Operating Instructions and Installation Instructions

16
Det tas forbehold om endringer p.g.a. tekniske forbedringer.
ildstedet og skorsteinen slik at det kan oppstå
sottbrann:
Behandlet tre, f.eks. rivningsvirke, malt virke,
impregnert tre, kryssfiner, rekved og sponplater.
Plastikk, papiravfall og husholdningsavfall.
Ved
Bruk helst hard løvved som eik, bøk, bjørk og
frukttrær. Slik ved brenner langsomt og med rolige
flammer. Bartrær har høyere innhold av sevje,
brenner raskere og gir mer gnister.
Bruk tørr ved med et vanninnhold på maks. 20 %.
Det betyr at veden må ha tørket i minst 2 år.
Sag veden i passende lengder og kløyv veden
mens den er fersk. Fersk ved er lettere å kløyve og
tørker bedre. Veden skal lagres under et tak slik at
vinden får fritt spill.
Ikke bruk rå ved. Rå ved gir ikke varme fordi all
energien brukes til fordamping av vannet. Det gir
mye røyk og sotbelegg på ildstedets dør og i
skorsteinen. Vanndampen som kondenserer i
ildstedet kan lekke ut gjennom sprekker slik at det
oppstår svarte flekker på gulvet. Vanndampen kan
også kondensere i skorsteinen slik at det dannes
kreosot. Kreosot er meget brennbart og kan føre til
pipebrann.
Opptenning
Du kan kontrollere om det er tilstrekkelig trekk i
skorsteinen ved å tenne på litt sammenkrøllet
avispapir over hvelvplaten. Når skorsteinen er kald er
det ofte for dårlig trekk i skorsteinen slik at det
kommer røyk inn i rommet. Ved opptenning som
beskrevet nedenfor unngår du dette problemet.
1. Legg to lag med middels stor ved i kryss over
hverandre.
2. På toppen av veden legges to lag med
opptenningsved i kryss over hverandre.
3. Legg en opptenningsbrikett i det underste laget
opptenningsved og tenn på opptenningsbriketten
iht. anvisningen på emballasjen.
4. Lukk ildstedets dør og åpne ildstedets primære
luftregulator og sekundære luftregulator; se neste
figur.
5. La opptenningsbålet brenne godt til det oppstår et
glødende lag med trekull. Deretter kan du legge i
neste påfylling og regulere ildstedet; se avsnittet
"Fyring med ved".
09-20021-018
CBA
C: