnet på en streng 1. Bruk f og c til å utheve den strengen du vil endre navn på. 2. Skriv inn det nye navnet. • Trykk d or e for å vise pekeren for innskriving av tekst, og rediger navnet. • Hvis du trykker en tegntast uten å trykke d eller e først, blir det eksisterende navnet slettet og det nye tegnet skrevet inn. 3. Når navnet er slik du ønsker, trykker du w.
10-3-12 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Kalle et program fra en streng 1. Bruk retningstastene f og c til å flytte uthevingen til strengen som har forbindelse til det programmet du skal kalle. 2. Trykk w. • Programskjermen er tom første gang du kaller den etter å ha satt inn en streng. 3. Skriv inn operasjoner med data, grafer og annet som du ønsker, på programskjermen.
10-3-13 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Veksle fra en programskjerm som kalles fra en streng, til en annen programskjerm Trykk !,(,). • Bruk f og c til å utheve navnet på skjermen du skal bytte til på programlisten som vises, og trykk w. k Praktiske eksempler med strenger Dette avsnittet gir praktiske eksempler på innsetting av strenger på arbeidsområdeskjermen for en eActivity-fil, kalling av en programskjerm fra en streng og registrering av data.
10-3-14 Taste inn og redigere eActivity-fildata 3. Trykk w for å kalle grafskjermen. • Siden du ikke har skrevet inn noen data enda, er grafskjermen tom. 4. Trykk !6(G↔T) for å vise Graph Editor-skjermbildet. • Graph-relasjonslisten for den gjeldende Graph-strengen vises. Siden denne listen er uavhengig av Graph-relasjonslisten i GRAPH-modus, og dette er en ny Graph-streng, er listen tom. 5. Skriv inn funksjonen du skal tegne grafen til (Y1 = X2 i dette eksempelet). 6.
10-3-15 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Eksempel med Table Editor-streng I dette eksempelet bruker vi en Table Editor-streng til å angi funksjonen y = x2, og referere til «List 1» i List Editor som verdimengde for x-variabelen, for å generere en talltabell. Ting å huske på... • Bruk Table Editor til å angi funksjonen y = x2. • Still inn Table Editor (på Setup-skjermbildet) til å referere til «List 1» for x-variabelen og generere talltabellen.
10-3-16 Taste inn og redigere eActivity-fildata 8. Kall List Editor-skjermen (side 6-1-1). • Trykk !,(,) for å vise programlisten, velg List Editor, og trykk deretter w. 9. Skriv inn verdiene i List 1. 10. Gå tilbake til Table Editor-skjermen. • Trykk !,(,) for å vise programlisten, velg Table Editor, og trykk deretter w. 11. Trykk w når Table Editor-skjermen vises. • Dermed genereres talltabellen for funksjonen y = x2, med verdiene i List 1 som verdimengde for x-variabelen. 12.
10-3-17 Taste inn og redigere eActivity-fildata u Bruke Kopier og Lim inn til å tegne en graf 1. Utfør trinn 1 til 7 under «Opprette en Graph-streng» (side 10-3-13) for å opprette en Graph-streng med navnet «Graph draw». • Når du har fullført trinn 7, sjekker du at Graph-strengen er uthevet på arbeidsområdeskjermen til eActivity-filen. Er den ikke det, bruker du retningstastene f og c til å flytte uthevingen til Graph-strengen. 2. Trykk 3(INS)1(TEXT) for å sette inn en tekstlinje. 3.
10-3-18 Taste inn og redigere eActivity-fildata k Bruke Notes Notes er et tekstredigeringsprogram som bare kan brukes i eActivity. Du kan kalle Notes-skjermen fra en Notes-streng på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen. Du kan utføre følgende operasjoner på en Notes-skjerm. u Skrive inn og redigere tekst Teksten blir skrevet inn i pekerposisjonen på Notes-skjermen.
10-3-19 Taste inn og redigere eActivity-fildata k Slette en linje eller streng i en eActivity-fil Bruk følgende fremgangsmåte til å slette en linje eller streng fra arbeidsområdeskjermen til en eActivity-fil. Husk at når du sletter en matematikklinje, blir både uttrykket og resultatet slettet. u Slette en linje eller streng 1. Bruk retningstastene f og c til å flytte uthevingen til strengen du skal slette. 2. Trykk 6(g)2(DEL • L). 3.
10-3-20 Taste inn og redigere eActivity-fildata k Lagre en eActivity-fil Når du har skrevet inn eller redigert data på arbeidsområdeskjermen til en eActivity-fil, kan du lagre filen under et nytt navn (Save As), eller erstatte den tidligere versjonen av filen med filen du arbeider med (Save). Hvis du bruker Save As, lagres både den tidligere og den nye versjonen av filen. u Erstatte den eksisterende filen med den nye versjonen Trykk 1(FILE)1(SAVE) på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen.
10-4-1 Bruke matriseredigering og listeredigering 10-4 Bruke matriseredigering og listeredigering I tillegg til strengoperasjonen for å kalle programmer i eActivity (side 10-3-12), kan du også bruke funksjonsmenyen i eActivity til å kalle Matrix Editor og List Editor. k Kalle Matrix Editor Du kan kalle Matrix Editor for å sette inn en matrise i en matematikklinje på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen.
10-4-2 Bruke matriseredigering og listeredigering k Kalle List Editor Du kan kalle List Editor for å sette inn en liste i en matematikklinje på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filen. Obs! Dataene du oppretter ved å kalle List Editor med fremgangsmåten nedenfor, kan bare brukes på beregningslinjen på arbeidsområdeskjermen for eActivity-filer. Den er forskjellig fra og uavhengig av data du oppretter ved å kalle List Editor fra en streng eller fra RUN • MAT-modus.
10-5-1 Skjermbilde for minnebruk for eActivity-filer 10-5 Skjermbilde for minnebruk for eActivity-filer En eActivity-fil har en begrenset størrelse. Du kan bruke skjermbildet for minnebruk for eActivity-filer til å sjekke hvor stor filen er, og hvor mye minne som er ledig for den eActivity-filen du arbeider med. Du kan også vise størrelsen på strengen som er valgt, eller som pekeren står på. u Vise skjermbildet for minnebruk for eActivity-filer 1.
Kapittel Menyen for systeminnstillinger Bruk menyen for systeminnstillinger til å vise systeminformasjon og endre systeminnstillinger. Menyen for systeminnstillinger lar deg gjøre følgende.
11-1-1 Bruke menyen for systeminnstillinger 11-1 Bruke menyen for systeminnstillinger Når går inn i SYSTEM-modus fra hovedmenyen, vises følgende meny. • 1( ) ... {justere displaykontrast} • 2(APO) ... {tidsinnstilling for automatisk strømsparing} • 3(LANG) ... {systemspråk} • 4(VER) ... {versjons- og ID-informasjon} • 5(RSET) ...
11-2-1 Systeminnstillinger 11-2 Systeminnstillinger k Kontrastjustering Bruk C (Contrast) til å justere displaykontrasten. Trykk 1( ) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise skjermbildet Contrast Adjustment. • Retningstasten e gjør skjermen mørkere. • Retningstasten d gjør skjermen lysere. • 1(INIT) tilbakestiller kontrasten til standardinnstillingen. Trykk J eller !J(QUIT) for å gå tilbake til det første skjermbildet i SYSTEM-modus.
11-2-2 Systeminnstillinger k Innstilling for systemspråk Bruk LANG til å angi systemspråk for innebygde programmer. Du kan installere andre språk ved å bruke systemtillegg. u Velge språk for meldinger 1. Trykk 3(LANG) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise skjermbildet Message Language. 2. Velg ønsket språk med retningstastene f og c, og trykk 1(SEL). 3. Kontekstvinduet vises på det språket du valgte. Kontroller innholdet, og trykk J.
11-3-1 Liste over versjonsnumre og ID-nummer 11-3 Liste over versjonsnumre og ID-nummer Listen over versjonsnumre og ID-nummer inneholder følgende. • Operativsystemversjon • Versjonsnumre for systemtillegg • Versjonsnumre for meldingstillegg • Versjonsnumre for menytillegg • Produkt-ID • Brukernavn Du kan registrere det brukernavnet du ønsker. u Vise versjonsinformasjon 1. Trykk 4(VER) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise listen med versjonsnumre og ID-nummer. 2.
11-3-2 Liste over versjonsnumre og ID-nummer u Registrere brukernavn 1. Trykk 1(NAME) mens listen Version/ID Number vises for å vise skjermbildet for registrering av brukernavn. 2. Skriv inn et brukernavn på opptil åtte tegn. 3. Når du har skrevet inn navnet, trykker du w for å registrere det og gå tilbake til listen Version/ID Number. • Trykk J for å avbryte registrering av brukernavn og gå tilbake til listen Version/ID Number uten å registrere noe brukernavn.
11-4-1 Tilbakestilling 11-4 Tilbakestilling 1. Trykk 5(RSET) mens du er i det første skjermbildet i SYSTEM-modus, for å vise det første Reset-skjermbildet. • 1(STUP) ... {klargjør oppsett} • 2(MAIN) ... {tøm data i hovedminne} • 3(ADD) ... {tøm systemtillegg} • 4(SMEM) ... {tøm data i lagringsminne} • 5(A&S) ... {tøm systemtillegg og data i lagringsminne} Trykk 6(g) i skjermbildet ovenfor for å vise det andre Reset-skjermbildet (skjermbildet nedenfor). • 1(M&S) ...
11-4-2 Tilbakestilling 2. Trykk funksjonstasten som tilsvarer tilbakestillingsoperasjonen du vil utføre. 3. Trykk 1(Yes) for å utføre tilbakestillingsoperasjonen du anga, eller 6(No) for å avbryte, som svar på bekreftelsesmeldingen som vises. Skjermen som fremstilles når 2(MAIN) trykkes i trinn 2. 4. Det vises en melding når tilbakestillingen er fullført. • Når du tømmer hele minnet: Trykk J for å starte kalkulatoren på nytt og åpne hovedmenyen. • Ellers: Trykk J for å fjerne meldingen.
Kapittel Datakommunikasjon Dette kapitlet forteller deg alt du må vite for å kunne overføre programmer mellom to CASIO Power Graphic-kalkulatorer som er koblet sammen med kabelen som er standardtilbehør. Du kan bruke USB-kabelen som følger med kalkulatoren, til å koble den til en datamaskin, og utveksle bilder og andre data.
12-1-1 Koble sammen to enheter 12-1 Koble sammen to enheter Fremgangsmåten nedenfor beskriver hvordan du kobler sammen to enheter med kabelen som leveres som standardtilbehør. u Koble sammen to enheter 1. Kontroller at strømmen på begge enhetene er slått av. 2. Ta av dekslene på kontaktene på begge enhetene. 3. Koble de to enhetene sammen med kabelen. 4. Utfør følgende på begge enhetene for å angi 3PIN som kabeltype. (1) Gå inn i LINK-modus fra hovedmenyen. (2) Trykk 4(CABL).
12-2-1 Koble enheten til en PC 12-2 Koble enheten til en PC Du kan bruke USB-kabelen som følger med kalkulatoren, til å koble den til en datamaskin og utveksle bilder og andre data. Se brukerdokumentasjonen til FA-124-programmet som leveres med kalkulatoren, for informasjon om fremgangsmåter, hva slags datamaskiner som kan kobles til, og begrensninger i maskinvaren. Enkelte typer data kan muligens ikke utveksles med en personlig datamaskin. u Koble enheten til en PC 1.
12-3-1 Utføre datakommunikasjon 12-3 Utføre datakommunikasjon Gå inn i LINK-modus fra hovedmenyen. Følgende meny for datakommunikasjon vises på skjermen. • {TRAN} ... {viser skjermen for sending av data} • {RECV} ... {viser skjermen for mottak av data} • {CABL} ... {viser skjermbildet for valg av kabeltype} • {WAKE} ... {viser skjermbildet for innstilling av oppvåkning} • {CAPT} ... {viser skjermbildet for innstilling av bildeoverføring} Kommunikasjonsparametrene er faste og har følgende innstillinger.
12-3-2 Utføre datakommunikasjon k Utføre en dataoverføring Koble de to enhetene sammen, og følg deretter følgende fremgangsmåter. Mottakende enhet Trykk 2(RECV) mens hovedmenyen for datakommunikasjon vises, for å stille inn kalkulatoren til å motta data. Kalkulatoren går i standby-modus for datamottak og venter på at data skal komme. Faktisk mottak av data starter så snart data blir sendt fra senderenheten.
12-3-3 Utføre datakommunikasjon Trykk 1(MAIN) eller 2(SMEM) for å vise skjermbildet for å angi metode for valg av data. Når du trykker 1(MAIN) Når du trykker 2(SMEM) • {SEL} ... {velger nye data} • {CRNT} ... {velger automatisk data som er valgt tidligere*1} u Sende valgte dataelementer (Eksempel: Sende brukerdata) Trykk 1(SEL) eller 2(CRNT) for å vise skjermbildet for valg av dataelementer. • {SEL} ... {velger dataelementet som pekeren står på} • {ALL} ... {velger alle data} • {TRAN} ...
12-3-4 Utføre datakommunikasjon uUtføre sending av data Trykk 6(TRAN) når du har valgt dataelementene som skal sendes. En melding vises, der du kan bekrefte at du vil utføre sendingen. • 1(Yes) ... sender data • 6(No) ... går tilbake til skjermbildet for valg av data Trykk 1(Yes) for å sende dataene. • Du kan avbryte en dataoperasjon når som helst ved å trykke A. Det følgende viser hvordan skjermene på sender- og mottakerenhetene ser ut når datakommunikasjonsoperasjonen er fullført.
12-3-5 Utføre datakommunikasjon k Angi kabeltype Bruk følgende fremgangsmåte når du skal angi kabeltype for datakommunikasjon. 1. Trykk 4(CABL) på hovedmenyen for datakommunikasjon. Skjermbildet for valg av kabeltype vises. • {USB} ... {USB-kabel} • {3PIN} ... {3-pin kabel} 2. Trykk 1(USB) eller 2(3PIN) for å velge kabeltype og gå tilbake til hovedmenyen for datakommunikasjon.
12-4-1 Forholdsregler ved datakommunikasjoner 12-4 Forholdsregler ved datakommunikasjoner Følgende typer dataelementer kan sendes.
12-4-2 Forholdsregler ved datakommunikasjoner Dataelement Innhold Overskrivingskontroll*1 Bildeminner CAPT n Data i bildeminner (1 til 20) Nei Innstillinger Nei SETUP SYSTEM Navn på systemtillegg OS og data som deles av programmer (utklippstavle, repetisjonsminne, historie osv.
12-4-3 Forholdsregler ved datakommunikasjoner k Utveksle data med en kalkulator av en annen modell • Dataene for graflinjestil i denne kalkulatoren er ombyttbare med dataene for linjefarge i CFX-9850. • Hvis følgende typer data sendes til en CFX-9850, oppstår det en feil. ✗ Alle List-, G-Mem-, Pict- eller F-Mem-data utover de seks første dataelementene CFX-9850 støtter bare opptil seks List-, G-Mem-, Pict- og F-Mem-datalementer.
12-5-1 Bildeoverføring 12-5 Bildeoverføring k Overføre bilder til en datamaskin Bruk følgende fremgangsmåte til å lagre skjermbilder fra kalkulatoren på en datamaskin. Fremgangsmåten krever at FA-124-programvaren kjører på datamaskinen. 1. Koble kalkulatoren til datamaskinen med USB-kabelen. 2. Trykk 6(CAPT) på kalkulatoren. Skjermbildet for innstilling av bildeoverføring vises. • {Mem} ... {slår av bildeoverføring} • {PC} ... {slår på manuell bildeoverføring} • {OHP} ...
12-5-2 Bildeoverføring k Automatisk bildeoverføring til en OHP-enhet Denne fremgangsmåten sender skjermbildet på kalkulatoren til en OHP-enhet med bestemte mellomrom. 1. Koble kalkulatoren til OHP-enheten med USB-kabelen. 2. Trykk 6(CAPT) på hovedmenyen for datakommunikasjon på kalkulatoren. 3. Trykk 3(OHP). Automatisk bildeoverføring blir slått på, og du kommer tilbake til hovedmenyen for datakommunikasjon. 4. Vis bildet du skal sende. 5. Bildet som vises, blir automatisk sendt til OHP-enheten. 6.
12-6-1 Tilleggsmoduler 12-6 Tilleggsmoduler Funksjonen for tilleggsmoduler lar deg installere programvare som kan kjøpes separat, for å skreddersy kalkulatoren til dine behov. Tilleggsmoduler installeres fra en datamaskin ved hjelp av datakommunikasjon, som beskrevet på side 12-3-1. Følgende typer programvare kan installeres som tilleggsmoduler. u Systemtillegg Når du har installert et program, vises ikonet til programmet i hovedmenyen, og du kan kjøre det på samme måte som et innebygd program.
12-7-1 MEMORY-modus 12-7 MEMORY-modus Denne kalkulatoren har to separate minneområder: et «hovedminne» og et «lagringsminne». Hovedminnet er et arbeidsområde som brukes til å registrere data, utføre beregninger og kjøre programmer. Data i hovedminnet er relativt sikre, men kan bli slettet hvis batteriene blir utladet, eller når du utfører en full tilbakestilling. Lagringsminnet bruker «flash»-minne, så dataene er sikre også når strømforsyningen svikter.
12-7-2 MEMORY-modus k Skjermbilde for minneinformasjon Trykk 1(MAIN) for å vise gjeldende informasjon om bruk av hovedminnet. Trykk 2(SMEM) for å vise gjeldende informasjon om bruk av lagringsminnet. Trykk 3(SD) for å vise gjeldende informasjon om bruk av SD-minnekortet. • Flytt uthevingen med retningstastene f og c, og sjekk hvor mange byte som brukes av hver type data. • Linje 7 viser hvor mange byte som er ledig av det minnet som er valgt (hovedminne, lagringsminne eller SD-kort).
12-7-3 MEMORY-modus Flytt uthevingen til en datagruppe eller mappe, og trykk w for å vise innholdet i datagruppen eller mappen. Trykk J for å gå tilbake til forrige skjermbilde. Når innholdet i en mappe i lagringsminnet eller på SD-kortet vises, viser den øverste linjen på skjermen navnet på mappen. w → ← J Mappenavn (Tom når rotmappen vises.) u Følgende data kan sjekkes.
12-7-4 MEMORY-modus Datanavn Innhold Bildeminner CAPT n (n = 1 til 20) Bildeminne CONICS Innstillingsdata for kjeglesnitt Programgruppe Hvert programnavn Programmer Regneark Hvert regnearknavn Regnearkdata Navnet på hvert systemtillegg Programspesifikke data Funksjonsminner F-MEM n (n = 1 til 20) Funksjonsminne SETUP Innstillinger OS og data som deles av programmer (utklippstavle, repetisjonsminne, historie osv.
12-7-5 MEMORY-modus k Opprette en mappe i lagringsminnet eller på et SD-kort Bruk denne fremgangsmåten når du skal opprette eller endre navn på mapper i lagringsminnet eller på et SD-kort. u Opprette en ny mappe 1. Trykk 4(MK • F) mens dataene i lagringsminnet eller på SD-kortet vises, for å vise skjermbildet for å skrive inn mappenavn. 2. Skriv inn et mappenavn på opptil åtte tegn.
12-7-6 MEMORY-modus u Endre navn på en mappe 1. Velg mappen du skal endre navn på, på informasjonsskjermen for lagringsminnet eller SD-kortet. 2. Trykk 5(RN • F) for å vise skjermbildet for endring av mappenavn. 3. Skriv inn et mappenavn på opptil åtte tegn. • Følgende tegn kan brukes: A til Z, {, }, ’, “, ~, 0 til 9 Hvis du skriver inn et ugyldig tegn, vises meldingen «Invalid Name». • Meldingen «Invalid Name» vises også hvis det angitte navnet brukes av en eksisterende fil.
12-7-7 MEMORY-modus • Du kan velge flere filer hvis du ønsker det. 1(SEL) → • Hvis du velger en gruppe eller mappe, velger du samtidig innholdet i den. Hvis du opphever valget av en gruppe eller mappe, opphever du samtidig valget av innholdet i den. w → • Hvis du velger ett eller flere enkeltelementer i en datagruppe eller mappe, vises den svarte valgpekeren (') ved siden av hvert element, mens en hvit valgpeker (g) vises ved siden av gruppe- eller mappenavnet.
12-7-8 MEMORY-modus k Kopiere data Du kan kopiere data til og fra hovedminnet, lagringsminnet og SD-kortet. u Kopiere fra hovedminnet til lagringsminnet Obs! • Denne fremgangsmåten lagrer de valgte dataene i én fil. Du gir filen et navn, og den blir lagret i lagringsminnet. 1. Velg dataene du skal kopiere, på informasjonsskjermen for hovedminnet. 2. Trykk 2(COPY). • Skjermbildet for å velge data fra lagringsminnet/ SD-kortet vises (kun fx-9860G SD).*1 3.
12-7-9 MEMORY-modus Hvis en *.g1m-kopieres til hovedminnet, blir filens opprinnelige, ikke-g1m-filtype gjenopprettet. En *.g1m-fil som kopieres til et SD-kort, blir kopiert som en *.g1m-fil. Kopiering av en datagruppe (, , , , , , ) gjør at hver fil i gruppen får filtypen .g1m. k Feilkontroller under datakopiering Følgende feilkontroller blir utført under datakopiering.
12-7-10 MEMORY-modus Overskrivingskontrollen blir bare utført for følgende datatyper. Alle andre datatyper kopieres uten at det blir kontrollert om det finnes filer med samme navn. • Programmer • Matriser • Fillister • Grafminner • Minner for dynamiske grafer • Regnearkdata Overskrivingskontrollen blir bare utført for data av samme type. Hvis data av ulike typer har samme navn, blir kopieringen utført likevel. Overskrivingskontrollen gjelder bare målet for kopieringen.
12-7-11 MEMORY-modus k Slette filer Bruk fremgangsmåtene i dette avsnittet til å slette data i hovedminnet, lagringsminnet eller på SD-kortet. u Slette en fil i hovedminnet 1. Trykk 1(MAIN) på åpningsskjermen i MEMORY-modus . • En liste over filene i hovedminnet vises. 2. Velg filene du skal slette. Du kan velge flere filer hvis du ønsker det. 3. Trykk 6(DEL). • Trykk 1(Yes) for å slette filen. • Trykk 6(No) for å avbryte slettingen. u Slette en fil i lagringsminnet 1.
12-7-12 MEMORY-modus k Søke etter en fil Følg denne fremgangsmåten når du skal søke etter en bestemt fil i hovedminnet, lagringsminnet eller på SD-kortet. u Søke etter en fil i hovedminnet *1 ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Søke etter alle filer i hovedminnet med navn som begynner på «R» 1. Trykk 1(MAIN) på åpningsskjermen i MEMORY-modus . • En liste over filene i hovedminnet vises. 2. Trykk 3(SRC). • Skriv inn bokstaven «R» som nøkkelord. • Det første filnavnet som begynner med «R», vises uthevet på skjermen.
12-7-13 MEMORY-modus u Søke etter en fil i lagringsminnet ○ ○ ○ ○ ○ Eksempel Søke etter alle filer i lagringsminnet med navn som begynner på «S» 1. Trykk 2(SMEM) på åpningsskjermen i MEMORY-modus. • En liste over filene i lagringsminnet vises. 2. Trykk 3(SRC). • Skriv inn bokstaven «S» som nøkkelord. • Det første filnavnet som begynner med «S», vises uthevet på skjermen.
12-7-14 MEMORY-modus k Sikkerhetskopiere data i hovedminnet Du kan sikkerhetskopiere alle data i hovedminnet og lagre dem i lagringsminnet eller på SD-kortet. Senere kan du gjenopprette dataene i hovedminnet hvis det blir nødvendig. u Sikkerhetskopiere dataene i hovedminnet 1. Trykk 4(BKUP). på åpningsskjermen i MEMORY-modus. 2. Trykk 1(SAVE). Skjermbildet for valg av lagringssted vises (gjelder kun fx-9860G SD). • b ... lagringsminne • c ... SD-kort 3. Trykk b or c (kun fx-9860G SD).
12-7-15 MEMORY-modus Meldingen «Complete!» vises når sikkerhetskopieringen er fullført. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i trinn 1. Følgende melding vises hvis det allerede er sikkerhetskopidata i lagringsminnet. Trykk 1(Yes) for å sikkerhetskopiere dataene, eller 6(No) for å avbryte sikkerhetskopieringen. Meldingen «Memory Full» vises hvis det ikke er nok ledig lagringsminne til å fullføre sikkerhetskopieringen. u Gjenopprette dataene i hovedminnet fra en sikkerhetskopi 1.
12-7-16 MEMORY-modus 5. Trykk w.*1 • En melding vises der du må bekrefte om du vil eller ikke vil gjenopprette de sikkerhetskopierte dataene. Trykk 1(Yes) for å gjenopprette dataene og slette eventuelle data som finnes i hovedminnet. Trykk 6(No) for å avbryte sikkerhetskopieringen. Meldingen «Complete!» vises når gjenopprettingen er fullført. Trykk J for å gå tilbake til skjermbildet i trinn 1. *1 Meldingen «No Data» vises hvis det ikke er lagret noen sikkerhetskopi i minnet.
12-7-17 MEMORY-modus k Optimalisere lagringsminnet eller SD-minnekortet Lagringsminnet og SD-kortet kan bli fragmentert etter mange lagre- og lasteoperasjoner. Fragmenteringen kan føre til at minneblokker blir utilgjengelige for datalagring. Du bør derfor regelmessig gjennomføre optimalisering av lagringsminnet og SD-kortet, som ordner dataene på nytt og sørger for mer økonomisk minnebruk. u Optimalisere lagringsminnet 1. Trykk 5(OPT) på åpningsskjermen i MEMORYmodus for å optimalisere lagringsminnet. 2.
Kapittel Bruke SD-kort (kun fx-9860G SD) Du kan lagre data fra kalkulatoren på SD-kort. Du kan kopiere data fra hovedminnet og lagringsminnet til og fra et SD-kort. 13-1 Bruke SD-kort 13-2 Formatere SD-kort 13-3 Hensyn å ta ved bruk av SD-kort ® Viktig! • Bruk kun SD-minnekort. Andre typer minnekort kan forårsake funksjoneringsfeil. • Les dokumentasjonen som følger med SD-kortet før du tar det i bruk. • Enkelte typer SD-kort kan senke prosesseringshastigheten.
13-1-1 Bruke SD-kort 13-1 Bruke SD-kort Viktig! • Slå alltid av kalkulatoren før du setter inn eller tar ut et SD-kort. • Merk at kortet må settes inn riktig i kalkulatoren (riktig side opp, riktig ende inn). Forsøk på å tvinge kortet inn i sporet feil vei kan ødelegge kortet og sporet. u Ta ut dummy-kortet • Kalkulatoren kommer fra fabrikken med et dummy-kort satt inn i SD-kortsporet. Før du kan begynne å bruke SD-kortet, må du følge fremgangsmåten «Ta ut SD-kortet» på side 13-1-2 og ta ut dummy-kortet.
13-1-2 Bruke SD-kort u Ta ut SD-kortet 1. Trykk SD-kortet innover og frigjør det. • Det får kortet til å sprette et stykke ut av sporet. 2. Grip SD-kortet med fingrene og trekk det ut av sporet. Viktig! • Ta aldri ut SD-kortet mens data blir overført til det. Det fører ikke bare til at dataene som overføres ikke blir lagret; det kan også ødelegge innholdet på SD-kortet. • Bruk av uforholdsmessig stor kraft når du tar ut SD-kortet, kan ødelegge kortsporet eller kortet.
13-2-1 Formatere SD-kort 13-2 Formatere SD-kort • Bruk fremgangsmåten i «11-4 Tilbakestilling» når du skal formatere SD-kortet.
13-3-1 Hensyn å ta ved bruk av SD-kort 13-3 Hensyn å ta ved bruk av SD-kort • Problemer med SD-kort kan vanligvis løses ved å formatere kortet på nytt. Det er likevel alltid fornuftig å medbringe mer enn ett SD-kort for å unngå problemer med datalagring. • Det anbefales å formatere nye SD-kort før du tar dem i bruk. • Hvis et SD-kort er formatert på en datamaskin eller en annen enhet, kan du bruke det som det er uten å formatere det på nytt.
Appendiks 1 2 3 4 5 6 Tabell over feilmeldinger Inndataområder Spesifikasjoner Tastregister P-knappen (hvis kalkulatoren henger) Strømforsyning 20050301 α
α-1-1 Tabell over feilmeldinger 1 Tabell over feilmeldinger Betydning Melding Tiltak Syntax ERROR • • Ulovlig syntaks Forsøk på å angi en ulovlig kommando • Trykk J for å vise feilen og gjøre nødvendige rettelser. Ma ERROR • Resultatet av beregningen ligger utenfor skjermbildet. Beregningen ligger utenfor verdimengden for en funksjon. Matematisk feil (divisjon med null osv.) Tilstrekkelig nøyaktighet var ikke oppnåelig for Σ-beregningen, differensialberegningen osv.
α-1-2 Tabell over feilmeldinger Melding Memory ERROR Betydning • Tiltak En operasjon eller minnelagringsoperasjon overskrider ledig minnekapasitet. • • • Hold antall minner du bruker innenfor det antallet minner som er angitt. Forenkle dataene du skal lagre for å holde dem innenfor ledig minnekapasitet. Slett data du ikke trenger for å gi plass til nye data. Argument ERROR • Feilaktig angivelse av argument for en kommando som krever et argument. • Rett argumentet.
α-1-3 Tabell over feilmeldinger Melding No Variable Betydning • • Tiltak Ingen variabel angitt i en graffunksjon som brukes til dynamisk tegning av grafer. Ingen variabel i en Solve-likning. • • Angi en variabel for graffunksjonen. Angi en Solve-likning som inneholder en variabel. Com ERROR • Problem med kabeltilkobling eller parameterinnstilling under datakommunikasjon med program. • Sjekk at det ikke er noe galt med kabeltilkoblingen, og at parametrene er korrekt konfigurert.
α-1-4 Tabell over feilmeldinger Melding Betydning Tiltak Invalid Type • En ulovlig datatype er angitt. • Angi gyldige data. Storage Memory Full • Lagringsminnet er fullt. • Slett data du ikke trenger. No Card* • Det er ikke satt inn noe SD-kort i kalkulatoren. • Sett inn et SD-kort. SD Card Full* • SD-kortet er fullt. • Slett data du ikke trenger. Invalid file name or folder name.* • Finner ikke data eller mapper som støttes av denne kalkulatoren på SD-kortet.
α-2-1 Inndataområder 2 Inndataområder Funksjon sin x cos x tan x Inndataområde for løsninger med reelle tall (DEG) |x| < 9 × (109)° (RAD) |x| < 5 × 107πrad (GRA) |x| < 1 × 1010grad sin –1 x cos –1 x |x| < 1 tan –1x |x| < 1 × 10100 sinh x cosh x |x| < 230,9516564 tanh x |x| < 1 × 10 sinh x |x| < 1 × 10100 cosh –1x 1< x < 1 × 10100 tanh –1x |x| < 1 –1 " " " " " " " " " " " " 0 < x < 69 (x er et heltall) " " Resultat < 1 × 10100 n, r (n og r er heltall) 0 < r < n, n < 1 × 1010
α-2-2 Inndataområder Funksjon Inndataområde for løsninger med reelle tall Pol (x, y) x + y < 1 × 10 Rec (r , θ ) 2 2 100 |r| < 1 × 10100 (DEG) |θ | < 9 × (109)° (RAD) |θ | < 5 × 107π rad (GRA) |θ | < 1 × 1010grad °’” |a|, b, c < 1 × 10100 0 < b, c ←⎯ °’” |x| < 1 ×10100 Seksagesimal visning: |x| < 1 × 107 Internesifre 15 siffer Nøyaktighet Merknader Som en tommelfingerregel er nøyaktigheten ±1 i tiende siffer.
α-2-3 Inndataområder Funksjon Binære, oktale, desimale og heksadesimale beregninger Inndataområde Verdiene ligger innenfor følgende områder etter konvertering: DEC: –2147483648 < x < 2147483647 BIN: 1000000000000000 < x < 1111111111111111 (negativ) 0 < x < 111111111111111 (0, positiv) OCT: 20000000000 < x < 37777777777 (negativ) 0 < x < 17777777777 (0, positiv) HEX: 80000000 < x < FFFFFFFF (negativ) 0 < x < 7FFFFFFF (0, positiv) 20050301
α-3-1 Spesifikasjoner 3 Spesifikasjoner Variabler: 28 Regneområde: ±1 × 10–99 til ±9.999999999 × 1099 og 0. Interne operasjoner bruker 15-sifret mantisse. Eksponentielt visningsområde: Norm 1: 10–2 > |x|, |x| > 1010 Norm 2: 10–9 > |x|, |x| > 1010 Programkapasitet: 64000 byte (maks) Kapasitet på lagringsminne: 1.5MB (maks) Strømforsyning: Hovedforsyning: Fire AAA-batterier (LR03 (AM4)) Reserveforsyning: Ett CR2032 litiumbatteri Strømforbruk: 0.
α-3-2 Spesifikasjoner Vekt: fx-9860G SD Cirka 265 g (inklusive batterier) fx-9860G Cirka 260 g (inklusive batterier) Datakommunikasjon 3-pin seriellport Metode: Start-stopp (asynkron), halv dupleks Overføringshastighet (BPS): 115200 bit/sekund (normal) 9600 bit/sekund (når koblet til CFX-9850/fx-7400-serien; send/mottakommandoer) 38400 bit/sekund (send38k/motta38k-kommandoer) <115200 bit/sekund> Paritet: EVEN Bitlengde: 8 bit Stoppbit: Send: 1 bit Motta: 1 bit Inklusive paritet (ingen) 1-bit X ON/X OFF-
α-4-1 Tastregister 4 Tastregister Tast Trace Primærfunksjon Kombinert med ! Velger 1. funksjonsmenyelement. Utfører sporingsoperasjon. Velger 2. funksjonsmenyelement. Utfører zoomoperasjon. Velger 3. funksjonsmenyelement. Viser inndataskjermen for V-Window-parametre. Velger 4. funksjonsmenyelement. Utfører skisseoperasjon. Velger 5. funksjonsmenyelement. Utfører G-Solve-operasjon. 6 Velger 6. funksjonsmenyelement. Bytter visning mellom grafog tekstskjermer.
α-4-2 Tastregister Primærfunksjon Kombinert med ! Flytter pekeren nedover. Ruller skjermen. Bytter til neste funksjon i sporingsmodus. Flytter pekeren mot venstre. Ruller skjermen. Trykk etter w for å vise beregningen fra slutten. Flytter pekeren mot høyre. Ruller skjermen. Trykk etter w for å vise beregningen fra begynnelsen. Ruller ned én skjerm i modiene e • ACT eller RUN • MAT (matematisk innskrivingsmodus).
α-4-3 Tastregister Tast Primærfunksjon CLIP N i PASTE O j INS D OFF Angir tallet 8. Angir tallet 9. e Q f R g { S * Lineær innskrivingsmodus: Bytter mellom innsettingsog overskrivingsmodus. Matematisk innskrivingsmodus: Ved naturlig innskriving settes en funksjon inn i et eksisterende uttrykk. Slår på strømmen. Slår av strømmen. Angir tallet 4. Viser katalogfunksjonslisten. } T / List U b Mat V c W Angir tallet 5. Angir tallet 6. Multiplikasjonsfunksjon. Divisjonsfunksjon.
α-5-1 P-knappen (hvis kalkulatoren henger) 5 P-knappen (hvis kalkulatoren henger) Hvis du trykker på P-knappen, blir kalkulatoren tilbakestilt til standardinnstillingene. P-knapp Advarsel! Utfør aldri denne handlingen med mindre du ønsker å tømme minnet i kalkulatoren helt. Hvis du trenger data som er lagret i minnet, sørg for å skrive dem ned før du trykker på P-knappen.
α-6-1 Strømforsyning 6 Strømforsyning Kalkulatoren drives av fire AAA-batterier (LR03 (AM4) I tillegg bruker den ett CR2032 litiumbatteri som reservestrømforsyning for minnet. Hvis følgende melding vises på skjermen, slå av kalkulatoren umiddelbart og skift batteriene i hovedstrømforsyningen etter instruksjonene. Hvis du forsøker å fortsette å bruke kalkulatoren, slår den seg av automatisk for å beskytte innholdet i minnet. Du får ikke slått den på igjen før du har skiftet batteriene.
α-6-2 Strømforsyning k Skifte batterier Forholdsregler: Feilaktig bruk av batterier kan føre til at de sprekker eller lekker, noe som kan ødelegge kalkulatoren innvendig. Iaktta følgende forholdsregler: • Forsikre deg om at de positive (+) og negative (–) polene på hvert batteri vender i riktig retning. • Bland aldri batterier av ulike typer. • Bland aldri gamle og nye batterier. • La aldri utladede batterier sitte i batterirommene. • Ta ut batteriene hvis du ikke skal bruke kalkulatoren på lang tid.
α-6-3 Strømforsyning 1. Trykk !o(OFF) for å slå av kalkulatoren. Advarsel! • Slå av kalkulatoren før du skifter batteriene. Hvis du skifter batteriene mens kalkulatoren er slått på, blir dataene i minnet slettet. 2. Pass på at du ikke i vanvare trykker på o-tasten, skyv frontdekselet inn på kalkulatoren og snu den rundt. 1 3. Ta av dekselet bak på kalkulatoren ved å dra med fingeren ved punktet som er merket 1. 4. Ta ut de fire gamle batteriene. 5.
α-6-4 Strømforsyning u Skifte reservebatteriet • Før du skifte reservebatteriet, må du sjekke at batteriene til hovedstrømforsyningen ikke er utladet. • Ta aldri ut batteriene til hovedstrømforsyningen og reservebatteriet samtidig. • Sørg for å skifte reservebatteriet minst hvert femte år, uansett hvor mye du har brukt kalkulatoren. Hvis du ikke gjør det, kan dataene i minnet bli slettet. 1. Trykk !o(OFF) for å slå av kalkulatoren. Advarsel! • Husk å slå av kalkulatoren før du skifter batteriet.
α-6-5 Strømforsyning 6. Tørk overflaten på det nye batteriet med en myk, tørr klut. Sett batteriet inn i kalkulatoren slik at den positive (+) enden vender opp. 7. Sett det lille dekselet på plass over reservebatterirommet og fest det med skruen. Til slutt setter du batteridekselet på igjen. 8. Snu kalkulatoren slik at forsiden vender opp, og trekk av frontdekselet. Trykk deretter o for å slå på¨strømmen.
CASIO COMPUTER CO., LTD. 6-2, Hon-machi 1-chome Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan One or more of the following patents may be used in the product. U.S.Pats.
